Henriette Happyface

Polakker på soverommet

2011-05-01T15:53:00.000+02:00

I Påskeferien var det godt å komme hjem. Våren hadde nådd hele veien til Bergen, hele dyrehagen hadde dratt på hytten, og jeg hadde noen dager hjemme for meg selv før jeg skulle opp og besøke de. Det betyr bare èn ting for meg - nakentid. Da kan jeg gå naken rundt i huset uten å bekymre meg for at noen ser rart på meg, eller føler seg utilpass. Jeg kan sove, spise frokost, støvsuge, gå tur med hunden og danse naken. Til nød i trusa. Trodde jeg. Det var en nydelig morgen, så jeg sto opp - like naken som den dagen jeg ble født - og dro opp gardinene på rommet for å møte en polakk i et klatrestativ rett utenfor vinduet mitt. LITT forvarsel kunne jo vært greit. Jeg bare falt ned på gulvet som en ninja som snek seg rundt på fiendens terretorie, og krøp vekk fra vinduets synsvinkel og kikket diskrè ut for å se om han så meg. Dersom han gjorde det var han veldig flink til å late som ingenting, og jeg regnet med han hadde falt bakover, ned to etasjer og dødd av synet av meg dersom han kikket inn, så jeg håpet på det beste. Vel plassert utenfor synet hans dro jeg ned igjen gardinene og tok på meg burka. I mitt eget hjem.

Der sto han, sniktitteren. De hadde til og med gitt fullstendig blaffen i at vinduet mitt var åpent mens de jobbet der, sånn at all driten kom på innsiden av vindiuet mitt. Makan til frekkhet.

Så jeg måtte gå med burka i mitt eget nakenhus, fordi det var innvandrere utenfor. Jeg håpet bare på at de ikke skulle vandre inn i huset. Typisk innvandrere.

Deretter var det bare å lukke alle gardiner og søke dekning. Heldigvis er jeg Norgesmester i gjemsel.

Har du polakker utenfor vinduet ditt?

(Alle bloggere, dvs den ene jeg har kikket på, skriver relevante spørsmål til innlegget på slutten for å få flere kommentarer. Jeg tenker å prøve det samme.)

Mennesker som har tapt i livet.

2011-04-30T12:40:00.001+02:00

Det er enkelte mennesker som har forstått livet, og kommer vinnende ut av det. Kate gifter seg med en prins og får drømmebryllup som blir vist på tv flere uker før det faktisk er gjennomført. Hun leder ganske greit. Så har du de som taper. Patrick, eller Chunky Nancy er en av de. På vei fra Bømlo, Norges nyblekede anus, mot Stavanger synes han at han så et skilt andre veien det sto Stavanger på. Etter mye overtalelser og med ekstremt lite diesel hører jeg etter og snur. Rett etter at jeg har oppdaget nøyaktig hvor mye CN har tapt i livet, er jeg på vei tilbake gjennom den 8 km lange undervannstunnellen, som er 80 kroner i bompenger og uten noen bensinstasjon på mils avstand på anussiden av tunnellen. Og totalt feil vei. Så vi må tilbake, og har i løpet av 15 minutter kjørt 24 km i samme tunnellen. At vi ikke måtte dytte bilen inn på bensinstasjonen et stykke ut i riktig retning er et mirakel, og et bevis på at jeg har vunnet. Her er en liten liste over andre mennesker som man trygt kan si har tapt i livet.

De som klatrer i volleyballnettet.

De som går med crocs. De som går med to par - game over.

Stylisten til Mette Marit.

Handikap-porno industrien.

De som stjeler telefonen din, tar bilde og endrer bakgrunnsbilde.

Fattige barn som ikke har råd til mat.

Torstein.

De som lager anorektiske pepperkaker og lager slankepress i julen.

De som ikke har råd til bussen.

De som misforstår bruken av klesplagg.

De som ikke har råd til do.

De som bruker trillekoffert i snøen når vi må gå langt.

De som vil være Hannah Montana & co.

De som selger seg selv som banan og ku.

Syke barnehagetanter som setter verpesyke tanker i hodet på barn. Er det rart TV Norge kan selge programmet "Unge Mødre"?

De som ikke kan prise varene riktig, og ikke vil selge deg de for den merkede prisen etterpå.

Så har jeg en liste over de som har vunnet:

Hei.

Lørdagsseminar

2011-04-09T19:44:00.001+02:00

På Solborg barnehage/gamlehjem har vi lørdagsskole, eller lørdagsseminar som de pakker det så fint inn med. Tror de prøver å få det til å høres kjekt ut, men helt seriøst, om du kikket inn i almanakken din for å finne ut hvordan ukene fremover så ut, og du så at HVER lørdag utenom feriene har du meldt deg på et obligatorisk seminar som du får fravær i livet for om du ikke stiller på, så hadde du blitt rimelig deprimert. Men for å være den positive solskinnshistorien som jeg alltid er, så skal jeg si at det er som regel ganske kjekt og interressant. Utenom når de tror at vi faktisk er en barnehage. I dag gikk vi en koselig tur fra Borestranden til en eller annen strand lengre nord eller sør. Noe som er en fin måte å starte dagen friskt på (sett at man ikke legger seg til å sove når man kommer hjem igjen så klart). Da vi ankom den andre stranden skulle vi ha sandslåttkonkurranse, og da merker jeg at jeg gleder meg litt til å begynne med noe annet. Den "Jo, nå SKAL vi gjøre som jeg sier, og vi SKAL ha det gøy-beskjeden" er jeg noe lei av.

Jeg er faktisk ganske opp og ned med gledene rundt å ha bil her også. For all del, det er jo konge å komme seg dit man vil, når man vil, og jeg hadde nok ikke valgt å være uten uansett, men noen ganger suger det. Et eksempel på det er når du får telefonen, mens du sitter i bussen på vei til Borestranden, så det er for sent på alle måter: "Hei, vil du være med å surfe i dag?" Det er jo pent pakket inn "Hei, kan du kjøre oss til stranden?". Når det kommer rett frem fra den andre enden at "Vi bare ble så desperate etter en bil at vi måtte spørre om du ville være med", så blir jeg rimelig forbanna. Hvis noen anser seg som gode nok venner til å få låne bilen min, så kan de for faen tenke seg om på hvorvidt de anser meg som god nok venn for dem til å invitere meg med. Batmobilen er ikke en jævla partybuss som du kan leie for noen timer og levere tilbake, det er Batmobilen tross alt. Venner suger, de er en egoistisk gjeng med selvtilbedere hele gjengen.

På sånne dager savner jeg bekymringsløse California. Det var awesomesauce fra man våknet til man våknet igjen.

Hilsen solskinnshistorien Happyface

Poke

2011-04-07T11:26:00.003+02:00

Poke most commonly refers to the action of tapping and/or softly jabbing an object or person using a finger, stick, or similar object etc.

På dager med lite å gjøre på er det kjekt å poke synes jeg. Det gir livet mitt mening å kunne gi et knippe utvalgte venner en virituell dult i skulderen. Men så regnet jeg på det, og hvis jeg skulle poke alle "vennene" mine på Facebook hver dag, ville det tatt 25 minutter av dagen min (sett at det tar ca 2 sekunder å poke hver av de med to klikk). Jeg ville bruk 9 125 minutter i året, som tilsvarer ca 152 timer, eller 6,3 dager om du vil. Hvis jeg hadde gjort dette hver dag hvert år til jeg ble 80 (sett at antall Facebookvenner var stabilt), ville jeg brukt 378 dager av livet mitt på å poke. Og tanken på å ligge på dødsleiet og tenke gjennom hva jeg har benyttet livet mitt til, og måtte leve med at et helt år av det gikk med på å poke, ble bare litt for trist for min del. Så jeg lot være å dra det lengre.

Poking blir også sett på som Facebook-flørting. "Enough with the poking, let's just have sex already" heter en lengre artikkel jeg leste, som inneholdt årsaker til at poking var flørting, og det var å gi falske forhåpninger å poke noen du ikke ville ha sex med. Eller å poke noen du aldri hadde pratet med var ekkelt og stalker-like. Men hvis flørting skal utdateres med å trykke på en knapp på pc-skjermen, så legger jeg opp. At folk velger å finne sitt livs kjærlighet på sukker.no er helt i orden for meg, men jeg ser ikke for meg at særlig mange jenter blir sjarmert ut av trusa av en notification på Facebook.

Tilbake til serie-pokingen min. Hadde jeg jobbet i stedet for å poke, hadde jeg på samme tid greid å tjene 4,7 millioner kroner med en timelønn på skarve 130 kroner. Jeg hadde altså tapt 4,7 millioner kroner på å bruke 25 minutter av dagen min i 60 år på å poke. Tenk på det neste gang det klør i pokeknappen. Eller på at du kanskje har skrevet under på en godt dekorert kontrakt på å ha sex med vedkommende, uten å vite det selv en gang.

updates og stor konkurranse med FET premie

2011-04-07T00:40:00.000+02:00

Jeg har vært i London noen dager, og bruker det som unnskyldning denne gangen, for ikke å ha skrevet altså. Eller, London var jo å ta litt hardt i, men jeg har vært i Crawley. Londons beste vestkant. På ein måda. Der ble Hans Andrè Europamester i karate, Gutta boys fikk 3 i Teamkumite (shabibabu-shibedibadiba for de fleste), vi feiret, og jeg ble kjørt hjem i handlevogn. Det anbefales på det varmeste. Kjapt, morsomt, og mye mye billigere enn limo.

I natt ringte brannalarmen, og den er så infernalsk (jeg tester nye kraftuttrykk) høy, at det gjør vondt i sjelen å bli vekket av den. På med morgenkåpen, samle de viktigste eiendelene (planten vår, rettetangen og mobilen), og rett ut i regnet. Det har seg nemlig sånn at der eksisterer så hjernedøde tomskaller av noen sædceller der ute, som greier å rekke frem til egget først for å produsere så tilbakestående menneskeskapninger som glemmer at de har satt på ovnen. Klokken halv to på natten. Hadde ikke forundret meg om tørketrommelen var opptatt, så vedkommende tenkte å bruke ovnen som alternativ. Jeg kjenner en hovedrolle i Napolion Dynamite som er mer intelligent enn som så.

Dette medførte naturligvis at jeg ble så syk at jeg forsov meg og ikke våknet før halv 12. Etter noen minutter med teori, som var resten av skoledagen, bestemte jeg meg for å være effektiv. Da fikk jeg før middag skrevet ferdig reportasjen fra EM, betalt for nøkkelen jeg mistet for 4 år siden, betalt Silje penger som jeg skyldte for en liten mengde tid siden, vasket klær, ordnet med Landslagskontrakten og kjørt på politistasjonen for å få midlertidig førerkort. Jeg greide jo å miste kortholderen på Haugastøl, så det var gjerne på tide. Ikke at jeg har tenkt tanken på å kjøre bil i mellomtiden altså. Hvem som ikke vil ansette verdensmesteren i effektivitet kan ikke jeg forstå!

Ellers har jeg fått tatt bildet mitt til "fjesboken", som er en fysisk bok. Det er masse ark som er festet sammen i en perm. Sykt merkelig disse moderne oppfinnelsene, men det var sånn de skulle ha det visst. Der skal alle ha et bilde av seg selv på et eller annet vis.

Det sto mellom dette:

Og dette:

Den som greier å gjette riktig på hvilket jeg valgte er med i trekningen av en singel i posten.

Hvordan forberede seg til NM, leksjon 1.

2011-03-25T23:27:00.002+01:00

I helgen er det NM i pysjamasparty, og jeg er i den anledning i Bergen (hurra). Men når man skal delta i NM, så kan man jo naturligvis ikke bare kjøpe seg en pysjamas og et svart belte og hoppe inn på matten, det krever forberedelser lang tid i forveien. Man må trene jevnt, trutt og effektivt og få i seg rett drivstoff. Man må få og gi bank i årevis, ofre blod, svette og tårer. De siste 5 ukene før mesterskapet er naturligvis kritiske, og effektiviteten bør økes enda mer. Alt skal finpusses, forbedres og effektiviseres. Den store dagen skal du ha følelsen av at du aldri har vært bedre eller i bedre form, og du skal nesten dø av protein-overdose fra den sunne maten du har spist. Dessverre foregikk 3 av disse ukene i USA for min del. Proteiner i USA betyr sukker. Og det ble få timer i pysjen gitt. Den neste uken fikk jeg èn time på trening, ellers lå jeg i sengen i morgenkåpen og synes synd på meg selv, for jeg hadde noe jeg er sikker på er en eller annen livstruende sykdom. Først siste uken fikk jeg pysjamasen i gir. Så jeg valgte en litt mindre tidskrevende forberedelse, den er som følger:

Solarium
Hårfarge
Ansiktsmaske
Hårkur
Nybarberte legger
Ansiktsmaske for føttene
Neglelakk

Så om jeg ikke er i mitt livs beste form, så ser jeg i det minste bra ut. Så bra som det blir hvertfall. Så nå er jeg RÅKLAR for NM! YES.

Skal banke alle. Lett.

Paradise Hotel

2011-03-25T01:43:00.000+01:00

"Herlighet, Paradise er et skikkelig møkkaprogram, alle som ser på det har virkelig for lite å fordele tiden sin på, djeees. Det burde faktisk blitt sendt på Discovery Channel, men de er vel redd for at de skal se litt mindre intelligent ut ved siden av apene. Har aldri, og skal aldri se en eneste episode av det crappet".

Allerede før jeg skjønte konseptet var jeg naturligvis ikke sjenert for å ha og dele sterke meninger om det. Det tok bare en uke av våren der jeg var syk og faktisk hadde for lite å fordele tiden min på, før jeg var hekta. Det er faktisk imponerende hvordan de greier å finne frem til så mange inkompetente personligheter. For det er jo ikke vanskelig å dra i gang dramaet når det ikke skal mer til enn en konflikt som Amerikas tidligere president kunne løst på en fredligere måte for å få action. Til og med Hotel Cæsar greier ikke å fremstille drama på samme måte, selv om de kan få karakterene til å si og gjøre akkurat som de vil. Ikke at jeg noen gang har fulgt med på Hotel Cæsar da, det er jo råttent herfra til Pluto som ikke eksisterer en gang. Det morsomste er når deltakerne får spørsmål om deres meninger om diverse. Du kan faktisk se at øynene blir blanke, og høre skruene tikke rundt inne i hodene deres, og av og til er jeg litt redd for at hodene deres skal eksplodere fra overbelastning på stedet. Så klart unnlater dette dersom spørsmålet angår sex, alkohol eller det motsatte kjønn, der de til gjengjeld har ekstremt sterke meninger.

Det som topper heile dridn er når de får spørsmålet: "Hvorfor har du meldt deg på Paradise Hotel?". Til nå har jeg hørt ett ærlig svar; 15 minutes of fame. De resterende har svart at det er for å få en fet opplevelse. Men herregud da, der finnes jo tross alt måter å oppleve det de gjør uten at hele landet vet at du tørrpuler på fremmede i fylla og har sett deg spy og nakenbade i spyet etterpå. Charterferie kalles det. Men jeg takker de som gir meg det lille ekstra i hverdagen hver mandag til torsdag ved å oppføre seg som hjernedøde døgnfluer på tv, og er veldig glad for at de ikke dro på tivoli for en fet opplevelse i stedet for.

alle bloggeres motsetning.

2011-03-23T01:22:00.000+01:00

Jeg er nok alle bloggeres motsetning. Vanligvis virker det nemlig som om bloggere lett får skrivesperre, og trenger at det skjer noe for at de skal ha noe spennende å blogge om. Korrektur: Vanligvis virker det som om bloggere er hjernedøde fjortisdotter som har energi, tid og penger til å kle seg som superstjerner, og innen de blir 20 har greid å bli superbloggere (hvilken sjanse som er på linje med at akkurat den sædcellen du heier på skal nå egget først), og kan dermed leve på det og skrive om absolutt RUBBISH helt til de blir for gamle (21). Uansett, poenget mitt er at jeg er stikk motsatt. Jo mer spennende som skjer, jo mindre blogger jeg. Kanskje det gjør meg til årets kjipeste blogger, som bare gidder å skrive når jeg ikke har bedre ting å ta meg til, men so be it. Jeg har ikke det største behovet for å ramse opp tingene jeg gjør, med mindre jeg kan ha det morsomt på andres bekostning i den sammenheng. Men jeg skal gjøre et lite forsøk.

USA var fett. PTP (pudder til puppene). Utah Jazz basketkamp var fett. De var alvorlig høye. California var fett. Jeg brukte alvorlig mye penger. Universal Studios og Walk Of Shame var fett. Jeg og et par andre idioter flashet BH i Mummy-Berg-Og-Dal-Banen, og fikk kjeft og sensur på bildet. Det var dødsfett.

Vinterferien var fet. Haugastøl og Geilo var fett. Kiting er en møkkasport, men det er et HELT eget innlegg.

Fordi vi er awesome.

Fordi vi er mer enn bare awesome.

Fordi vi trenger et nytt ord for awesome for å beskrive det.

Fordi vi sprenger alle grenser.

Bruce Lee Wee Wee.

Har du sett, der fikk jeg jammen meg med noen bilder og gitt. Forhåpentligvis kommer det flere tider jeg har så lite å gjøre på at det eneste andre alternativet til å skrive er å putte Zalo i øyet.

Party in the U.S.A - PART UNO!

2011-02-16T16:53:00.000+01:00

Sitter for augonblinken på sengen og nørder med Hanna mens Margrete og Vadsø pynter seg (det trengs). Reisen var überdigg, det er vilt hva slags humørstadier en går gjennom på 20 timer med fly og flyplasser. I går shoppet vi Salt Lake tom for klær. Jeg brukte (sløste) en tusing på Utah Jazz og Lakers effekter.

Det er et rimelig stygt bilde, da jeg var mye mer opptatt av å hoppe i sengen enn å bli tatt bilde av. Men i virkeligheten ser jeg over gjennomsnittet råstilig ut. Gleder meg til å flytte inn i blandt annet dette antrekket.

Noe trist som skjedde i går var at buksen min spjæla. Jeg satte meg på huk i prøverommet og RITSJ. Jeg lette over hele jævla buksen, ikke ETT sted sto det at det var ugreit å sitte på huk i den. Så jeg måtte desverre på ab & fitch og kjøpe ny. Fryktelig trist det der. I dag skulle vi egentlig ha første dag i trekket, men på grunn av stiv puling drar vi på outlet istedet. I kveld er det duket for Utah Jazz Superbowlbasketgameftwlollol. Gleder meg helt sykt, jeg er så basketfan at det ryker av meg. Litt flaut var det at mannen i butikken spurte om jeg likte Williams (iom at jeg har skjorten hans), og jeg sårt måtte innrømme at jeg egentlig ikke vet hvem det er. Men det viste seg å være en av stjernene, så jeg er nøgd.

Hipstamatic in U.S.A

Jeg måtte hive på den nye buksen umiddelbart, så jeg sendte Nina Maskina for å betale. Men hun er ikke så Maskina når det kommer til å være kjapp i kassen, så jeg hadde litt tid å drepe. Shopping derimot, det er hun Maskina på, hun brukte nesten null $, og greide å hamstre med seg enorme mengder klær uansett. Go Nina. Ja, Walady Gaga brillene er nye.

Hanna har bosatt seg som pølsegründer i statene, så henne ser vi snart ikke noe mer av.

Nå skal jeg ut og leke i gangen på hotellet. USA er yes bæst!

Utblåsninger

2011-02-11T10:15:00.000+01:00

Det å gå og irritere seg over noe eller noen, er som å gå på ski, og halvveis få verdens største gnagsår. Det blir bare verre og verre, og mer og mer irriterende, selv om det ikke var SÅ plagsomt i begynnelsen. Og hvis du aldri stikker hull på vannblemmen, så vannet kan sile ut, og du kan sette på gnagsårplaster, så tar det lang tid før irritasjonen forsvinner. Og hvis du bare går rundt og klager til alle andre om gnagsåret, så ikke bare forsetter det å være der, men du irriterer vettet av alle andre og.

Jeg er alvorlig fornøyd med egen metafor.

Jenter er kretsmestre i å få sånne gnagsår. Problemet vårt er at når noen gjør noe, eller sier noe, så føler vi (eller mange av oss - der finnes sikkert superkvinner der ute. Transvesitter og lesbiske og sånn) en stor trang til å fortelle andre enn den personen som har gjort eller sagt noe, hva som er galt. Det eneste som skjer da, er at jo mer vi snakker om det, jo mer irriterer det oss. Den vi irriterer oss over blir bare oversett, og sett surt på, sånn at begge blir irritert på hverandre, og resultatet over noe som i utgangspunktet var NADA kan bli atombombeish katastrofalt. Jeg har vært på begge sider flere ganger, og det irriterer meg like mye hver gang. Her forleden var den andre personen flink nok til å trosse sin egen stolthet, som er på størrelse med hodepynten til Mette Marit, og tok tak i situasjonen. Det endte med at begge skrek og kjeftet en hel haug (på en meget saklig og voksen måte så klart), og begge synspunkt kom frem. For det er så ufattelig lett å glemme at der finnes en annen side av saken enn sin egen. Vannblemmen eksploderte. Deretter ble vi enige om at begge var to grelle idioter, og satte på plasteret. Idiotskapen ble lagt bak oss, og vi holdt hender mens vi hinkehoppet over en grønn eng med Sound of Music i bakgrunnen og en piknikkurv i hånden. Alternativet kunne vært enormt mye kjipere, da jeg, og flere jeg kjenner, har totalt mistet kontakten med noen som sto meg veldig nærme en gang, bare på grunn av en bagatell. Når man er sint der og da, så tenker man at det er like greit, men når sinnet svinner, så er det faktisk bare ikke verdt det.

Hvis noen irriterer deg, så se for helvete å fortelle de det, i stedet for å rable ut med det til randoms som er ute etter en klype sladder.

Da kan man slutte å deppe.

Og bli lykkelig igjen.

Og så slipper man å få bekyrmingsrynker.

vintertur

2011-02-03T23:11:00.001+01:00

For å ønske velkommen til dette innlegget om årets vintertur i Sirdalen, poster jeg et bilde av vår kjære Gruppe 1. Gruppens (og hele turens) maskot, Haldor, er et naturlig midtpunkt.

Etter at jeg omsider (4 minutter) hadde pakket ferdig min beskjedne sekk, følte jeg meg sykt klar for de neste dagers utfordringer. Med det mener jeg den turen som skulle gå som planlagt, uten om og men, med de 4 timene jeg hadde belaget meg på å gå den dagen. Det som kom som en liten overraskelse var tåken. Hvis du kaller deg kristen, så mener du at alle Guds skaperverk er her av en mening, og hvis du kan komme med en god mening bak tåken, så skal jeg fader meg la meg omvendes her og nå. Møkkaoppfinnelse. Vi gikk så klart i ring i to timer, og som om den første bakken fra helvete ikke var tung nok første gangen, så tok vi den like greit på nytt en gang nummer to. De 4 timene ble til 6.

Thea og Henriette, lykkelig uvitende om de kommende 6 timene i villede.

Da vi endelig kom frem til et perfekt sted å sette opp teltet (det punktet på turen med desidert mest vind og minst le), var jeg ganske fornøyd. Riktignok er jeg sikker på at de har feilmerket firemannsteltet, da det må ha vært et tomannstelt, men det ble jo riktig så intimt og varmt, så det var ikke så dumt igrunn.

Kristin fikk på seg reinsdyrskoene sine, jeg fikk rote så mye jeg ville i ytterteltet, og fikk real turmat ala Spaghetti Bolognese, så alle var lykkelige. Selvfølgelig blåste det som et uvær (bokstavelig talt) hele natten, og jeg var hele tiden sikker på at jeg hørte fotsporene til han i Fritt Vilt utenfor hver gang jeg hørte etter, men det var en ikke så verst natt.

Men for en morgen å våkne til! Solen tittet frem bak fjellet, blåfargen skimtet gjennom skydekket, gradestokken var minus perfekt...jeg har ikke følt meg så norsk siden jeg gikk i 17-mai toget med russebukse.

Så fornøyd i dunjakken min. Jeg smilte hele veien frem til hytten. Nei, den følelsen kan ikke beskrives med noe annet!

Tross i at tærene var blitt varme, og jeg begynte å få følelsen tilbake i fingrene var hytten i det nære et kjært syn, og siden jeg hadde utsatt frokosten til foran peisen varmet det ekstra godt å se den. Det var bare en nedoverbakke og en flate som skilte oss og varmen. Det var med skrekkblandet fryd vi satte farten utfor den bratte bakken.

Fryd fra min side...

litt mer skrekk hos Kristin.

LOL på ansiktet til Fritt Vilt Mannen!

Her demonstrerer Lars så fint fjellvettregel nummer 76. Det er aldri for sent å grave seg ned i tide. Det er forøvrig også anbefalt at det er bedre å snu tidlig enn aldri, ligge med erfarne fjellfolk og ha med kvikk lunsj. Resten lærer jeg til neste gang.

Jeg har storkost meg så mye med fantastiske mennesker i fantastiske omgivelser, at jeg ikke har noe særlig å være sarkastisk på. Kanskje det bor en aldri så liten Lars Monsen i meg? At han ikke er redd for øksemordere på hytter eller Fritt Vilt Mannen utenfor teltet der han sover alene, når jeg ikke tør å gå alene til utedoen en gang er en bagatell.

Etter en lengre dusj ble turen avsluttet verdig med et fantastisk tacomåltid på skolekjøkkenet.

Takk for turen :-)

også skitur da

2011-02-01T00:05:00.002+01:00

Akkurat idét jeg ble venner med lærerne igjen (selv om jeg tviler på at de visste vi var uvenner), kristenbarna fra Impsvulst forlot området, og livet så ut til å svinge mot lysere tider, skal vi på skitur. Ikke bare én dag, men tre. Og ikke bare sove i hytte, men også i telt. Og ikke bare alene, men vi er tvunget til å leke med UiS-barna. Så nå som jeg akkurat har greid å vende meg til de menneskene i klassen, så må jeg late som jeg liker en hel gjeng til. Dette innebærer så klart også at vi må bære tunge drittsekker (tog du an), og verst av alt; vi må pakke de selv. De gangene jeg pakker, så innebærer det som regel å stå å stirre tomt inn i klesskapet - litt på samme måte som jeg gjør i kjøleskapet når jeg ikke egentlig er sulten - strekke armene frem, og trekke tre bukser, fire gensre og ti topper for mye, og ikkeno undertøy. Deretter to flere par med sko enn antall dager jeg skal være vekke, og all sminke/dilldall jeg finner på badet. Ferdig. Desverre passer det seg ikke sånn når sekken er 60 liter, og det er ryggen min som må slite. Møkkatur. Best for Uis freakshowsene at de har jäger med. I tillegg så glemte jeg jo så klart småvesentlige ingredienser for skitur hjemme, så jeg måtte sløse penger på feller, gamasjer og skismørning. Hvor artig jeg synes det var? Omtrent like artig som å feste to statoilburgere mellom skinkene og springe naken gjennom en løvepark.

Det er jo klart at jeg må pynte meg for snøen, så nå har roomie Ingvild stripet håret mitt enda lysere, sånn at jeg er penest på fjellet.

Pickaboo.

Ikke ønsk meg god tur, for det hjelper ikke uansett.

Helt til slutt vil jeg anbefale deg og ta turen innom Espen sitt (nye) bloggprosjekt; bartebloggen. Konseptet er mitt, med et daglig bilde av barten som skal gro på hans overleppe. Espen er over gjennomsnittet ok til medmenneske å være.

les blog d'mustache

I've got nothing against God. It's his damn fanclub I can't stand.

2011-01-30T02:37:00.001+01:00

Nå har jeg ikke blogget på evigheter, og jeg føler meg helt tom inni meg. Det er som om livet mitt har mistet en vesentlig ingrediens, og jeg ikke har visst hvordan jeg skal fungere uten. Eller så har jeg bare glemt det fordi jeg har hatt bedre ting å gjøre på.....som å se snart tre rake sesonger med Grey's Anatomy! Jeg ante ikke hva folk snakket om da de var hektet på dette for snart 80 år siden. Jeg tenkte for det meste "DØØØØHHH GIBBL GIBBL GURGLE SIKLE MEEEEHHHUUUUEEELLL". En døll sykehusserie der alle roter seg bort i alle og mennesker overlever på mirakuløst vis fordi legene utvikler overnaturlige krefter mellom all sexen de får. Hvem visste at et sånt konsept kunne være SÅ fetchy? Jeg er så evig takknemlig for at jeg er singel, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ha lyst til å sitte å se episode etter episode, for så å bli skuffet fordi de på sykehuset har enormt mye mer spennende forhold enn vi har. Ja, altså, hvis en frøken er midt i en episode når en herre prøver seg, og får avslag, og årsaken er hva som helst, så er det ikke den virkelige årsaken. Den virkelige årsaken er at hun virkelig vil se ferdig den episoden. Og hvis du blir nedvalgt for en episode hun kan trykke på pause i og se ferdig dagen etter, ja, så er det ikke all that great. Sorry to break the news for alle dere som tror på at kvinner kan ha mensen annenhver uke, og at migrene kan komme og gå som pickaboo i en eske.

I dag har det vært "Impuls" på skolens område og omegn. Jeg skal ikke late som jeg kan forklare hva det egentlig er, men jeg kan fortelle hva det innebærer gjennom mine øyne. Det første som møtte meg var gladkristne mennesker. Mange av de, og tidlig på morgenen. De ville (med høy, skjærende, overhyggelig og nærmest syngende stemme) vite hvor gymsalen var. Så jeg ga de direksjonene til svømmehallen, og håpet på de tok det som et tegn på at de skulle prøve å gå på vannet, og druknet i vannet og bæsjen til de som har bæsjet i bassenget (true story). Jeg er nå ubeskrivelig glad for at jeg har vært for slapp til å dra meg opp i det vannet enda. Så hang det megastore plakater på inngangsdøren til bygget mitt. BØNNEMØTE I AMFIET. Wohooo. Innenfor sto det en liten gjeng med forvirrede små mennesker med regulering og alt for mye entusiasme til å lete etter bønnemøte og til at klokken var sovetid. Det jeg derimot var takknemlig for, var at til min store overraskelse var det ingen av de som hoppet på meg, overfalte meg og ville vite om, og deretter endre mitt forhold til Gud. Det har skjedd mer enn én gang i mine 6 år på kristen privatskole for å si det sånn. På kiwi var jeg vitne til det største krakket kristendommen noensinne har hatt. Dagens nøtt: Hva får man hvis man kombinerer verdens to største katastrofer?

Svar: En religionsonepiece.

Jeg har spurt før, og jeg spør igjen; Hva gjør denne vrangforestillingen så mye mer attraktiv enn alle de andre? Det er en tanke og en tro om at noe overnaturlig som ikke på noen måte kan bevises eksisterer, og får en til å endre oppførsel og tankegang rundt denne troen. En dag på Sandviken sykehus, og en finner fler enn dette tilfellet av vrangforestillinger. Men hva er det som gjør at Geir Ronny blir innlagt fordi han tror at usynlige alver prater til han og forteller han hva han skal gjøre, og det innebærer å rane en butikk i ny og ne, og må sitte der resten av livet, mens Tulla Amdulla som tror at usynlige Allah prater til han og forteller han hva han skal gjøre, og det innebærer å sprenge seg selv og femti mennesker i ny og ne, blir hyllet av millioner?

"When one person suffer from a delusion, it's called insanity. When many people suffer from delusion, it's called religion."

en av DE morgenene.

2011-01-18T10:43:00.001+01:00

Noe jeg sårt må innrømme at jeg savner, er å være alene om morgenen. Jeg trenger en times tid på å komme meg fra dyp, bekymringsløs søvn til å være i form til å takle dagens motstander som rampejente. Det får man ikke på folkehøyskole. Her står du opp, 5 minutter senere så POW POW får du realiteten slengt i trynet. Og realiteten og dens deltakere suger som regel.

Det hele begynner med at jeg må sitte på lærerkontoret (igjen) og høre på et ti minutters foredrag som inneholder å snakke rundt grøten for å komme frem til det enkle at jeg kom beruset tilbake til skolen. Det kunne tatt 5 sekunder. "Via en lærer som du var dum nok til å være venn med på Facebook har jeg fått med meg at du prøvde å lure oss og slippe unna med å komme full tilbake, stemmer det?" "Ja." Så enkelt kan det faktisk gjøres, men nei. Her skal vi lage fiktive historier om lærere som treffer på elev, uten å nevne navn, og hva jeg selv ville gjort i en slik situasjon, bare for å dra ut denne ubehagelige, kleine og fra min side lett irriterte og bitre stemningen.

Deretter søker jeg permisjon hos en annen (min) lærer for å reise på landslagssamling i Bergen. "Hvorfor er alle landslagssamlingene i Bergen?" Alle samlingene er ikke i Bergen, men jeg trenger jo ikke søke permisjon om den er 10 minutter unna. Idiot. Da må jeg høre på et intervju av mistenksomme spørsmål angående det. Jeg tilbød meg til og med å komme med signert dokument fra trener hver gang jeg har vært på samling da jeg begynte her, men det var ikke nødvendig, han stolte nå såpass på meg. MUCH.

Jeg føler meg aldri så liten som når lærerne skal irettesette meg. I det ene øyeblikket skal de være kompis, og i det neste snakke til deg som om du er 4 år gammel og har spist opp sjokoladen i skapet. Jeg er ikke vant til sånne omsetninger fra andre mennesker om de så er 12 eller 50 år gamle. Jeg er ikke vant til ikke å bli stolt på, for jeg har ikke gitt noen grunn til at det skal være sånn. Hvordan mener de at vi skal forholde oss til de? Jeg gidder ikke senke guarden og være med på deres "vi er lærer-elev, men kan vel ha et kompisforhold av den grunn" det ene øyeblikket, for ikke å bli stolt på i det neste. Hvis jeg har gjort noe galt, så sier jeg det. Hvis jeg har tenkt til å dra til Bergen for å ha en frihelg, så sier jeg det. Og hvis jeg lyger om det, så har jeg sikkert en jævlig god grunn.

Det er hvertfall veldig tydelig at du må gjerne være kompis med læreren din, han eller hun kan være på ditt nivå i en samtale, og en kan ha et veldig hyggelig forhold til den personen, helt til du må regne med at de stoler på deg. Da er du bare verdens største drittunge, og hadde de hatt muligheten til det, så hadde de ringt foreldrene dine og sladret på deg. Jeg betaler 90 000 kroner for å gå her, så hvis mitt største mål med året var å skulke flest mulig dager for å reise hjem, hadde jeg vært en idiot av dimensjoner. Som om jeg ikke var bitter nok fra før av.

Latterkramper

2011-01-15T12:35:00.001+01:00

Det er ingen rus i hele verden som overgår en kraftig latterkrampe. Når du må legge deg ned og det gjør vondt i de 2,5 magemusklene du har spart opp til sommeren, du må hive etter pusten, og nesten kjenner at urinblæren svikter. Når du vet at det du ligger i fosterstilling og får spasmer av egentlig ikke er morsomt en plass, gjør det hele 10 ganger morsommere, og du bare må slå i bakken med den ene hånden og se ut som en sjimpanse på speed. Latteren går over i et slags forsøk på å le, puste og å tenke på én gang, men ender i en hikstende skrikelyd, og naboene begynner å bli bekymret for hva som foregår. Når du prøver å forklare hva du ler av, og tanken på ordene du forsøker å formulere ikke inneholder et snev av logikk, så det gjør krampene kraftigere, slagene i bakken hyppigere, og sjimpansetendensene tar av. Det er et av de øyeblikkene som gjør livet verdt å leve.

I går kveld var et av de øyeblikkene. Jeg og min venninne gjennom 7 år (høres mer enn det ser ut som - det er jo halve livet mitt), som også er roomien min her på Solborg har hatt noen sånne. Og i går var altså et av de. Vi lå i hver vår seng og funderte over navnet Bjørn Emil. Bare det er jo morsomt i seg selv, men når det dras ut forstår jeg hvorfor resultatet ble som det ble. Nei, jeg gjør ikke det, for når jeg tenker over det er det svært lite morsomt. For å plukke ut et lite utdrag, så kan du jo forestille deg å spørre Bjørn Emil om du kan få leke med søsteren hans, Orangutang Dagny. Personlig synes jeg at dyrearter er for lite brukt i norske navn. Ulv Egil klinger liksom for bra til ikke å bli brukt.

Hvis en god latter forlenger livet, blir dere ikke kvitt meg med det første.

Det skjer faktisk ting på Solborg.

2011-01-14T11:49:00.001+01:00

Det som er så ufattelig kjipt med å gå en linje som adventure er at vi må vise våre sanne jeg hele tiden. Og med det mener jeg så klart at vi må gå uten sminke og se svette og jævlige ut HELE TIDEN. Jeg husker ikke sist jeg tok på mascara utenom lørdagskvelden. Av og til tenker jeg at det hadde vært så ufattelig mye diggere å gå en annen linje, å kunne kle seg i annet enn svette treningstighster og joggesko med håret i et misfoster av en ball på hodet. Sånn som Film og Media for eksempel. De kan bare hive på seg all blingen og brunkremen de måtte ønske, uten at det er i veien når vi skal løpe maraton. Sånn som Mari gjerne kan.

Brunkrem...

og bling.

Men for å oppnå litt ekstra luksus og brunfarge i hverdagen tar vi gjerne turen innom Brun og Blid.

What's cookin' good looking!? Bare se så fin jeg blir liksom.

Dessverre har møkkahuden min misforstått formålet med kunstige strålingspektre totalt, så (selv om det ikke synes så godt på bildet) den driter i å bli brun, og produserer masse små lysebrune flekker i trynet istedetfor. Også kalt fregner. Fregner suger. Det er for rødhårete tapere. Møkkahud.

Når vi har blitt så brune og pene og blide, så regner vi jo med å get lucky, så da var det rett på butikken for å kjøpe hyggegummi.

NEI, jeg mener tyggegummi. Ops.

Den eneste "luckyen" jeg fikk meg var dessverre Thea sin signatur på puppen i sammenheng med Darenight. Og kjære nyborgere; dere suger. Lett å ta ansvar for underholdningen når alt dere trenger å gjøre er å gå inn på Russeservice.no og hente fjorårets russeknuter, bli massert, få laget matpakke til, la vær å ta fellesvasken deres, bli klint med, ha en slave for en dag og se på film på kvelden at VI driter oss ut.

Her skriver Ole Jakob brev til Bjørn Marit og spør pent om vi kan fortsette å ha fellesvask sammen. "Fordi vi jobber så godt sammen. Og jobben blir gjort godt når vi jobber sammen." Sykt random, har ingenting med saken å gjøre, men det var søtt. Idioten døgnet bare fordi en gjeng idioter ba han gjøre det så de slapp å lage show til i kveld. Idioter.

Gjest om fest: Mads Thomassen

2011-01-10T23:21:00.003+01:00

Solborg Folkehøgskole er en skole tuftet på sunne, kristne verdier, og med dette mener jeg et solid feste i avholds- og bedehuskulturen som blomstret for cirka hundre år siden. Alkohol er sett på med argusøyne. Gangsamlinger handler mer om rus enn gangens velvære og trivsel. BARE FOR Å GNI DET INN. All respekt til avholdsfolk, men jeg gidder det ikke. Sjenanse, «daddy issues» og generelt heminger forsvinner når promillen blir faretruende høy, men hva gjør det? Øl er snarveien til moro.

Men for hver vanskelige situasjon finnes en kreativ løsning. Hva gjør vi? Vi leier oss inn på hotell, og fester som ekte rockestjerner. Knuser dører, senger, flasker og glass. Røyker, snuser og ikke minst; drikker som om morgendagen ikke eksisterte. Er man tvunget avholds i lengre perioder finnes det bare én måte for å oppveie dette. Drikke mer. Man må jo ha valuta ut av pengene. Om man husker kvelden er ikke like viktig. Føkk hukommelse, kan jeg få mer tequila Skorstein?

Denne helgen var intet unntak. Leiligheter og hotellrom ble anskaffet for kvelden – selvfølgelig med så mange personer per kvadratmeter som mulig. Har man sett en togvogn i India vet man hva jeg snakker om.

Det handler om økonomi. Mindre penger på romplass er lik mer penger til øl og sprit. Dette er viktig, for hendelsesforløpet for Solborg-elever på byen er ikke som alt annet. Man har først et førvors på hotellrommet, så har man et vors sammen med så mange andre Solborgere som mulig og tilslutt drar man på en eller annen lame nattklubb der 16 år gamle kurdiske gutter tafser på jentene, guttene blir slått ned av hissige militærgutter fra Madla og noen stipendiater ødelegger kneet mens de gjør en severdig versjon av Tsjernobylbarnet.

Selv var undertegnede på et hotellrom mens han drakk seg opp når han ble ringt og spurt om han kunne hjelpe til å gjøre vorset i nevnte leilighet bra. Etter bildene å dømme diskuterte man tydeligvis påvirkningskraften av Dostojevskijs litteratur i samtida. Ikke noe særlig kult med andre ord.

Heldigvis visste noen hvordan man kunne piske opp stemningen. Partymaker Mads var bare én telefonsamtale unna!

Med en gang undertegnede satte seg ned i sofaen begynte noen å råkline. Stemningen blir bedre!

Ikke nok med det! Noen morsomme triks, og hva skjer?

Folk går av skaftet! Bryst beføles!

Og siden stemningen var så god, så ønsket selvfølgelig beundrere å bli sett avbildet med undertegnede!

Selvfølgelig var det også noen som ikke klarte å kontrollere seg, og var mer dristige enn andre!

Med en så skyhøy stemning er fallhøyden stor. En liten tabbe blir fort en stor en, og når ett glass knuses kan stemningen fort bli ødelagt!

Hva skjer! Har partymakeren gjort en tabbe! Hva synes deltagerene om dette?!

Åh nei, åh nei! På tide å skygge banen!

Men det regner! Dette får man ordne opp i istedet!

Kanskje om man hjelper?

Hjalp det? Yes!

Og stemningen er på topp igjen!

Takk til Mads Thomassen/Undertegnede, og takk til Henriette som ble full nok til å godta slik sjikane på egen blogg. Jeg blir flau.

mandag vettu

2011-01-10T22:36:00.000+01:00

Nå er helgen (dvs den ene fridagen vi har) over, og mandagen kom som vanlig alt for tidlig. Men det betyr jo bare maskin-time, har jo begynt på wasa sine spesial anabol-knekkebrød, så kjenner musklene og blodårene trenge seg ut allerede.

Se så svær jeg har blitt! Neida, bare Ingvild som er flink å vaske ull. Ullol på henne.

I dag var det utdanningsmesse på Sola, og siden vi ikke hadde noe bedre å ta oss til, så tok vi turen bortom. Det første som møtte oss i trappen var 40 kids som sto i ring rundt to gutter som truet hverandre med å banke hverandre og å kastrere katten til den andre og you name it. Herlighet, jeg blir så flau når jeg ser sånt. Vet de ikke hvor teite de ser ut? Vet de at om noen år så kommer de til å bli kriminelle drittunger som lever av nav og stjeling? Også står de der som noen tilbakestående parasitthjerner og truer hverandre fordi de hater hverandre? slå nå da for pokker, det gjør jeg når jeg er sint. Idioter.

Det var bare èn ting på messen som fristet meg likevel.

Mamma synes ikke det var det store likevel. Jeg er adoptert uansett, sikker på det.

Bildet er av litt dårlig kvalitet, men dette er da kvitteringen på visumet mitt, som jeg endelig har fått kjøpt meg. Det er det mest avanserte idiotskapet jeg har vært med på på lenge, djeeez. Her er et utvalg av favorittene mine.

Har/Er du medlem av terroristiske virksomheter?

Har du sykdommer som Gonorrea eller Syfilis?

Er du narkotikaavhengig?

Har du vært/Er du arrestert? For hva?

Det var jo ikke måte på så kresne de var her da, kontaktannonsene i Hjemmet har jo mindre krav i seg. Et under at de idiotene slapp meg inn spør du meg. Jaja, en liten hvit en må de vel regne med.

Ellers har jeg ikke gjort så mye spennende i dag. Bortsett fra å ringe Ingvild fra do og spørre om hun kunne hente dopapir til meg.

Hun var ikke sikker på hvor mye jeg bæsjet, så hentet like greit 8 ruller. Knapt, men bedre enn ingenting.

om spinning.

2011-01-07T19:00:00.001+01:00

Spinning - Innandørs sykling er ei form for kondisjonstrening der utøvaren syklar på ein spesiallaga, stilleståande «sykkel». Ein kan utføra slik sykling åleine eller på eit lag med instruktør på eit treningssenter. Slik lagsykling med musikk er kjend under varemerket spinning.

Wikipedia valgte å beskrive spinning sånn. Dessverre er det mye feilinformasjon ute og går på Wikipedia, og jeg har derfor tatt meg den friheten å oversette, slik at ikke andre føler seg lurt.

Spinning - Innendørs tortur er en form for helvete der offerne tråkker seg til døde på en spesielt irriterende "gnagsårprodusent". En bør gjøre det alene, men en kan også drite seg ut og gjøre det i fellesskap med en torturist i et møkkasenter. Slik idiotskap med dunking i bakgrunnen er kjent under varemerket YouReallyDon'tWantToTryThisAtHome,OrAnywhereAtAll.Really.

Jeg hadde min første time med dette helvete på onsdag. Da jeg gikk ned i kjelleren på treningssenteret var det første som møtte meg en 5 meter tykk bombedør. Flott, de har tenkt å stenge oss inne i dette torturkammeret og tvinge oss til å tråkke til vi dør. I rommet var belysningen dempet, og på "podiet" som sjefstorturisten hadde sjefssykkelen sin på sto det et stearinlys i hver ende. Det så seriøst ut som et gravkammer. Hvem faen tror han at han er? Virket hvertfall som han prøvde hardt for å få det til å se ut som vi tilba han. For det var nemlig en han. En han med en shorts på som jeg håper det var rumpeinnlegg i, for ellers hadde han bæsjet seg ganske kraftig ut. Og sykkelbriller. Shit så teit han så ut. Det andre jeg reagerte på var at alle de tynne, muskulære, senete menneskene i 60+ alderen for lengst hadde begynt å tråkke i vei. 5 minutter før timen begynte da jeg kom inn. Se til helvete å gå et annet sted å tøffe dere, jævla motivasjonsmordere. Det fortsatte bra da Audhild skulle prøve å hjelpe meg å justere setet og styret så det passet meg, for hvis ikke de hadde skjønt det på ansiktsutrykket mitt allerede, så visste hvertfall alle at jeg var noobie på dette da. Så bæsje-i-buksen mannen måtte så klart rope ut "Ar detta din førsta tima?" på amerikansk aksent. Neida, gjort det en million ganger før, jeg bare glemmer hvordan man tar setet lengre ned hver jævla gang.

Da vi begynte å tråkke tenkte jeg at dette var jo supersmood, det var ikke det samme som de andre stillestående syklene, for her gikk jo beina av seg selv. Det var før 5 minutter hadde gått og han maste om å sette opp motstanden. Etter 15 minutter var jeg dødsfornøyd, helt til jeg oppdaget klokken på veggen. Etter å ha stirret den i senk i ytterlige 5 minutter vurderte jeg om det hadde sett dumt ut å fake et hjerteinfarkt. Jeg kom frem til at det hadde det mest sannsynlig gjort. 45 minutter, og 3 fiktive oppoverbakker senere lå det en dam rundt sykkelen min, og en hjerteinfarkt-scene kunne blitt holdt uten grunn for simulering. Heldigvis eide jeg gamlingene i tøying, så noe gikk da bra.

I dag, to dager senere gnager det som et helvete i rumpa, og jeg unngår å sitte på harde underflater. Og verst av alt, jeg gleder meg til neste gang.

i dag skal det handle om sex.

2011-01-05T14:26:00.000+01:00

nei, det skal det ikke, men hvis jeg hadde skrevet i overskriften at jeg skulle skryte over hvor bra treningsår 2011 kommer til å være hadde ingen giddet å lese det. Men nå har du allerede begynt, så like greit å fortsette. Lettlurte jævel. Og med treningsår så mener jeg naturligvis trenings-halvannen måned. Aldri i livet om det holder ut året. Jeg er en av de som er så heldig at jeg synes det er helt greit å trene. Dvs at det suger å la vær, for da føler jeg meg som en sekk med pimpernellpoteter. Men alle som prøver å komme her og si at det er GØY å trene, har knasket noen tabletter man ikke finner under livsstil på apoteket for å si det SÅNN. Eller så varmer de lett opp, har sex og tøyer ut i badstuen etterpå, og er fornøyd med dagens treningsøkt (se, det var verdt å lese likevel). Trening finnes ikke gøy og det er ikke meningen at det skal være det heller. Men nå har det seg sånn at denne sinnsforvirrede skolen har snudd opp-ned på all logikk og sender oss til Salt Lake og California i februar, det betyr at bikinisesongen i år starter allerede da. Så jeg har laget et treningsprogram som PT'en til Batman hadde betalt millioner av batpenger for å få fingrene i, og har i dag satt i gang mot mitt mål som maskin.

Februar 2011, it's on!

Det er likevel et par ting som IKKE kommer til å skje. Derav følgende; statusoppdateringer hver gang jeg skal, er, og har vært på trening om hvor lenge, hardt og mye jeg trener. Dette er et rop om hjelp på lik linje med selvskading, og jeg blir ikke LITT misunnelig når jeg ser det en gang, jeg får ikke dårlig samvittighet i rumpeflesket mitt, og jeg bryr meg MIDT i rasshølet, jeg blir bare flau. Når jeg ser sånt får jeg lyst til å hente en sikkerhetsnål og se hvor mange hull jeg greier å stikke i øyet, for så å fylle hullene med vaselin etterpå. Dette gjelder også oppdateringer om dagens matinntak, som helst består av kaninfôr og svarte linser. Ja, jeg kom ikke på noe mer her og nå, men det var nok det viktigste punktet.

Nå må jeg gå, for jeg ser så dratt ut etter å ha trent gjennom treningsprogrammet mitt, (halvannen time, 3000 meter og overkropp) at jeg må sminke meg litt før jeg skal spise 100 g kokt torsk med 67,8 g grønnsaker til middag, sånn at jeg er i form igjen til spinning senere.

See Friendship? Etter en sånn post på veggen min er det ikke noe Friendship å se, du suger Audhild.

værsågod torstein, et innlegg om hvor åndssvak jeg er i dag.

2011-01-01T19:56:00.004+01:00

Torstein er tilbakestående, men det kan ikke han noe for. Hans måte å vise affeksjoner på er å si stygge ting om deg, med en så overbevisende tone at du nesten tror på det. Jo styggere ting han sier, jo bedre liker han deg. I mitt tilfelle er jeg faktisk nervøs for at han går ned på ett kne for meg en dag snart, for det er frickins mye møkk i min retning. Hadde jeg vært et svakere menneske hadde jeg kuttet meg selv for lengst, men det går bra. Jeg og Torstein er ganske like i grunn. Rart å være på andre siden. Men siden det eneste målet og meningen med Torsteins ellers tomme og hule liv er å få publisitet på denne bloggen, som han leser flere ganger daglig, mens han venter spent på å bli nevnt i, skal han få sitt helt egne innlegg. En vakker dag. Han tror bare at han må overgå seg selv i crap mot meg før jeg gidder. Gratulerer med dagen Skorstein Blund Gran (kan ikke gå ut med reelt navn, da kan jeg like greit ta med meg flyttelasset mitt inn på lærerkontoret), du er nevnt, og innlegg om deg er reklamert for.

Jeg har ikke så mye å skrive om nyttårsaften, for jeg husker ikke så mye, og det jeg husker egner seg ikke på nettet, for da kan jeg faktisk bli arrestert. Det har jeg ikke tid til, selv om Torstein hadde digget at jeg ble det. Så slipper jeg ikke inn i USA i Februar, og da er hele folkehøyskoleåret mitt wasted, så no can do.

Men det var en alle tiders kveld som startet med mat og voksenbrus hos meg med søte jenter + søte Rune. Vi ble enige om nyttårsforsetter, og etter min mening hadde Katarina det beste av alle; Å være lykkelig. Så mitt nyttårsforsett for 2011 er å være lykkelig. Og kjendis. Fordi det er mye det samme. Og fordi jeg liker meg selv best av alle jeg kjenner legger jeg ut meg selv her. Paradise Hotel, Robinson, 71 grader nord, Farmen, God Kveld Norge (jobben til Skappel, intet mindre); hvis noen av dere er interresserte i en oppmerksomhetshore fra Bergen, så legg igjen beskjed i kommentarfeltet, takk.

Foto tatt fra Silje sin blogg. Resten av bildene hennes fra kvelden sees her.

Happy new year.

totusenogti

2010-12-30T13:31:00.002+01:00

Nå er 2011 nærmere enn på samme tid i går, men fjernere enn på samme tid i morgen. For om nøyaktig 35 timer smeller det, og vi som overlever kan gå inn i det siste året menneskeheten skal oppleve før 2012. For å putte en "closure" på dette drittåret, sånn at jeg kan bevege meg inn i det som skal bli livets beste år, har jeg tenkt å legge 2010's kåringer her.

Årets klasse. Den var jo ikke så veldig tricky, men for å gjøre litt større nummer av det er det også tidenes klasse, og er også den gjengen som gjør idiotskalaen her i verden tolererbar, da de senker snittet betraktelig.

Årets gledesspredere. På en skole som Solborg burde det vært 150 stykker på denne plassen, men de håpløse rævadilterne av noen loonatics her makes my day, every day.

Årets ferie. Frankrike vinterferie, Geilo blir liksom ikke det samme etter det.

( . ) ( . )

Årets crappy ferie fortjener ikke noe bilde en gang, så jeg tegnet pupper i stedet for.

Ios sommerferie. Fet plass, crappy idiotreisefølge som hadde solgt vennene sine for en lollipop. Trodde sånt ble avskaffet på 40-tallet. Djeeez.

Årets turistattraksjon. Prekestolen med søster

Årets siste skitur. I trekket i Myrkdalen med Bjarthe.

Årets kjendisløft. Fint lite utenom solborgbladet, derfor velger jeg et fra i fjor. Hottentottene med mikrofon og kamera er fra BBC Vietnam, og jeg er oppmerksomhetshoren de intevjuer fordi jeg er er awesome.

Årets helvete. Kjerragturen. 3 dager med crap, men verdt det for bildet så klart.

Årets fest. Russedåpen på båten. Jeg ser streng ut, men det kom snart mer alkohol på bordet, så gikk over. Årets beste tid er forøvrig de 2-3 påfølgende ukene. Russ 2011; it's on like donkey kong!

Årets sport. Surfing. No further comment.

Årets vits:

Blonde lady is pulled over by a blonde police officer
Officer: Mam. Could I please see your licence
Lady: What does it look like?
Officer: It's rectangle and has a picture of you on it
The lady searches through bag and pulls out her mirror. Police officer looks in the mirror.
Officer: Oh sorry. If I knew that you were a police officer, I wouldn't have pulled you over.

Ja, jeg har ikke vært så hyppig med kameraet i år kan du si, så derfor blir kåringene valgt ut i fra hva jeg har giddet å dokumentere. Nå gleder jeg meg til 2010 kan se til helvete å bli overstått, så jeg kan begynne et nytt og bedre liv i 2011. Kanskje det blir en blomsterfylt blogg med hyggelige ting å skrive om, kanskje til og med en liten rosablogg? Eller jeg anlegger bart, blir muslim, slutter å barbere meg under armene og kjøper meg hest for å flytte inn i stall sammen med edderkoppen min Frode.

susa i trusa for en morgen

2010-12-26T15:17:00.000+01:00

Det var noe jeg skulle huske å ta med i kveld. Vet det var noe.

ÅJAA badass attitude. Check.

Leah Isadora, anno gårsdagen 03:30 midt i køen på deli. Badass attitude glemt igjen på vors.

Nå husker jeg hvorfor jeg liker å bo hjemmefra. Det slo meg i trynet som en volleyball når jeg skal tøffe meg i gymmen. Dagen begynte med at jeg våknet og lurte på hvor i helvete jeg var. Så oppdaget jeg at jeg bare hadde sovnet opp-ned i sengen. Steike så anderledes rommet ser ut fra den siden. Etter å ha ligget og badet i min egen alkoholodur i to timer karret jeg meg opp for å tisse og hente vann. Nå synes jeg virkelig synd på afrikabarna som må gå milevis for å få fatt i vann, å du hending så lite det hadde skjedd at jeg hadde giddet dagen derpå, fatter ikke hvordan de orker. Etter en lengre dusj der jeg satte meg ned på rumpa og lot vannet skylle gårsdagen av meg, var planen å hente mat og plassere meg tilbake i sengen. For det er sånn søndagene mine ser ut. MEN NEI. "Henriette, nå må du få noe ut av dagen før vi skal i besøk, jeg har skrevet liste med ting du kan gjøre". Ja, en liste. Vet du hvorfor? Fordi det hadde vært alt for mye å huske på hvis det ikke ble skrevet ned. Det eneste jeg vil ha ut av denne dagen er edruelighet, takk. Ingen hensyn å få er det. Høye stemmer, synging til Aretha Fucking Franklin på radioen, sende meg ut i kulden for å hente ved, u name it. Det eneste positive med å gjøre noe er at minnene fra kvelden før synker så langt bak i hjernecellekøen at de nesten blir glemt. Men det var en veldig kjekk kveld med ganske så ålreite mennesker til idioter å være. Gleder meg til alle jeg hilste på skal legge meg til på Facebook, siden jeg introduserte meg selv som Leah Isadora til alle ukjente. Meg selv, Sarah Cornelia, Ingrid Alexandra, Koriander og Inga Bente fikk masse nye venner. Glemte jeg å nevne at det var kjendisfest? Ja, for Torsdag Kveld parodierte nemlig Fridays Torgallmenningen, og man er steike kjent når man blir parodiert! Alle de største blir det. Jan Thomas, eh..hmm...Ja, Jan Thomas.

Ingrid Alexandra og Leah Isadora med snö brilliantene sine. Prinsesseløv.

Sarah Cornelia blir litt deppis når hun drikker, så vi lot henne grine for seg selv i en krok resten av kvelden.

Leah Isadora labbet til Koriander som nå sitter i kroken med Sarah Cornelia og griner. Jeg synes det var dritmorsomt liksom.

Var ganske kleint mellom oss resten av kvelden, tomt for samtaleemner.

love actually (sucks)

2010-12-24T00:53:00.001+01:00

Tradisjonen tro styrtet jeg ned trappene med shampoen fortsatt i håret og håndkle stikkende ut av ræven for å rekke Grevinnen og hovmesteren. 19. året på rad, og fortsatt like morosamt. Jeg dør spesielt av "sugar in the mornin'!" og "I'll kill that cat!". Noe jeg dør innvendig av, noe som er den teite måten å dø på hvis dette skulle være forvirrende for dere som ikke forstår talemåten min, eller andre ting som for eksempel kvadratroten av 4. som er 2. Eller 3, jeg husker ikke, lenge siden. Anyway tilbake til innvendig død, Love actually. Helt seriøst, hvilke hjernedøde idioter setter seg frivillig inn i halvannen times selvpining? Min unnskyldning er at jeg satt i sofaen og gadd ikke reise meg, selv i de 70 møkkareklamepausene på tv 3, men det er et HELT eget blogginnlegg, så skal ikke banne over det nå. Jeg kunne like greit tatt frem samekniven og raspet opp håndleddene mine. Eller plukket ut mitt eget øye, bare på gøy. Etter 15 grinescener, og et innslag av Titanic midt i filmen der, bare på show, og alle får hverandre til slutt, er jeg 14 selvbeherskelsesteknikker i fra å hente geværet til mamma og skyte meg selv, midt i mellom det ene inntakte øyet og hullet fra der øyet jeg plukket ut pleide å være. Neste år håper jeg de sender Pokémon 3. Og Hugh Grant, der finnes andre karakterer i verden enn en klønete, lett forvirret, rimelig håpløs, pløsete sjarmerende og mildt tilbakestående rolle som ALLTID får den drittkjerringen han vil ha på slutten av filmen, JUST SAYIN'.

skjønner ikke hvorfor ikke det blir noen happy ending på meg liksom. blir gæl.

Juleunderholdning as it should be.

Cherio miss Sophie!

har strikket sin egen lue måddafåkkas.

2010-12-22T23:16:00.000+01:00

Siden Solbog er rene gamlehjemmet med middag kvart på tre og kaffe og kaker klokken fire i helgene, så dukker strikking og hekling automatisk opp på timeplanen. Jeg holdt meg lenge unna, men ga til slutt opp for presset og fikk stående applaus fra hele skolen da jeg tok frem hekletøyet. Ok, ingen ga faen, men jeg gjorde det. Fin unnskyldning til å slippe å ha meningsløse samtaler med idioter, må jo tross alt konse som pokker. Men jeg kan ikke nevne det for mamma, for da ødelegger jeg overraskelsen med det stygge pannebåndet hun får, så hun lærte meg å strikke da. Og etter mye blod, svette og tårer er luen ferdig. Jeg hadde aldri regnet med å fullføre, så jeg tok det styggeste garnet hun hadde og satte i vei.

Eneste jeg sliter med er å finne rette stilen, så jeg har lagt ut et lite utvalg, så kan vi ha nasjonal folkeavstemning over hva som funker best.

#1. No makeup style

#2. Doggystyle

#3. Japanese /insert downsstyle

#4. facecover nosepluckingstyle

#5. kreftbarn hasjstyle

Jeg vurderer å strikke en til og kombinere første og siste. Da kan jeg unngå å vaske håret og sminke meg, noensinne. Hva synes resten av Norge?

For å stemme, sett inn kr. 1000,- på konto ved forespørsel. Vinner kåres og får en tilsvarende lue. For kjøp er veil. pris 4,50.

reiligion og penisforlenger og kjendiser og sånn

2010-12-21T14:01:00.000+01:00

SERIØST nå er jeg så møkkalei av at folk skal gjøre de dummeste tingene på bakgrunn av hva de tror på. Det eneste man hører på radioen utenom Alexander Rybak er jo ditt bombet datt fordi han er muslim, pompel styrtet et fly inn i pilt og halve kongeriket fordi han lærte i kirken sin som også selger hjernevaskemaskiner at det er bra, helvetes møkkareligioner. Jeg tror på Pokémon, men går jeg og kaster baller i hodet på folk og skriker GO PIKACHU fordet? ALDRI når promillen er nærmere null enn fem. Kan noen finne det forbanna missing link så alle kan skjønne at verden oppsto i en random eksplosjon og helt tilfeldig utviklet menneskene seg til å bli ekstremt smarte med visse unntak (bare unntak egentlig) og så ble alt fargerikt sånn som i dag? Hvis ingen hadde trodd på sånne sære ting, så hadde vi kriget om mer fornuftige ting. Som billigere skoleboller på Meny for eksempel. Muslimene tror at de kristne tror på rubbish, de kristne tror at jødene er loonatics, og jødene vet ikke hva som er opp eller ned uansett, men alle vet at de har rett. De eneste jeg støtter er Buddhistene, fredfylte, chubby, stille munker uten hår i en motekrise av en skjortel. Jeg tror rett og slett dagsrevyen og avisene har slått seg sammen, og i all hemmelighet fant opp disse religionene, for det hadde ikke vært en dritt å se på eller lese om uten. Ingen gidder å se på at Sharaska og Putin spiller ludo i all vennskapelighet, derfor fant de opp noe crap som alle kunne krige om. Terror i Norge? FOR REAL? Det gidder jeg faktisk ikke.

blir så sint og sur og grinete og flau at jeg gjemmer meg her jeg.

hvis bare jeg kunne flytte mennesker rundt og få de til å gjøre ting på min måte. Verden ass, å fint sted det ville vært.

Av alle i hele verden trodde jeg mamma var den siste som trengte penisforlenger, men jammen meg måtte hun markere seg over alle naboene med denne gigantiske julestjernen. Den er jo større enn meg!

Også siden sist har jeg tatt skrittet videre som kjendis, takket være manageren min Audhild har jeg kommet i det verdensomspendte magasinet "Le magazine de château de soleil ". Eller Solborgbladet på godt, uinterressant norsk. Hun har en helt ok blogg hun også, du kan sjekke den ut her hvis du også har fritidsproblemer.

La det inn på høykant fordi det er best sånn. Jeg vet hvordan jeg roterer bilder uten iPhoto altså.

Kjære kontordame på skolen jeg ikke har tatt meg bryet å registrere navnet på

2010-12-14T16:57:00.003+01:00

Kan du være så snill å kutte ut å printe ut sider fra bloggen min og markere favorittdelene dine med markeringstusjen din, eller se til pokker å forklare meg hvorfor i mummidalen du gjør det? Ikke minst åpenlyst foran andre elever som kommer innom kontoret? På forhånd takk.

Sånt som det vekker dyret i meg.

randomness og pysjamasparty

2010-12-10T23:39:00.002+01:00

I dag er det fredag, woo, helligdag, helg, slappe av, drikke seg kanakkas på billige mojitos på homsebar i en alt for liten rosa kjole og danse med en søt lesbe på 80-tallsfest i hovedstaden (that one actually happend), slappe av, være klein, mobbe Martha...alt som er digg ved helgen nyter jeg nå. NEI. Det gjør jeg ikke. For det er pysjamasfest hele helgen. Igjen. Og med pysjamasfest mener jeg at kremen av norsk barnehage hiver på seg hvite drakter og fargerike belter og bruker helgen til å trene. Frivillig. Vi betaler for å gjøre det. Det samme som en fuktig kveld på byen ville kostet. Jeg har èn helgedag i uken på Solborg. ÉN! Den skal jeg tilbringe ved å stå opp tidlig, hive på meg pysjamasen og løpe rundt i en idrettshall som en eller annen idiot, og angre på at jeg ikke ligger halvveis ute av sengen og spyr i en bøtte jeg innbiller meg at står der, mens Harald på 65 ligger ved siden av meg og ikke ligner noe som helst på Captain Jack Sparrow lengre (This one did not). Idiot.

Anyroad(kill), derfor ligger jeg som et slakt i sengen min og syter og klager på denne bloggportalen min for utløp av innebrent frustrasjon, og slukker snart lyset for å entre drømmeverden, som stort sett er enormt mye fetere enn den virkelige av de. Ikke at det ikke skjer spennende ting i mitt virkelige liv da:

Nå må jeg legge meg så jeg ikke sovner på pysjamasfest i morgen. OH HAPPY DAY LORD PRAISE THE PAJAMASPARTAY.

crazy banana.

2010-12-09T20:25:00.002+01:00

I dag skjedde det noe helt crazy banana. Det skjer selvfølgelig crazy banana ting hver dag i mitt ville kjendisliv, men i dag tok det av! Vi hadde juleverksted, og hadde blitt meldt på (merk: Blitt meldt på, ikke meldt meg på) søtt og godt på skolekjøkkenet og julestrømpe. Foreløpig høres det ikke så spennende ut. Ok, foreløpig høres det j-æ-v-el-i-g kjedelig ut, men det kom seg etterhvert. Jeg hadde festet et et crazy banana fett englemotiv på julestrømpen min. Senere etter middagen ble ENDELIG navnet mitt ropt opp under postutdeling, og jeg fikk et skikkelig digg julekort av Katarina med - wait for it - det SAMME MOTIVET!

what-the-super-fuck!? Eneste forskjellen er at mitt er speilvendt fordi det er strøket på. WHAT THE FUCK!! På samme dag?

Jeg ble jælla skremt og prøvde å gjemme meg. Ikke så flink da, men. Tenk om det var Anne, og hun var sint. Hun vil du ha enda mindre å gjøre med enn meg når hun er sint.

Dette kan bety så ufattelig mange ting. Det er hvertfall noen som prøver å messe med meg. Jeg tror faktisk kanskje det er Anne. Hun kan bli litt sint når noen irriterer henne, bare se her. Crazy banana. Hun må være den eneste som har en fetere blogg enn meg. Ha en fin kveld.

Som et lite tillegg kommer siste (seriøse) kommentaren fra crazy banana Pia (da hun leste en kommentar på internett om at man fint kunne leve uten sex): "Unnskyld meg, men jeg er en kåt gris og jeg trenger sex." Ha en fortsatt fin kveld.

get a life.

2010-12-08T20:19:00.001+01:00

Helt alvorlig, så lurer jeg på hva som farer gjennom hodet på random kurdere og jøder idèt de setter seg foran pc'en og sitter i timesvis og skriver random meldinger til random mennesker på Facebook, og hva i alle dager de håper på å oppnå med det. Jeg har fått en del sånne, oppi masse friendrequests fra disse loonaticsene. Innbilsk? Nei. Kjendis? Kanskje litt. Irriterende? GANSKE. Jeg har masse fornuftige ting som må gjøres i løpet av en dag, det driter jeg i, men jeg har faktisk masse unødvendig crap jeg har lyst til å bruke tiden i dagene mine på. For eksempel å ta stygge bartebilder av meg selv i Photobooth.

Hvis disse dophodene ikke kan respektere det blir jeg nødt til å ta frem sintestemmen. Og du vil ikke høre sintestemmen. Spesielt ikke over internett i skreven form. Innebærer særdeles mange utropstegn, og Caps Lock er på konsekvent. Men på den andre siden er jeg ferdig med den siste produserte sesongen av Lipstick Jungle, så jeg har jo litt fritid å ta knekken på.

Denne er et eksempel jeg fikk for en stund siden. Siden jeg har lurt så fælt så lenge på hva man vil oppnå med det, annet enn å slå Paris Hilton i antall venner på Facebook, måtte jeg bare spørre. Men fikk jeg noe svar? Nei. Makan til frekk oppførsel.

Også her. Det er jo tegn til at de som sender sånne meldinger ikke bare er jøder, men også har Downs Syndrome. For hvem ellers introduserer seg selv to ganger på 5 minutter? Jeg tror dessuten ikke han var svensk. Ellers ville han kanskje forstått norsken min og svart, for helt seriøst, SÅ dårlig er den ikke. Tror han løy. Og hvis han tror jeg bygger et forhold med han som begynner på løgner, så tar han feil. Get a life, sånn som meg.

bare for å understreke hvor a-sosial det går an å bli

2010-12-06T23:29:00.000+01:00

Bare for å understreke akkurat hvor lite innhold jeg velger å slippe inn i livet mitt, dro jeg på folkehøgskole. Bare da kan man se kontrasten fra mitt liv til sånne som faktisk har et liv. Jeg har sett hele sesong 1 av Lipstick Jungle. På èn dag. Det var riktignok søndag, og det er helligdagen min her. Da har jeg en meg-dag, utenom den lille turen til aktiv for å riste på flesket, og for å bli sett utenfor rommet mitt så ikke folk tror jeg har råtnet og blir spist opp av hybelkaniner. Anyways, nå er jeg godt i gang med sesong 2, og det er dritgøy. For jeg har faktisk lest boken det hele går ut i fra, så det er morsomt å se hvordan det hele har blitt filmatisert. Ok, jeg driter i hvordan det er fimatisert, det er billig og bra underholdning med masse sex og pene mennesker.

Masse sex og pene mennesker.

Og så hadde jeg god til til å se på det i dag morges, fordi lærerne (som vi har snakket om før - ja det er de samme) fortsatt er gretne for bloggen, så i dag gadd de ikke sjekke romvasken, sånn at jeg ikke fikk vite når og hvor vi skulle møte. Så jeg trodde de hadde løpt fra meg da jeg kom til resepsjonen og ingen var der. Derfor gikk jeg på rommet og furtet. Og så Lipstick Jungle.

Nå skal jeg bare se en episode med Lipstick Jungle før jeg legger meg og står opp til en ny og meningsløs dag i livet som antisosial.

har funnet uggstyven.

2010-12-05T21:59:00.000+01:00

For et par dager siden forsvant Uggsene mine, de hadde seriøst sunket i jorden! Og jeg gjorde det jeg gjør best, jeg skyldte på noen andre. Så i dager har jeg lurt på hvem som har pranket uggsene, gjemt de, kidnappet de eller drept de. Jeg utlyste det på Facebook og fikk det ropt ut i mikrofonen i håp om at noen skulle tilstå. Ingen gjorde det. Ok, jeg vet at Uggs ikke er spesielt pent, men jeg er ikke rosablogger, så jeg har lov til å gå med sånt. Og joggebukse. Og hettegenser. Hver dag. Og i mitt behov for å gå i styggest mulig klær hver dag er det sårende når noen tar det styggeste jeg eier.

I dag har jeg en flau gladnyhet til meg selv. Jeg hadde glemt de på aktiv. Jeg kom opp dit i dag for å trene, og det er jo en million menesker som har Uggs, men jeg kjente de igjen med èn gang. Og jeg BLE så glad. Men først veldig flau. Men jeg er egentlig ganske sikker på at noen har tenkt at det var lurt å henge de der, for så glemsk som jeg er kom det som skjedde til å skje. At jeg bare gikk ut i fra at jeg hadde lagt de igjen der. For jeg pleier alltid å dusje der, og selv jeg husker å ta av meg joggeskoene før jeg går i dusjen. Som regel hvertfall. Kanskje jeg glemte det en gang og bare gikk hjem i de? Uansett, nå er de tilbake, og jeg kan gå tilbake til mitt vanlige, stygge meg igjen. Happy times in Happyland.

De hadde jo bare gjemt seg, dumme skoene.

IDIOOOOOOT!

Det var sikkert en barnslig protest av den skallede babyen som søkte hevn. Bli litt mer voksen'a.

It's people like you that needs to get sued, no one wants your opinion.

2010-12-04T19:55:00.001+01:00

Bloggen står opp fra de døde.

Ja, nå døde bloggen en stund og alle fikk panikk. Grunnen til dette var at jeg ble tatt opp på lærerkontoret og fikk kjeft så ørene flagret for å ha hengt ut Martha på bloggen. Helt seriøst, hvilken hjernedød person tar det seriøst? I følge han var det ikke sikkert at "voksene skjønte humoren". Vel, jeg er den mest voksene personen jeg kjenner, og jeg skjønner det utmerket godt. Dessuten er han ikke voksen selv en gang. Bare en liten skallet baby. Jeg skal ikke nevne navn, for da får jeg kjeft igjen. Så nå har jeg skjønt at jeg ikke kan henge ut enkeltpersonen på den måten, så fra nå av skal jeg bare henge ut større grupper mennesker eller minoriteter som jøder og negre.

Jeg ble seriøst SÅ sur da jeg tenkte over hvor urettferdig det var at jeg fikk kjeft for noe Torsdag Kveld Fra Nydalen får fans for.

Så ble jeg glad igjen da jeg kom på at jeg kunne henge ut det EGENTLIGE freakshowet!!

Så nå bryr jeg meg SÅ mye om hva du mener. Ingen vil ha meningen din, du skulle vært saksøkt.

Uansett, jeg var så svak at jeg slettet bloggen i nederlag. Men så undersøkte jeg litt, og jo mer kjent man er, jo flere hatere har man. Så det var egentlig et kjendisløft for min del, og da jeg greide å snu det til noe positivt bestemte jeg meg for å hente liv i bloggen igjen. Og nå er det mye innestengt aggresjon over udugelige mennesker som ikke har fått komme ut på en stund, så stay tuned. Dessuten så fikk jeg jo bare noe å blogge om. Men for Martha sin del sletter jeg det innlegget. Hvis du er spesielt interresert i det, så kan det sendes på mail, så bare ta kontakt.

funderer; er alle bilmekanikere lobotomerte downspasienter med en dinosaurhjerne operert inn under forhuden?

2010-11-02T17:00:00.001+01:00

Bergen var fint, flott og veldig veldig vått. Det var veldig kjekt å være hjemme litt igjen, så kjekt at jeg nesten glemte at jeg hadde en bil med hjerneskade ventende på meg i Sandnes. Hver gang jeg gjør noe kjekt greier jeg å skyve dette problemet lengre bak i hodet, men når jeg må gjøre noe med det dukker det opp igjen med et smell (eller POFF som Martha ville sagt).

For uhellet mitt skulle ikke stoppe riktig helt enda. I går var Audhild en nydelig engel og kjørte meg til Sandnes så vi fikk flyttet bilen til verkstedet. I stedet for å sjekke når det stengte, tok vi sjansen på at det stengte 16:15, og ikke 16:00. Vi tok feil. Så Audhild måtte være engel i dag og, og lånte meg bilen så jeg fikk levert nøkkelen der og pratet med de. Og det å prate med en som jobber med bil, det er en undervurdert sak. Først gikk jeg inn til Mazda bilhandleren og hørte hvor verkstedet var. "Rett rundt hjørnet". Og rett rundt hjørnet bar det, der jeg parkerte og gikk inn. "Hei, jeg har ødelagt bilen min litt og lurte på om noen her kunne hjulpet meg". Da så han på meg som om jeg hadde spurt om hvordan man utførte en beinmargstransplantasjon på et 500 år gammelt hamster. Etter mye om og men og frem og tilbake spurte han om det var karosseri det var snakk om, og da måtte jeg rundt hjørnet så klart. Der parkerte jeg, gikk inn og ble oversett av 4 mekanikere før jeg ropte høyt "OY! kan noen av dere hjelpe meg med bilen min?" Etter å ha fortalt den heller flaue historien om slusen enda en gang, fikk jeg spørsmålet "Hvilken bil er det?" Siden det var Mazda, og ikke Hyundai, måtte jeg *trommevirvel* RUNDT HJØRNET. Nå er det snart slutt på hvor mange hjørner en bygning kan ha, og endelig kom jeg til rett sted. Der fikk jeg levert nøkkelen. Jeg har ikke akkurat gode erfaringer med denne yrkesgruppen fra tidligere skader, så hvis det er noen som føler seg truffet, så ja, det gjelder HELT sikkert deg også.

Nå venter jeg i spenning med kryssede fingre på at de skal ringe og komme med prisoverslaget. Hvis der er noen der ute som er interresert i å gjøre det samme, eventuelt be for meg, snakke med høyere makter, se inn i fremtiden og eventuelt gjøre den billigere for meg, så er jeg åpen for det meste. På forhånd takk.

Vi gjør litt tjenester for hverandre, så klart.

kræsjebil.no

2010-10-29T19:23:00.000+02:00

I dag har jeg ikke bare bannet, eller funnet opp nye banneord. I dag har jeg funnet opp en helt ny dimensjon av fy-ord, som aldri bør sies høyt. Ja, det var bilen. Igjen. Men denne gangen var det ikke bare min uoppmerksomhet og dumskap som forårsaket en større skade på det kjære fremkomstmiddelet mitt, det var horete skilting og ekstremt homofilt veisystem. Jeg har gjort et forsøk på å tegne det hele for hånd, sånn at jeg får demonstrert min frustrasjon over Skilt-Norge. I tillegg Googlet jeg "skilt sluse", og gjett hva, det FINS IKKE en gang. Jeg har aldri hørt om det horeskiltet hvertfall. Historien kommer her.

Henriette skal hente Caroline for å brom-brom'e mot Bergen, Henriette husker ikke helt veien, og ringer Caroline. Henriette er ikke så opptatt av detaljer, siden hun først og fremst konsentrerer seg om kjøringen. Derfor får hun kun med seg "Kjør inn og så langt du kommer". Ok. Henriette aner fred og ingen fare mens hun kjører oppover og plutselig ser to hjulspor med et hull i midten. "Oi, her må jeg sikte!" Tenker Henriette. Eneste skiltingen der er tross alt et litt uforståelig trekant-skilt det står "sluse" på. Desverre er ikke hjulsporene beregnet på biler, men for å holde biler unna. Hadde det ikke vært for at Henriette er en jævel på å sikte hadde hele bilen ligget sidelengs og ventet på kranbil, men istedet gikk forhjulet nedi, og da hun kjørte videre kom det en lyd fra bilen som gjorde vondt langt inn i endetarmen å høre på. Rett på verkstedet, som naturligvis forteller Henriette det Henriette allerede vet; at den bilen skal hvertfall ikke til Bergen DEN helgen.

Jeg har lært at sluse og hull i veien betyr "Hold deg til helvete langt unna herfra", og at selv de verste banneord ikke reparerer bilen gratis. Så at jeg ikke kan kjøpe mat, drikke eller klær de neste 4 månedene er jo en billig pris for slik lærdom.

Alle i hele verden hadde tenkt tidlig en morgen mens en var i sin egen verden med å lete etter bakketoppen at her gjaldt det å sikte.

Her kan du se en buss bomme på slusen som er beregnet for å holde meg unna, slik at den kan kjøre i fred. Selv jeg med min smale bil greide hvertfall å ikke falle nedi. VERSTE. TRAFIKKLØSNING. EVER.

slowfood.

2010-10-27T23:55:00.000+02:00

Det begynner å bli en stund siden sist jeg gadd å skrive noe her nå. Tror det er litt sånn vane at enten skriver man daglig, eller så går det århundrer mellom hver gang. Jeg tenkte kanskje jeg skulle greie å holde meg til et lite innlegg om dagen istedetfor, så kanskje også jeg kan tjene millioner på å underholde Norge med min hverdagslige hverdag. Sist jeg fortalte verden om mine sysler var jeg i Frankrike. No mas, her er det kaldt, rått, vått og man merker at vinteren nærmer seg med stormskritt. Ikke at vinteren kan gå, men du skjønner. Det merkes godt når vi skal surfe, og "kritthvite strender" får en HELT ny betydning. Brrrr. Nå greier jeg jo faktisk å stå på brettet også, så tenkte kanskje å melde meg på VM, i og med at det sikkert holdes i et kjempevarmt land som Brisbane eller noe (haha).

Anyways, nå er det natta, så skal jeg skrive daglig fra nå av. Snart kommer det forresten et profilinnlegg av Martha "I Farta" Risnes, som kan være verdt å få med seg. (Ikke at Martha er verdt å få med seg, men innlegget kan jo bli kjekt selv om ikke hun er det. Hun er nemlig den største HORA og NØRDEN på hele Smestad. Jeg mener Solborg!!)

So long!

Battle of the lines - gutta ofrer seg for linjen. I det lange løpet lønnet det seg nok kun for Jens, men jaja.

Crazy Banana

Battle of the Lines, klar for kamp.

Hvis du ser nøye helt til venstre, ca midt i bildehøyden, så ser du fergen. Kø. På vei til Stawanker.

10.10.10, 10dobbel moro

2010-10-11T18:53:00.000+02:00

10.10.10, ikke hvilken som helst dato, nemlig El Grande Papi’s bursdag. I dag ble pappa 25. Sier han selv. Edru er jeg ikke, for på denne datoen ble 10 gjester servert 10 retter i rett anledning. Vin til hver rett er en selvfølge når den store høvding fyller år. Det har vært en deilig dag i Frankrike, og det håper jeg pappa og synes. Så jeg tror nesten på at han ble 25. Hvis han begynte å telle bakover for et par år siden, ikke vet jeg hvor lenge det er, men for hans skyld skal jeg ikke regne på det. Og det har ingenting med mine manglende mattekunskaper eller min promille å gjøre, kun for hans skyld. Jeg skriver dikt til pappa på bursdagen.

Pappa er fin

Pappa er pappaen min

Håper pappa får en fin dag på bursdagen sin.

kos og klem fra datteren din.

Så langt kom jeg før jeg sovnet. Like greit? I think so.

Det var hvertfall en utrolig koselig dag, som begynte med at Onkel Eli og Tante Hans Petter kom på besøk, felles frokost, tur til landsbyen Gourdon med deilig lunch på en koselig restaurant og kikking i de små butikkene. Det er ganske sykt når man er så langt oppe i fjellet i en liten fransk landsby og kjentfolk bare dukker opp. Verden er liten. Som sagt over hadde Joan og Lars som driver stedet vi bor på laget en liten suprise i anledningen, og det var 10 fantastiske retter. Ja, nå husker jeg ikke de 4 siste av naturlige årsaker, men jeg er ganske sikker på at de var gode. Jeg vet at pappa ikke leser bloggen min, så jeg skal skrive den sykt gode ideen jeg kom på - selvsagt etter at jeg hadde kjøpt og gitt gave - som da blir julegave kanskje. Jeg skal finne en stilig bildebok, og lime inn kronologiske bilder av meg og gamlefar fra mitt år 0 til i dag og skrive masse fine ting. Det er et hett gavetips til mannen som har alt og ikke ønsker seg noe. Da blir han glad.

Nå har vi vært i Cannes og shoppet. Jeg fant en BH. En hel BH på 4 timer. Hurra for meg. Men jeg har kartlagt hva jeg skal kjøpe, og jeg og bror skal smiske oss tilbake i morgen. Og så til Nice etterpå. Ikke at han trenger det:

Tømte bare Zara for klær.

Lekker kaffe etter koselig italiensk lunch

Hei, jeg heter Henriette og jeg er for kul til å smile på bilder.

Søskenkjærleik NÅ igjen. Kliss klass.

på europaturné uten pass

2010-10-09T22:57:00.002+02:00

Bon Soir Mon Blog.

PS.: dette innlegget inneholder svært dårlig språkbruk, og egner seg dårlig for svakhjertede, gravide og barn under 8 år.

04:18

El Papi: "Eh, det er 12 minutter til taxien er her, skal du stå opp?"

Henriette: "Hva i §!"#$%&&&$&//##/(/&%$&/()=(/&%$#%&/)(/%)/&& skjedde med vekkerklokken jeg hadde på for en halvtime siden??"

04:29

El Papi: "Har du kontroll på penger og pass nå?"

Henriette: "!"#$%&(/%#&%$&(&$%(&/$(&$&#%$#&%#/(&%$/%$#%$&%$&%$, passet ligger i en hvit horeeske på kukpulten min, på fitterommet mitt, i helvetesblokken min, i Rævstavanger.

Fin start på dagen. Horepolitiavdelingen på Flesland åpner naturligvis ikke før 07:00, så å få tak i nødpass er jo out of question. Så Not So Happyface tar utfordringen og reiser til Frankrike uten pass. Og uten tilstrekkelig sminke og pakket koffert grunnet forsovelsen. (Som er et ord skremmende likt Forlovelsen, med skremmende forskjellig betydning). Det gikk jo natuligvis helt strålende, mht til at jeg sitter i sofaen i den awesome Penthousen i Viva La France for øyeblikket. Om jeg kommer meg hjem er et annet spørsmål, men her er jeg langt mindre bekymret. Supertrist å måtte bli igjen, I think not. Så den tid, den sorg.

Etter en chill dag med lunch i gamlebyen Vence, film med bror på sengen, middagshvil og kveldsmat og kort med familyen, samt litt påfyll i sminkevesken fra Tax Free'n har humøret bedret seg betraktelig. Noe som hjalp veldig var den psykotiske stalkeren vi fikk under lunchen som gikk frem og tilbake langs bordet vårt og snakket til seg selv. Jeg legger ut et bilde slik at de som kjenner til ham kan fortelle meg hvem det er og gi meg nummeret. Jeg er forelsket.

Hvis du har sett han søte til høyre, så send en mæil. Ellers er de andre bare dekorasjon på bildet.

Søskenkjærleik.

surfecamp og racerbil osv

2010-10-08T22:59:00.000+02:00

Halla blågg.

Nå ligger jeg i sengen min. Nei, ikke i lånesengen "hjemme" i Solborg Minisamfunn, men i sengen MIN. Egentlig er det ikke så fett, for noe sier meg at Rikke har brukt den mens jeg var vekke, for den er full i svarte hår. (Rikke er en hund, ikke en søster btw). Så det blir jo ekkelt å sove på. Men jeg gidder ikke skifte, for jeg får ikke sove lengre enn til 03:45 uansett. I morgen bærer det nemlig avgårde til Viva La France. Det blir digg å få litt repetisjonsinnføring i læren om hvordan solen fungerer. Såvidt jeg husker var det sånn at temperaturen steg ved dens nærvær, men jeg er ikke sikker, så gleder meg til å la kunnskapen om dens funksjoner komme strømmende tilbake til hjernecellene mine. Dessuten kan ikke den kommende natten bli noe særlig mer ubehagelig enn nattens erfaring likevel.

SØRFEKÆMP.

Opp alt for tidlig, alt for klein, alt for hurtig frokost, og alt for sen i gang med pakkingen. God start på dagen, rutiner er nemlig best å holde for ikke å komme ut av system under stress. Jeg glemte et par uvesentlige ting som rødsprit til stormkjøkken osv osv, men det kan skje den beste. Vi gikk jævlig langt, hadde en digg dag i bølgene, og gikk jævlig langt tilbake. Tror jeg må bli litt mer rutinert på å bære det brettet. Eller be om et mindre ett. Finnes det ikke sammenleggbare surfebrett? Uansett så var det herlig å få surfe i sol for en gangs skyld. Hvis man kan kalde det surfing da. Jeg synes det minner mer om kollektiv synkronsvømming utført av multihandikappede landkrabber over vannets overflate, men det er gjerne litt mindre tungvindt å bare si surfe. Ellers gikk vi en fin tur på stranden, romantisk kan det nesten kalles. Der ble det tatt mye bilder som jeg gleder meg til å få slå klørene mine i. Middag laget vi, bål ble tent, det ble spilt gitar, lekt leker og alt som henger med på kollektiv-synkronsvømming-utført-av-multihandikappede-landkrabber-over-vannets-overflate-camp.

RESERBIL.

Det var faktisk tragikomisk å si farvel. Tragisk fordi det var oppriktig trist å dra fra alle, komisk fordi det var trist. Vi har kjent hverandre en måned, og treffes igjen om en uke. Lattis, men dødstrist. Mange av oss treffes faktisk igjen allerede torsdag, når Adventure skal lære Oslo å feste, men trist var det lell. Jeg greide å lokke med meg Magnus og Daniel inn i bilen min med litt sjokolade, så jeg hadde selskap på vei til Bergen. Det var digg, med Bompibjørnene på full guff, bassen på og vinduene ned. Akkurat litt over fartsgrensen. Søren og at jeg har mistet Wunderbaumen ass. Herlig å se familie og hund igjen, men var aller mest glad for å se strykejernet. God bless the dude that invented the strykejern. Det har vært dypt savnet, og jeg har hatt en heller orgasmisk seanse med bluser og skjorter og topper og bukser og det digge jernet.

Hei, jeg heter Martha. Velkommen til nabolaget mitt. Jeg bor i 3. vogn til venstre.

Sunshineface.

En dejlig gjeng.

Waschera?

et edru blogginnlegg

2010-10-07T00:51:00.001+02:00

HEI bloggen min.

Jeg er edru, man kan ha det gøy uten å drikke. Hvis man mener noe annet er man dum. Jeg har det gøy.

Hilsen Henriette.

Happyface.

Dessuten så skal vi på surfecamp i morgen, det blir fett.

trioblondinedøgn

2010-10-06T19:47:00.000+02:00

Halla bloggen

Nå har jeg ankommet sengen min etter et døgn i villmarken med Silje og Kristin. Det første jeg tenkte da jeg hørte at vi skulle på "duo"døgn og at det var om å gjøre å være best, var at ingen andre hadde en sjans. Jeg skulle spise bark om det så var det det sto på, og alle kan jo lage gapahuk. Seriøst, det står jo oppskrift i Hakkespettboken. Da jeg fornuftig nok hadde skjøvet denne tanken langt bak i hodet, nesten bak og ned i nakken var det idé nr to som slo meg. 24 timer skal jeg klare å godta det meste. Hvis jeg ikke greier å bygge skikkelig gapahuk, så skal jeg alltids greie å være våt og kald i 24 timer. Kjerrag var 3 dager, og jeg døde ikke der.

ut på tur aldri sur

Vi mente selv at vi hadde funnet skogens desidert beste plass å campe på, selv Lars Monsen ville gitt oss en klapp på skulderen der. Vi fant et mykt og fint område, med trær i passe avstand til hverandre, og fikk bygget gapahuk med ryggen mot vinden. Da det var tørt og fint så var det superchill, vi hadde underlag, vegger, fin takhøyde, vi spilte kort, lagde god middag, jeg hadde smuglet med meg en Japp jeg skulle kose meg med, alt var dødsbra. Ting kan bare gå én vei med andre ord.

rett til helvete

Rett før vi la oss kom det en overflod med edderkopper. Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg lider dessverre av araknofobi, som er sykelig frykt for edderkopper, og klikket naturligvis vinkel. Silje fikk tatt de fleste, men det er ikke til å legge under en stein at jeg gråt meg i søvn. Ingen av oss visste naturligvis hva klokken var, men jeg hadde hvertfall sovnet, og sov digg. Da måtte naturligvis Camp Retard og Camp Dickheads komme på besøk for å vise fangsten i krabbeteinen. Jeg er ganske sikker på at du ikke har blitt vekket av noen som roper, for så å stirre rett inn i understellet på en krabbe, så jeg velger å gi deg en anbefaling; DON'T. Heldigvis fikk vi jaget de vekk med en kjepp og kunne sove videre.

dagen derpå

Gapahuken vår kom med en ekstra fasilitet i løpet av natten, nemlig innlagt vann og svømmebasseng. Jeg hadde ligget på siden, så jeg våknet opp og så ut som jeg hadde på meg twopiece. Mørkegrå på ene siden og lysegrå på andre. Sykt stygt, og max upraktisk. Så da var det opp og hoppe, få på tørre klær, komme seg ut av Sugehuken, og søke ly i amfigreiene vi fant. Der mekket vi frokost fra proviantpakken og spilte kort. Så måtte vi stå i timesvis og leke kjedelige leker i regnet mens vi ventet på Kjetil og Carl-Erik som skulle hente oss. FML

anyroad

digg å være hjemme.

Four Seasons

I'm on a boat!

50 % av camp bjørnefitte

MUPPET <3

IKEA FAMILY

2010-10-05T02:01:00.001+02:00

Hej Hej, nu skall ni få höra om vår jätte fine tur till IKEA.

Jeg hadde MAX lyst på IKEA-tøfler. ALLE de kule kidsa på skolen har de, og jeg var helt enormt outsider. Jeg mener det, grupper på facebook, møter, egne bord i matsalen, egne ganger, spesial-mat OSV. Perks herfra til evigheten. Så jeg dro med meg de 4 vennene jeg har her i verden (som jeg bare har kjøpt ved å la de sitte på til forskjellige steder), og satte kursen mot verdens feteste sted. Det går selvsagt ikke an å gå inn på IKEA, kjøpe et par tøfler til 19 kroner og dra igjen, så jeg handlet litt til. Blandt annet to fine rødvinsglass, en ny, dødsfet matboks, kasser til å ha under sengen med ting i, og helt sikkert et par ting til, men det kommer jeg ikke på. Så meldte jeg meg inn i IKEA Family for å få rabatt på tøfler og gratis eplekake. For vi spiste naturligvis på IKEA siden det er halve vitsen med å dra dit. Vi hadde en flott familiemiddag, med hjernemasse-foster-eplekake til dessert, MMMM. Anyroad, jeg ville ha tøflene i svart, men da måtte man være 4 år i føttene, og det er ikke jeg. Med de pailabbene mine måtte jeg ha M, og da ble det blå tøfler. Så jeg er ikke helt på linje med A-list tøflusene, men jeg puster dem i nakken med mine blå racere.

Outsider no more!!

Happy family

Prøveligg Hanna i 90 dager, hvis hun tørker ut får du pengene tilbake.

Som en bonus til deg som har vært så heldig å rote deg inn på dette truseinnlegget, så legger jeg ut et bilde av Hanna da vi lekte i et klasserom, og et av Hannah Montana som leker med bestevenninnen sin, Lily.

"Va vill do potte i min henger, du potte noe ved siden av min bibel ja?"

Hannah og Lily ftw

kjøkkentjenste-butter-jelly-time!

2010-10-05T01:40:00.000+02:00

EEEEH JA.

Jeg har hatt kjøkkentjeneste en stund nå, never thought you'd see the day, eh? VEL, så feil kan man ta. Jeg har til og med tatt bilde av skolens Aller Helligste, bare så jeg kan bevise det. Hvertfall at jeg har vært der. Så ja folkens, jeg har vasket bord, tatt oppvask, hengt opp stoler, dekket bord, satt ting på plass, you fucking name it, I did it. Kjøkkentjeneste er overhodet ikke for pyser og langballer, det er hardt og livsfarlig arbeid.

Her er en liste over vanlige dødsårsaker i Solborgs Aller Helligste.

1. Gli på gulvet, slå hodet i en hylle og blø i hjel
2. Miste 90 tallerkener ned på tærene og dø av smerte
3. Forville seg inn i den MONGO svære ovnen man kan stå i og bli ovnet i hjel
4. Bli skoldet av vannet fra oppvaskemaskinen og etse i hjel
5. Snuble over bordet mens du vasker og knekke nakken
6. Bli sett i det stygge forkleet og bli mobbet i hjel

Som du kanskje skjønner så er det et mirakel at jeg er oppegående nok til fysisk krevende oppgaver som å ligge på magen i sengen og blogge. Men jeg går jo ikke Adventure for ingenting.

Hanna lagde forresten fint eple til meg, H <3 H. Nei, vi går ikke i 4 klasse. Jeg fikk ikke spise eplet da, det var nedsig.no. Emil deiger seg i bakgrunnen. OOOOOH ikke ta bilde av meg, jeg er så digg at kamera sprekker og bloggen EKSPLODERER. not.

Snakkes om 4 minutter, når jeg legger inn et nytt innlegg om IKEA FAMILY.

syk som en mann

2010-10-02T13:42:00.001+02:00

Ja nå har jeg blitt syk gitt. Syk på Solborg. Enda en ny og spennende opplevelse jeg har hatt til nå å prøve. Hvordan kan Henriette ha blitt syk tenker du kanskje nå. Hun som er så rå må jo ha bedre immunforsvar enn Lars Monsen, og jovisst har jeg det. Problemet mitt er ikke immunforsvaret, det er karma. Jeg og karma gikk i samme barnehage, og jeg tror jeg brukte det som jevnlig mobbeoffer. Nå får jeg igjen. HVER gang jeg skal skryte opp om at jeg aldri blir syk og at Paracett er for pingler, så kommer det som et blitzregn og slår meg ned. Og da blir jeg ikke litt syk, jeg blir ikke bare syk som et vanlig menneske. Jeg tenkte lenge over hvordan jeg skulle sammenligne nivået på syken min med noe, men det eneste fornuftige jeg kom på var som en mann. Jeg har tett nese, vannkopper på øyeballene, piggtråd i halsen, fjortisfest i ørene, kreft i øyenbrynene, downs i barten, AIDS i håret og HIV i tannkjøttet. Og er like hjelpesløs som en mann når han blir syk. OMG karma, det er 17 år siden, get over it already.

Jeg har nå ramset opp en del sykdommer jeg tror det kan være, men jeg er ingen lege. Jeg har ikke doktorgrad i snørr, jeg bare vet at siden ikke er grønt så er det ikke betent. Enda. Men jeg har tatt et bilde, så hvis en av dere som leser bloggen slavisk er lege, sykepleier, doktor, kirurg eller ortoped (jeg vet ikke forskjellen, men uansett), så setter jeg pris på om dere kan stille en diagnose ut i fra det dere ser. På forhånd takk.

Det har seg nemlig sånn at mange tror de automatisk blir mye friskere hvis de vet hva som feiler dem. Eh, nei? Hvis du har vondt i tåen og går til legen, så ender du som regel opp med å bruke 500 kroner på å bekrefte at du har vondt i tåen. En ape med et stetoskop og downs skulle greid å komme frem til samme konklusjon. Jeg tror ikke at om noen forteller meg at jeg har betennelse i hårrøttene, så blir jeg fortere frisk enn om jeg ikke vet det. Forskjellen er at da tror alle andre deg. Det er derfor man egentlig går og undersøker seg. For at man skal kunne svare riktig når andre spør hva som er galt. For hvis du ikke har fått bekreftet av en fagorientert at du har feber, så kan du heller ikke skryte på deg å ha det.

ha en SYKT fin dag. k9z. Feberfantasier ftw.

S to the K to the A to the T to the E

2010-10-01T10:06:00.000+02:00

Hallooooo bloggen!

Neida.

Nå har jeg ikke oppdatert på 40 år, så nå tenker jeg at resten av verden tror at det ikke skjer en dritt her i det lille minisamfunnet jeg har bosatt meg i. Da kan jeg fortelle at dere tar FEIL. Her skjer det så mye kult at jeg ikke har hatt tid til å skrive det ned. Nå har jeg vasket fellesvask liksom, Ole-Jakob og meg selv har vår egen lille fest hver gang vi får vaske i svømmehallen. Og siden vi er kretsmestre i hurtigvasking har jeg litt tid å slå ihjel før gangsamling, der nazi-ganglederen vår Audhild skal sjefe litt rundt på oss.

Jeg har ikke tenkt til å bruke 150 sider på å fortelle om alt som har skjedd siden sist, men i stedet skal jeg bli MYE flinkere til å oppdatere jævlig. Jeg mener jevnlig.

Dette innlegget skal i hovedsak inneholde bilder fra spontan-photoshooten ved bioparken, og siden jeg elsker meg selv over alt på jord er det hovedsaklig bilder med meg på. Nå når jeg ser bildene forstår jeg hvorfor jeg har blitt dødssyk og fått AIDS og sånn. På bilde nr 3 der driver Hanna og puster meg rett i ansiktet, så det er ikke så fryktelig rart at jeg har blitt smittet.

Ellers så har jeg litt lyst til å si hva vi har gjort på i kjappe trekk likevel. Bare lurte dere nemlig. Vi har fått surfet et par ganger, noe som var veldig kjekt. Har ikke fått bilder derfra enda, men etter høstferien skal jeg nok greie å slå klørne mine i noen. Jeg bare er litt usikker på om bilder av meg i våtdrakt egner seg på internett, blir så fryktelig slitsomt når randoms begynner å sende fanpost og frierbrev og sånn. For jeg er virkelig et syn for guder i den drakten. Har så smått begynt å gå med den på byn, men ble faktisk for mye oppmerksomhet selv for meg. Ellers går det mye i lek her i Solborg Barnehage. Fotball, slåball, rød & blå, treningsstudio osv osv. Så nå er det gjerne lett å tenke at WOW så sprek og slank jeg kommer til å bli nå, men nei. Jeg er sikker på at jeg kommer til å være rund som en fitnessball når jeg er ferdig her. Makan til spisepress har jeg aldri opplevd. Is til dessert, bolle til kaffen, sjokolade til filmen og smågodt på sengen. Drittsted.

Anyroad, her er et litt smågodt fra photoshooten (klarer jo ikke snakke om annet enn snop heller), enjoy!

Put your ass in the air

All them pretty colors

Welcome to the good life

Get out the way fo'me'nd my crew crew crew crew

Safety first

Alice in shadowland

Waka waka

Random just entered the building

Sunshine

Surf's up

Off the wall

Just hangin' here

Why so serious?

Stupid who?

Ha en fin dag sa Bjørn-Marit.

Lørdag.

2010-09-19T13:04:00.000+02:00

Trenger ikke så mange ord, for det som skjer på Square, det blir på Square. Men det var en max kul kveld som inneholdt alt det en lørdagskveld skal inneholde. Bråk og vandalisme, trekantsamband og brobygging, lilla ballen och stora ballen og videoblogg. Takk til Thea som bidro med å knekke sengen i perfekt timing, det satte en krone på kvelden!

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150291261225241&ref=mf

Denne linken skulle muligens vise deg til denne fantastiske filmen, som er så flau at den er bra. Bør sees en 10-15 ganger. Hvis ikke det funker, så kommer den nok ut på dvd og bluray om en måneds tid.
Jeg har tatt et par bilder, og stjålet et par fra andre. Sånn som skjer.

Ehehehe twinz!

Elevator oh oh

Martha i farta!!

solborg power

2010-09-19T12:36:00.000+02:00

Hola!

Den siste uken gikk som sagt 3 dager med på å gå i fjellet. For å beskrive turen enkelt, så spør jeg; har du sett Ringenes Herre? For det gikk mye i det samme. Vi gikk og gikk og gikk og gikk og gikk og gikk og gikk. Og været var dårlig, dårlig, dårlig, dårlig, noenlunde, dårlig, dårlig. Riktignok ble vi ikke drept, og vi letet etter hytter og ikke en (rimelig stygg når jeg tenker meg om) ring, men ellers mye det samme. Da vi endelig kom frem på hyttene var det veldig kjekt derimot. Hurtigbading i iskaldt vann fikk et par av oss mulighet til og. Etter at Dreamteam (Raggi, Hanna Banana, Kautokeino og meg selv) hadde en rimelig trang natt på en liten hems bestemte vi oss for å sloss oss frem først på hytte nummer to for å få soverom. Det var en dramatisk kamp om liv eller død, der Hanna Banana tråkket over i fighten, ofret seg virkelig og måtte halte resten av veien. Heldigvis, med Kautokeino og Happyface i front var vi galante ved hyttedøren flere dager før de andre, og vi fikk et kongerom, det var helt sykt lukseriøst, vi hadde eget speil og lampe med timer, så den kunne være på i 15 min av gangen. LAMPE!! Digg. Det var kos og gå og altså, men det ble ganske mye. Heldigvis medfører det en veldig mestringsfølelse etterpå, og en lærer å sette pris på hverdagslig luksus som tørre sokker og dusj.

Mestringsfølelse kan vises på så mange måter.

Herfra så vi første tegn til liv på jorden på 3 dager. Hytter! Lyktestolper! ASFALT!

tøffere enn toget!

De kommende dagene skjedde det ikke så ufattelig mye. Det var Surfing på torsdagen, men grunnet været og for mye vind ble det teori og surfefilm istedet. Men det gjorde ingenting, fordi alle gledet seg mest til lørdag likevel.

Present time

2010-09-12T17:43:00.000+02:00

Nå har jeg postet litt greier som ble skrevet tidligere dager, da internettet var på charterferie sammen med alle andre idioter. Anybear, nå fungerer det litt av og til, så skal prøve å holde det slik!

I går var det trafikklysfest, og en skulle jo tro at det var en masse vittige bilder derfra. Det var det helt sikkert, men ikke på kameraet mitt. Jeg har derimot ett jeg kunne tenke meg å dele med omverden. Det var helt greit, man kunne vinne dates på de kjekkasene og babesene som ble loddet ut, og selv om jeg mener at jeg kjøpte fair share mengde med lodd, så vant jeg ikke. Det var nedtur og ødela dagen min. Kanskje til og med uken, og måneden hvis jeg skal ta hardt i. Egentlig synes jeg det er litt sykt at vi ikke får sove utovertiss/innovertiss på samme rom, mens menneskehandel og prostitusjon i høyeste grad blir oppfordret. Dobbeltmoralens vokter, det er Solborg.

I dag har vært en sykt chill dag til nå hvertfall, første dagen siden vi kom hit at vekkerklokken ikke har stått på ALT for tidlig. Faktisk har den ikke stått på i det hele tatt! Jeg og et par andre sprekinger fra linjen hadde tenkt oss på treningsstudio for å pumpe jern (GRRRR), men det åpnet ikke før 1, og vi har middag 2 på dette gamlehjemmet, så vi måtte dra tilbake med de samme fiskepuddingene vi kom med. I stedet for dro vi og jogget, hoy! Nå må jeg pakke sekken, for i morgen drar vi avsted på fjelltur i 3 dager. 3 dager uten noen av mine favorittavhengigheter. Dusj, sminke, nett, dekning, rettetang, parfyme og deo. Neida, bare kødder. Vi får ha deo med. Gleder meg veldig, det blir fin kombo av slit og ork, kos, bedre bekjentskap og stormkjøkken- og nistemat. Hvis ingen av fansene mine henger seg i mangel av oppdateringer på 3 dager hadde jeg satt pris på det. Sykt slitsomt med de søksmålene.

Bildekvaliteten er litt dårlig, vi var høy på Jesus og Cola.

Mathias, Hanna, Kristin og Ingrid.

So long, smileyface.

Rundtur i Stawanker!

2010-09-12T17:28:00.000+02:00

Lørdag, 11.09.2010 - litt senere på dagen.

FORTSATT IKKE INTERNETT, ARGH! Jeg skriver enda i skriveprogram, fordi jeg glemmer hva jeg har gjort fra dag til dag hvis ikke. Selveste syvsoveren happyface må finne seg i å spise frokost klokken 9 på casa Solborg. Det går så som så, og i dag skulle vi se Stavanger. Å herliga Stavanger så kjedelig. Det hadde sikkert vært veldig kjekt om været hadde vært bra, men siden jeg har valgt å beholde bostatusen min på vestlandet er ikke det sånt man kan regne med. Oljemuseet var ganske kjekt, men ellers satt jeg i bussen og bare ville hjem til mat. Noen var heldige og gikk seg vill, så de kunne dra hjem til dusjen. Det lønner seg altså å være dum noen ganger. Men det var jo okey å få se seg litt rundt. Deretter spiste vi lørdagsgrøt og sov litt. Så var det boller og kaffe, før vi smisket oss til å få låne kinosalen og så Taken. I kveld er det forresten trafikklysfest, WEEOH! For de av dere som ikke helt tar den, så er det dress by status. Så grønn er singel, gul er usikker og rød er kjedelig. Så da bruker jeg anledningen til å reklamere for meg selv, som er grønnere enn gresset på den andre siden av gjerdet! Ok, lite vits i å reklamere uten nett, men det kan jo hende det dukker opp en vakker dag. Så dersom det skjer, og Johnny Depp er en av mine faste tilhengere, så skal jeg svare på det spørsmålet se & hør har stått utenfor huset mitt i snøstorm for å finne ut: Ja, Johnny, jeg er singel fortsatt. Og nei, jeg kan heller ikke fatte og begripe hvorfor. Kom og ta meg.

Søteste søtesene fargelegger på Oljemuseet.

Solborgbarn leker best.

L8r

en fredag

2010-09-12T17:22:00.000+02:00

Lørdag 11.09.2010

Enda en dag uten tegn til internett i sikte, og jeg begynner sakte, men sikkert å gi opp. Likevel skriver jeg, med et aldri så lite håp om internett i enden av tunellen. Nå er klokken 08:33 og det er lørdag. Jeg er våken fordi vi trodde kanskje det var frokost kvart på, men det er ikke før 9. Så har litt tid å slå i hjel. For her på Solborg er ikke lørdag noe hviledag, og den skal slettes ikke holdes hellig. I går var en bra dag, som vanlig. Vi hadde mye fag til ettertanke i begynnelsen av dagen, med tro og liv, blikk mot verden og klassens time. Etter dette var det tid for gym, der jeg hadde satt meg opp på treningsstudio. Da jeg fant ut at det ville koste 2400,- for 10 måneder tenkte jeg, “Nei, det passer ikke inn i skolebudsjettet mitt, så det skal jeg takke pent nei til. Men en prøvetime skader da ikke.” Siden jeg er et svakt menneske og lar meg lett facsinere, var jeg selvsakt frelst av dette moderne og stilige studioet med Zumba og bodybuildere som gikk rundt og smilte og hjalp til. Dessuten er det ikke vanskelig å overbevise seg selv om hvorfor det er vel verdt pengene å melde seg inn, spesielt siden vi fikk tilbud. Så det blir fitness på meg fremover, woot woot!

Etter å ha sovet en velfortjent 3 timers middagslur var det kvelds og Elevkveld. Lærerne sto for underholdningen, for å gi oss litt inspirasjon til det er våres tur. Eh, inspirasjon? Ingen vil vel følge opp etter det der. Jeg, og de fleste andre gapskrattet, sang for full hals og klappet så det svei i hendene. Skulle tro de var entertainere som tok seg til takke med lærerjobben, det var skambra! Etter at dette spektakulære showet var overstått reket vi rundt på oppholdsrommene, rånet og reket litt med før vi tok natten.

Lærerne, med våre tøffere enn toget linjelærere Carl - Erik og Kjetil i spissen, lagde åpningsshow med Glow, awezum.

Bratt kort, LAN og hår

2010-09-12T12:25:00.000+02:00

Dagen i dag har vært helt konge den og, for i dag fikk vi bratt kort! YAY. Jeg vet at det ser teit ut at det står i to ord, men det står sånn på kortet, så sånn er det. Før dette lærte vi å pakke sekk, noe som høres ganske banalt ut. Og det er det og. For snart skal vi på tredagerstur. Da vil jeg ikke ha dekning, og langt mindre nett på en stund, så det blir ikke noe blogging da, men hang in there - I’ll be back! woot woot. Etter middag måtte det soves litt før vi dro en sprek gjeng ut på joggetur rundt vannet - noen sprekere enn andre. Ikke meg, men det føltes godt. Så gikk turen til Amfi for å kjøpe hårfarge, så nå sitter jeg med en FET hette på hodet mens Ingvild trøster meg med at man må lide for skjønnheten, og Audhild lager kake mens rester har LAN. For vi skal ha kosekveld på det digge oppholdsrommet vårt, og da må det brownies til.

henger litt etter

2010-09-12T11:53:00.001+02:00

Jeg har da ikke hatt nett på noen dager, nå er det på en kort visitt, så jeg poster for noen dager bakover:

09.11.2010

I går skjedde det så mye fett at jeg rett og slett ikke hadde tid til å blogge. Og så hadde jeg ikke internett da, det er jo kjekt. I skrivende stund har jeg faktisk ikke nett heller, men jeg håper det dukker opp så jeg kan poste dette på nettet til alle mine millioner av fans der ute, så dere slipper å bli desperate og ta selvmord og sånn.

Men fra spøk til revolver, så skjedde det mye fett i går. Vi kjørte rett til langt utpå Sandnes og fant oss en 30 meter høy fjellvegg vi skulle klatre på. Med de sexy selene toppet vi heile driden med noen vanvittig moteriktige hjelmer. Jeg fullførte dette med å gå i skogen i småsko og med veske. Flott. Jeg må få skryte litt, og si at jeg var på toppen hele 3 ganger, men det var Thea som tok kaken og fløy opp veggen som et ekorn på duracell og red bull. Creds. Senere på kvelden dro jeg til Lura for å trene, det var fint og flott, veldig godt å sloss litt igjen, pow pow. Det sier seg selv at batteriene mine var utgått etter dette, og jeg måtte stå over et teparty jeg hørte gikk i taket, og legge meg tidlig.

duracell lader opp

brattkortkurs og mer

2010-09-07T23:58:00.000+02:00

I dag har vært sykt bra. Jeg sang i kor, det søg litt, for jeg er tonedøv og liker bare å synge i dusjen med radioen på når ingen andre hører. Evt i bilen, men ikke i forsamlinger. Deretter valgte vi gym- og modulaktivitet. I gym ble det treningsstudio på meg, så det kan jo bli spennende. Eller dritkjedelig, men whatever. Modul derimot, det er tingen sin det. På førsteplass havnet surfing, og takket være Silje Vaniljes gode hode sikret vi oss litt plass der tenker jeg. Elevene spilte fotballkamp mot lærerne, og det var jo fett nok selv om lærerne vant og jeg ikke spilte, men fint vær og god stemning, så kjekt å se på.

Gjør ikke noe at vi ikke kan synge når Thea har fet bukse på.

Hovedaktiviteten i dag var klatring og første del av brattkortkurs, det var dødsfett! Alle var enormt sexy med klatreseler på, så det var vanskelig å konsentrere seg om å sikre sin partner med så bra utsikt. Men ingen døde, så det gikk bra.

Deler av en deilig gjeng med norsk ungdom.

Guro er dum nok til å la Happy sikre, men overlever. Gullhår i ræven.

Thea og Henriette poserer mer enn velvillig.

Henriette trenger litt oppmerksomhet og flasher fiskepuddinger.

Tar rett og slett froskehopp opp hele veggen.

Thea freser oppover veggen som en duracell-kanin med ad/hd.

Hellane mann, han hoppet ned mens jeg sikret han med sånn led opplegg, første gangen NOENSINNE jeg skulle ønske jeg var 10 kg tyngre.

Det var en sykt vellykket tur i hallen, lærte masse, fikk prøve nye ting og alt var gudd. Det var noen godt fornøyde folkehøgskolebarn som minibusset tilbake til palasset vårt da vi var ferdig. Jeg tror og kanskje jeg skal få moten med klatreseler til å catch on rundtom, for det var serr sykt nice. I tillegg hadde de strikk-stropper bak, så man kunne dra i og slippe, så man har liksom med seg et sjekketriks uansett hvor man går, dritnice.

Senere på kvelden fant jeg og Silje Vanilje opp en ny lek, og den var mat. Vi spilte nesten vanlig bordtennis, bortsett fra at vi plasserte 5 lekesoldater på hver side av bordet, og så var det om å gjøre å drepe motstanderen sine mens vi spilte. Silje valgte å være Voldemort med spillere som hører derhen til, mens jeg tok Pokémon varianten. Jeg tok selvmord på én, og drepte to av hennes, men den idioten fant ut at Harry Potter kunne trylle tilbake spillere. Uansett, hadde det ikke vært for hennes dusteregler hadde det vært enormt mye bedre enn vanlig bordtennis, så det anbefales å teste ut. Jeg har hørt rykter om at kineserene er småivrige med små baller i høy hastighet, så jeg satser på at det er sånn det foregår i China Open 2011.

Siljus taper, men har positiv innstilling fordet. Juksemaker kalles det.

Så nå har både armer, ben og lattermuskler jobbet nok i dag, og jeg tar kvelden og ser frem til morgendagens utfordringer, for som Adventure-elev tar jeg den! WOOT WOOT!

begynnelsen av livet på Solborg

2010-09-06T16:48:00.000+02:00

Jeg har lagt bloggingen på is den siste stunden. Kanskje fordi jeg ikke har hatt noe vetigt å skrive om, kanskje fordi jeg ble litt lei, kanskje fordi det føles rimelig meningsløst å skrive om det egentlig ganske forvirrede tankene mine om ting, hvem vet? Uansett tenkte jeg nok som godeste Schwarzenegger, og ja, I'm back.

Nå er det nok i hovedsak livet på Solborg Folkehøgskole her i Stavanger jeg kommer til å skrive om. Hvordan jeg klarer meg, om jeg får noen venner eller blir sittende med boken min alene på rommet, om jeg klarer å henge med de andre i aktivitetene eller om jeg blir et mobbet folkehøgskolebarn. Uansett så blir det nok et spennende år, og nå tenkte jeg å skrive om hva som har skjedd så langt.

Rommet vi bor på er egentlig ganske fantastisk. Vi var noen av få heldige som fikk bo i den nyopppussede delen, og vi har det egentlig ganske smood her det fancy rommet vårt. Det frister til og med å holde det ryddig så det ser så bra ut som det kan.

utsikt fra sengen min.

Folkehøgskole og gamlehjem går mye for det samme. Man står essetidlig opp og spiser felles frokost, og middagene blir servert 14:45. Men maten er det bare gode ord om, den er awezum. Forskjellen er at det er action jackson hele tiden, og litt barne- / dyrehage av og til. Linjen jeg går på heter Adventure, og hva vi skal gjøre ligger i navnet. Noe av det første vi gjorde, var at vi i går sammen med hele skolen gikk turen opp til Prekestolen, og FOR en fin tur! Bra vær, artige mennesker og masse innestående energi i kroppen blir bra. Utsikten var upåklagelig, og det samme var følelsen av å sitte på kanten og dingle med beina. Nå kan jeg ikke fatte og begripe at det er lov, for det skal liksom fint lite til å dette ned der og rett i havet. Da dør man liksom.

Søster fikk være med.

Se ut som en mann mens du hopper.

Tærene utfor!

I dag har vi hatt første "ordentlige" dag med linjen. Dødskjekt. Halve gjengen var å klatret, så det er klart at vi andre gleder oss veldig til det er vår tur. Vi ble delt opp i grupper, fikk hver vår konvolutt med 150,- kr og beskjed om å kjøpe et kart for det og hva det kartet måtte inneholde, dette på tid. Så da hev vi oss på syklene og avgårde kåre og inn på Stavanger Turistforening, og tilbake på en 45 minutter. Deretter mye teori om kartlesing og planlegge turen vi skal på om en stund, før vi gikk ut i finværet og spilte beachvolley en timestid, artig! Nå har vi spist middag og dusjet, og skal ta en liten tur på Kvadrat og se om vi kommer på noe vi "trenger".

Walk faster, or walk the hell out of my way.

2010-03-02T00:01:00.001+01:00

   Det er nok ikke mange som har sett meg irritert.. kremt.. ehm, ja.. uansett - men de som har sett det, har kanskje lagt merke til at det da i stor grad dreier seg om irritasjon over generell udugelighet blandt de menneskene vi er velsignet med å dele planet med. Enten det dreier seg om en bussjåfør, en kassadame (eller kassepersonell siden vi skal være så enorme på dette med likestilling) eller den gjevnt irriterende mann (person da - djises) i gata, så florerer udugeligheten overalt, og det er lite vi dugelige kan gjøre med det.
   Har du noen gang hatt litt dårlig tid, og gått langs et smalt fortau e.l., så går det en foran deg med en gjennomsnittsfart på 9,4 cm/t? Da kjenner jeg at det vibrerer i høyreneven, og at den er klar for å gjøre veien klar for meg med en fistpoke i bakhodet på vedkommende. Dette gjelder også de som overhodet ikke fatter og begriper at høyre side på rullebåndet (da SPESIELT på flyplassen) er til for å somle seg bortover mens en klør seg i ræven, mens venstre side er forbeholdt oss som ikke syns det er så mye interressant å grave etter der bak, og helst vil rekke Tax Free'en før flyet drar fra oss.
   Men nå har jeg ferie, jeg kan ta det med ro, jeg ser svært sjeldent på klokken bortsett fra om morgenen når det er fortest mulig ut for å komme seg til fjellet. Folk kan gå sakte hvis de vil, jeg lar de være for nå. Men det er en annen gruppe udugelige mennesker som irriterer meg selv på ferie. Jeg var sikker på at YES, nå har alle de udugelige menneskene i trekket fulgt etter meg hele året på turnè rundt i Norge, så nå er jeg skikkelig lur og drar til Frankrike's alper, og lar de være igjen og plage noen andre. Men nei. De er udugelige på mange områder, men stalking - DET kan de. For hele gjengen har jo fulgt etter meg hele veien hit og! I-d-i-oter.

Dette bildet er ikke tatt av meg, det er funnet på Google. Det er heldigvis langt fra så ille her, i og med at dette minner mer om Geilo rundt 12:00, rett før alle bestemmer seg samtidig for å spise lunch - når Oslo og Bergen ved en idiotisk misforståelse har fått vinterferie samme uke. Men uansett, for å forsterke poenget mitt har jeg funnet enda et bilde fra Google (Jeg er fullt klar over hvor dårlig det henger sammen med det jeg skal frem til, men det var forferdelig dårlig utvalg av "sikksakk kjøring"bilder)

SÅNN kjører disse udugelighetene (nederste del av bildet altså). Fra den ene siden av løypen, og så heeeeelt over i andre enden. I en hastighet på SYKT irriterende km/t. Jeg stemmer for at i tillegg til de nåværende løypene som er sortert i forholdsvis grønn, blå, rød og svart, så hiver vi på en "udugelig" løype. Den kan være en 3,4 km bred, slik at de ikke dreper hverandre. Her kan de få kjøre sikksakk i den hastigheten de måtte ønske, uten å plage samtlige andre i trekket. Det er nemlig ikke råkjørerne på snowboard som er hovedproblemgruppen i skitrekk, det er de udugelige (høres forressten ut som en knall oppfølger til "De Utrolige").

Så Obama, dersom du er en av mine millioner lesere - vær så snill å ta til deg dette forslaget, og gjør noe med det. På forhånd, takk.

Herrenes tale og sånn

2010-02-25T14:18:00.001+01:00

Da var Rosettballet overstått, og aksepten av at 1. verdenskrig må gjennompløyes kommet gjennom i systemet. Alt i alt var det en kjekk kveld med god middag på Hotel Norge og full fres og stormende jubel på Metro. At vi ble kastet ut fra hotellrommet er en bagatell, det kan skje den beste. For å få et lite avbrekk i lesingen velger jeg å bruke litt tid på å legge ut Charlotte, Ingrid, Ingvild og mitt sitt bidrag av underholdning, nemlig Herrenes tale, slik at alle de millioner av leserne jeg har i minuttet kan få den med seg de og. I tillegg et obligatorisk bilde fra badet.

Rosettball 2010

Herrenes Tale

I dette mannsdominante samfunnet vi lever i, skulle det jo bare mangle at også dere, våre kjære medmennesker skulle få noen ord fra oss. Ja, dere menn går igjen over alt. Ikke bare har vi brannmenn, politimenn og kakemenn, men dere har til og med deres egen dag hver uke. Så hvis vi glemte å feire dere tilstrekkelig i går, så beklager vi det. Det er da naturligvis snakk om mandag. Ryktet sier så, at vi ikke hadde klart oss uten dere, hvilket vi er overbevist om at stemmer. Ikke bare av de rent praktiske grunner som reprodusering og montering av IKEA-møbler, men også for hygge, trivsel og velvære. Dere er rett og slett så fantastiske at vi kunne snakket om dere i timevis, men for brilliere med våre taleregenskaper skal vi forsøke i løpet av minutter å fremstille dere på en så ironisk og treffende måte at dere tror dere er Guds gave til kvinnen. For dere er nemlig med i en hver kvinnes drøm gjennom store deler av livet. Allerede i barndommen lager vi en illusjon om hvordan drømmemannen skal være. Rallybilløpet på livets landevei mot å finne den rette er ikke only only, but but.

Dere menn har æren av å smykke dere med tittelen ”det sterke kjønn”. Her skal det påpekes at dette er en ren fysisk styrke det er snakk om, men etter mye omtanke så skal dere ha litt ære for å overleve rundt oss kvinner. Det krever sin mentale stabilitet det også. Og vi er dere evig takknemlige for at dere er så overbærende med oss, for bak en hver suksessfull kvinne står det en mann. Riktignok stort sett en av det homofile slaget, men likevel. Vi trenger dere støtt og stadig, og setter pris på at dere stiller opp når den svenske bruksanvisningen plutselig ble gresk.

Når vi nå skal holde denne talen som en hyllest til dere, er det ikke til å unngå å sammenligne dere med noe. Mens denne talen ble komponert slo det oss plutselig at dere er mye lik nettopp det – en tale. Dere er underholdende og uforutsigbare. Dere får oss til å le, og dere rører oss til tårer. Dere overrasker, og dere smigrer oss på linje med en vel gjennomført tale. Noen husker du, og andre glemmer du. Noen er lange, andre av det korte slaget. Ingen er lik, med mindre du bruker den samme igjen. Begge deler bør ha en viss kvalitet på innholdet for at vi skal ta oss gidden til å lytte, og dersom det er på et annet språk kan det høres flott ut, men vi forstår ikke bæret av hva som sies. Når vi nå har innledet denne ligningen mellom en mann og en tale, er det umulig å unngå å havne på spissen uten å bringe inn sex.

Menns seksuelle forhold til kvinner kan i stor grad speiles i denne talen til dere. Det skal være en innledning, et innhold og en avslutning. Innholdet kan variere kvalitetsmessig og i varighet, men det hele skal avsluttes i en hyllest til mannen. Innledningen kan enten bygge opp til noe spennende, gå rett på sak eller rett og slett bare hoppes over, men alle som setter pris på noe vel gjennomført på rett måte, vil da se tilbake på dette som en skuffelse. Når det kommer til innholdet, så kan dette variere veldig. Det er ikke fastsatt noen fasit på hvor lenge dette skal være, men for å få plass til diverse høydepunkter bør det overskrive 2 minutter, mens dersom det overskriver en halvtime kan det fort bli kjedelig uten variasjon, og kreativitet er alltid et pluss. Avslutningsvis er det på sin plass å være søte, og gjerne komplimentere mannen før det til slutt er på tide å kaste inn håndkleet.

Det er med taler som det er med sex, det er mange feller å falle i. En må tilpasse innholdet til dem det skal tales for, tempo og lydnivå må tilpasses anledningen, og den største tabben de fleste nybegynnere bommer på er at det går for fort. Her kan dere menn heldigvis skylde på Adam. Han kom tross alt først, og siden har dere forsåvidt gjort det hver gang. Holder man en dårlig tale, blir man neppe bedt om å holde en ny. Og jo flere taler en holder, jo tryggere blir en på det en driver med.

Dere menn er kjekke, flotte, fantastiske og frustrerende, og vi setter pris på et hvert aspekt rundt dere – så å si. De gode stundene vi har med dere er verdt en hver frustrasjon og bekymringsrynke som måtte oppstå. Så nå er det vel bare for oss og kaste inn håndkle.

Jenter, la oss reise oss og skåle for fortidens, nåtidens og fremtidens menn i våre liv!

om TIDE.

2010-02-01T20:44:00.000+01:00

Henriette oversetter: Lise er drittlei de sjåførene som regjerer i dag!

Og vi søker enda mer ubrukelige klovner, du trenger ikke en gang kunne kjøre buss.

Send TILBAKESTÅENDE på SMS til 666

For de av dere som ikke vet hva Tide er, så er det et transportmiddelselskap. På fritiden liker de å kødde med folk, fordi de ved å være det eneste kollektive transporttilbudet innad i Bergen, får en slags maktfølelse. Dersom en har mulighet for det, anbefales det på det varmeste å for alt i verden unngå å forflytte seg via Tide's tjenester (f.eks ved foretrekkelige metoder som gå, sykle evt. ta selvmord så du slipper å dra dit du skal). Førerene av disse transportmidlene må gjennom en sadist-test før de blir ansatt, slik at de på best mulig måte kan torturere og irritere kundene sine. Tide har ÈN positiv egenskap, og denne reklamerer de for alt de kan. Det er at de er relativt mijøvennlige, siden de stabler våte, illeluktende mennesker oppå hverandre i bussene, for å transportere flest mulig med minst mulig utslipp. Videre er det lite positivt å si om Tide.

   Nå sitter jeg og blogger mens jeg burde vært på trening. Hvorfor? Fordi jeg satt i 40 minutter på busstoppet, i snøen, i kulden, fly forbanna. Det er på et sånt tidspunkt at ALT irriterer meg. Denne maktfølelsen Tide har, blir et faktum. De har makten over hvorvidt jeg kommer meg på trening eller ikke. Jeg tok meg selv i tenke ting som "Hvorfor i Helvete har den jævla taxien en fuckings hestesko hengt på foran? Det så helt forpult jalla ut" Eller "Ja, du kunne ikke sprayet LITT mer Spar Kjøp parfyme på deg, sånn at du var helt sikker på at alle luktet at du kom, yuuuuk. Jævla drittkjerring." (Det blir mye banning i slike situasjoner, beklager det). Etter at 5 busser har passert - ingen av de som hjelper meg noe særlig -, 40 minutter er gått, og jeg for lengst har innsett at jeg ikke rekker trening, tar jeg bagen min og går.
   Og ringer Tide. Etter å ha hørt 569, 7 alternativer om trykk 4 for ditt og trykk 98 for datt kommer jeg endelig til et menneske i andre enden. Dette mennesket kan naturligvis ikke noe for at jeg ikke kommer meg på trening, men det driter jeg loddrett i. Han får høre det likevel, før han setter meg over til de som har oversikt over bussene. Han som har oversikt, ringer han som kjører bussen jeg skulle sittet på, og jeg overhører samtalen. Bussen har havarert, uten å sende noen ekstra buss. Hadde jeg visst dette LITT før, hadde jeg bestilt pengebil og sendt regningen til Tide, men nå er det naturligvis for sent uansett.
   Den vakre dagen jeg får lappen skal jeg for en hver pris unngå å kjøre med Tide, og forurense alt jeg bare klarer sånn at de kanskje skjerper tilbudene sine for de som da fortsatt er avhengig av dem. Kanskje jeg skal kjøpe bil og sende regningen til Tide?
   Nå er jeg muligens litt hissig av meg, men jeg tviler på jeg er den eneste som har vist fingeren til en bussjåfør som kjører forbi AKKURAT idet du når den ved busstoppet, eller bannet til de i telefonen. Har du hatt en negativ Tide-opplevelse? Ikke hold det inni deg, la de få høre det for alt det er verdt. De fortjener det.
   Jævla maktsugne hverdagsknusere. Som om mandag var favorittdagen i utgangspunktet.

Gift, og veldig optimist

2010-01-28T01:30:00.001+01:00

Yeap, you heard the cat right, femtito prosent av de som gifter seg skiller seg igjen ved senere anledning. Det er i grunn et ganske kjipt utgangspunkt. Nå har ikke jeg all verdens erfaring med det å gifte seg, og noen ganger tviler jeg sterkt på at jeg kommer til å få det, men jeg lurer på hva slags tanker som farer rundt i hodet på brud og brudgom når de avlegger løftet om "til døden skiller dere ad". Med mindre flyet til Thailand krasjer under bryllupsreisen så er det (unnskyld språket) jævlig lenge. Og 50 prosent av de andre som har forsøkt seg på samme løftet har løyet så det renner av de. Vet disse gifteklare menneskene dette? Vet de at det er 50/50 sjanse for at det blir et slitsomt brudd med advokatarbeid og ukedeling på barna? Jeg lurer på om de står i kirken, eller på rådhuset eller hvor det måtte være, og krysser fingrene, folder hendene og ber til Supermann eller Gud om at ekteskapet skal holde. Eller har de amors piler stukket så dypt inn i pupillene at de ikke ser at det er en vesentlig mulighet for at dette ender stygt? Jeg regner jo med at de fleste går inn i ekteskapet med den hensikt å stifte familie og holde seg til den resten av livet, og jeg høres gjerne litt kynisk ut når jeg fremstiller ekteskapet på denne måten, men realiteten sier jo sitt.

Jeg velger å tro at det beste utgangspunktet for et langvarig (eller, evigvarig) ekteskap er dersom du treffer denne personen etter å ha passert en viss alder og livserfaring. Dette er selvsagt rent praktisk sett, og mange treffer naturligvis mr. eller ms. Right i relativt ung alder, men hvis du har lyst til å reise til Mexico eller whatever for å ta bartenderkurs og jobbe i et halvt års tid, så ser jeg ikke helt hvordan det kan være fornuftig å ha sin fremtidige ektemann hjemme i Norge i mellomtiden. Så vil jeg også påstå at det er praktisk å kjenne til sin ektefelles negative sider og irriterende uvaner før du velger å forholde deg til de resten av livet. Det er her jeg forstår at mange kristne ender opp i bra kjipe ekteskap, og bra kjipe skillsmisser. Det er ikke for å skvise alle ut av samme tube, men jeg tenker da på kategorien "ikke pule eller bo sammen før ekteskapet". Eller "Ikke se eller prøvekjøre bilen før du kjøper den". Hvordan det kan føre godt med seg kan jeg ikke forstå. Det blir som å spille russisk rulett eller vinne i Lotto. Plutselig var kulen i feil hull, og du våkner opp med en snorkende mann som breier seg i sengen sammen med forrige ukes pizzarester og har mamma på speed dial for godnatt historie på sengen. Du har rett og slett kjøpt en ferrari med lada-motor.

Ekteskap er liksom "deres ting". Derfor er det ugreit når homofile begynner å kødde med systemet og vil gifte seg de og. Jeg skal ikke ta opp den debatten, men jeg kan se for meg en litt eldre herre med prestekrage som har forstått at når skillsmisseraten er på over 50 prosent, har de feilet, og det er en viss sjanse for at homofile fikser ekteskap bedre. Det hadde sett dårlig ut for de gitt. Men jeg skjønner de da, det hadde jo vært litt kjipt for fotballandslaget dersom 11 ballettansere hadde bestemt seg for å prøve seg og faktisk kommet med i VM.

Hode og kropp; få noe samarbeid på det takk!?

2010-01-22T01:59:00.000+01:00

    Klokken er 5 over way passert leggetid, og jeg er våken. Lys-frickins-våken. Det vil si, øynene mine siger, og skriker etter skjønnhetssøvn. Jeg mener å ha hørt de si noe som "Hvis ikke du sovner nå plasserer vi poser på størrelse med BIR's julegavepapirposer under her i morgen! Vi mener det, skjerp deg!!" Kroppen derimot, er totalt uenig. "Du er litt sulten, hvorfor ikke gå ned og finne deg noe mat? Det er gjemt bort litt julesjokolade bakerst i kjøleskapet. Vaniljesaus er det og! Deretter kunne jeg egentlig tenke meg å klatre i et tre eller noe." Jeg prøvde å overtale kroppen til å la vær å mase, og fortalte den dessuten at sjokolade - det har jeg ikke lov å spise en gang. Den må ha hørt på argumentene mine, for jeg ligger i sengen enda, heldigvis.
    Men jeg er rett og slett forpult lei av å diskutere med meg selv. Hodet mitt må være plassert på en fremmed kropp (eller omvendt alt ettersom), for de er svært sjeldent enig om hva jeg skal foreta meg. Når jeg åpner kjøleskapet, kan jeg stå i opp til 15 minutter og bare stirre tomt inn i det. Da er det full nabokrangel mellom organene. Hodet prøver å fortelle meg at jeg skal gripe ekstra-lett melken, finne meg en banan, og blande det oppi en skål med fitness frokostblanding. Er kroppen enig? Slettes ikke. "PEANUTBUTTERJELLYTIME OG SJOKOMELK, WOHOOO" skriker den så høyt at jeg snart utvikler migrene. I mellomtiden står jeg på sidelinjen, og har visst ingenting jeg skulle uttalt meg om i denne bisarre diskusjonen om hva som er best for meg.
    Det er ikke bare søvn- og matvaner det går ut over når hode og kropp går helt i stå, og ikke blir enige. Morgenstund har gull i munn. Vel, det må være for de som slipper å ta hensyn til to vidt forskjellige ønsker om morgenen. Her er det kroppen som tar over for fornuften, og når vekkerklokken ringer hører jeg et forsøk på et ramaskrik uten like under dynen. "Hurra!! dusjen, dusjen, dusjen!" Hodet svarer med å be kroppen holde godt kjeft så det kan sove "bare 5 minutter til".
    Dette skillet mellom hodet og kroppen utvikler seg også i takt med promille. Hodet prøver etter å ha passert sånn ca 3 i promille å fortelle kroppen at nå er det egentlig nok, men kroppen overser naturligvis hodet, og fortsetter gjerne til vi er godt oppe i 7. Ved dette punktet er det ikke lengre noe poeng, for her har hodet blitt skjøvet helt vekk, og kroppen er sjef i Residens Happyface. Kroppen ser en bardisk, og kroppen danser på den. I mellomtiden prøver hodet med all sin makt å dra deg ned, men som regel ganske mislykket. Kroppen treffer Johnny Depp ved baren, mens hodet prøver å fortelle deg at det er Borat du står og snakker med. Og flørter med? Jaha.. Og gir nummeret ditt til ja.. Strålende.
    Da våkner som regel hode, kropp og Henriette samtidig ettermiddagen etter, og med litt hes stemme kommer det fra hodet: "Hva sa jeg..? jeg bare spør, HVA SA J..." "Hold kjeft, jeg har vondt over alt".

nei til b(h)åndtvang

2010-01-14T23:26:00.000+01:00

Noe som fasinerer meg veldig, er de forskjellige måtene par velger å vise sin kjærlighet til hverandre på. Da tenker jeg ikke på kinky s&m aktiviteter med lær og pisk under laknene, men mer det som foregår ute i det offentlige rom. Noen ganger virker det til at det ikke holder å sende en melding bare for å minne din kjære på at du er glad i han/henne, men at en føler en sterk trang til for eksempel å kjøpe matchende grilldresser eller andre klær de kan avtale å gå med.
        Men det er også de mer fysiske metodene som blir tatt i bruk midt ute i offentligheten. For en stund tilbake sto jeg på Lærøy mat på Galleriet for å handle, og ante fred og ingen fare idet jeg oppdaget at damen foran meg i kassen sto og smålig gnikket seg oppover kjæresten (forhåpentligvis) som sto og betalte. Litt satt ut over at jeg nettopp hadde vitnet noe som minnet om en pardans utført av sjimpanser midt i tjukkeste jungelen, gikk jeg over til neste kasse og lot neste publikum slippe til for denne absurde forestillingen. Senere oppdaget jeg de på vei ut av Galleriet, denne gangen med hans hånd godt gravert inn - ja inn - i stussen på dette kvinnemennesket. Det får da være måte på oppførsel? Jeg ser for meg at de har gått i pule-dvale i en leilighet, og hamstrer store mengder proviant av gangen, slik at de slipper å beherske seg sånn noenlunde så ofte.
        Nå er det ikke fullt slik overdreven nærhet jeg fasineres mest av da dette kun forekommer til sjeldenhet, men de litt mildere utgavene av trang til nærhet, som til en hver forbaskade tid å skulle holde henner og/eller sitte på fanget til hverandre. Jeg sier ikke at jeg har noe i mot å skulle holde hender en gang i blandt, eller at gulvet er å foretrekke dersom det er tomt for sitteplasser, men det konstante behovet til å være borti hverandre. Da jeg i dag dessverre var tvunget til å gå gjennom bystasjonen - hovedstaden for ulumskheter - så jeg minst 15 par leiende på hverandre i løpet av de få minuttene jeg brukte på å gå kappgang med meg selv gjennom bussterminalene for å komme til Vestre Strømkai. Jeg er veldig for båndtvang på hunder, men på kjæresten? Tror de at han eller hun kommer til å stikke av og løpe til nærmeste ligg? Og det som fasinerte (jeg repiterer fasinerer, men mener egentlig irriterer - fasinerer høres mindre bittert ut) meg aller mest, var de to som løp etter bussen - leiende. Jeg mener, helt alvorlig? Hvor fantastisk irriterende må det ikke være å skulle rekke noe, og så måtte bruke den ene armen på å overholde den uskrevne håndtvangen som visstnok er innført? Èn ting er når en er ute på søndagstur i babytempo og snakker om alt og ingenting og stemningen er heller romantisk i solnedgangen, under tvil godkjenner jeg dette som tidspunkt for å leie, men så slår jeg en strek der. Og ja - det å sitte under et måltid å skulle holde hender faller i samme kategori, bare enda høyere på fasineringsgraden.
        Og så dette med å skulle sitte på fanget. Hjemme i sofakroken må man sitte på ryggen til hverandre for min del, men har du noen gang prøvd å holde en noenlunde jevn samtale i et selskap der to nyforelskede ikke greier å fjerne kontakten mellom hverandres lår? Gjerne òg setter et jordbær på kransekaken med å holde rundt hverandre, og jevnlig stryke hverandre på gudene vet hvilke kroppsdeler? Det eneste jeg greier å fokusere tankene mine på er hva i all verden de gjør når den ene må på toalettet.
      Misforstå meg rett, jeg er for romantikk og våryr i luften, og har overhodet ingen problemer med verken intimsoner eller kontakt med andre mennesker - men når det krysser grensen til ekstremt upraktisk og distraherende for mennesker rundt, mener jeg det går an å slippe den fysiske kontakten hvertfall en stund.
     Fasinerende.

redusert uten alkohol. apropos; ios 2010 mhm

2010-01-07T01:08:00.000+01:00

Petros Place, mhm!!

Good things first; ferien er booket og vi (Charlotte, Ingrid, Ingvild, Jannicke og jeg) er enormt klare for sommer og fjas på Ios sammen med alle dere andre som skal til dette lille ferieparadiset. Same procedure as last year, med sydentur for dummies. Hvis du har vært på charterferie før vet du hva jeg snakker om. Du går av flyet (som selvsagt aldri vil finne på å mellomlande noe sted, slik at faren for å gå på feil fly videre under ingen omstendigheter kan forekomme) på San Torini flyplass, der du går inn i en buss for å kjøre 150 meter, bare sånn at ingen går seg vill. Etter å ha hentet bagasjen på det eneste rullebåndet, og gått ut den eneste utgangen står det en søt, svensk dame med et skilt det står "IOS" på. Bare i tilfelle du ikke har sett dette skiltet står hun og roper "Alla som skall til Ios måsta komma her och följa mig". Hun følger deg de neste 50 meterene til bussen som kjører deg til havnen. På havnen har disse søte, svenske damene sin egen klubb der de er i mannlige versjoner og (disse er minst like søte). Disse følger deg ombord i båten som frakter deg til øyen. Etter ankomst på øyen har fader meg disse damene greid å finne veien helt hit og. Der står de med hver sine skilt, alt ettersom hvilket hotell du skal på. Så med kofferten trillende bak deg følger du og 90 andre etter som sauer på beite. Så hvis noen noengang har greid å rote seg vekk på en sånn reise vil jeg gjerne gratulere dem. Det er nemlig forsket på og vitenskapelig bevist at det kreves en IQ på under 7,8 for å få det til.

Vi er hvertfall tilbake på 4-årsstadiet når det kommer til planlegging, så tross i at det er ca et halvt år til avreise er pakkelisten skrevet til minste detalj, og planer om T-skjorter er allerede lagt. Er det harrytur, så er det harrytur. Chartersvein ville vært stolt.

Så til det litt mer kjedelige; jeg er i tvil på om jeg kommer til å overleve lenge nok til å oppleve ferien. Med feber på 134,7, kyssesyken i hårtuppene og kreft i lilletåen tror jeg nemlig ikke det. Jeg skal aldri, aldri, aldri mer skryte av supermann-immunforsvaret mitt som har holdt meg frisk de aller største delene av livet mitt. Det er dårlig karma. Da slår alt til på en gang. Da jeg skulle skylle ansiktet i vasken var jeg så tett i nesen at jeg holdt på å drukne. Tanken som fòr gjennom hodet mitt var; jaja, why not? da forsvinner hvertfall hodepinen! Heldigvis tok jeg til fornuft, og jeg lever. Såvidt. Så redusert som jeg er nå uten å ha rørt noe annet enn hostesaft kan jeg ikke huske å ha opplevd. Jeg sier som Homer Simpson; "I'm normally not a praying (wo)man, but if you're up there; please save me Superman!!"

2010; et år for sparing.......

2010-01-02T01:24:00.000+01:00

....................hvorfor frister alt annet så mye mer etter 10 minutter på hm.com?

nytt år, samme mulighetene

2010-01-01T17:21:00.000+01:00

F.v: Ingvild, Charlotte, Ingrid, Karoline, Henriette, Caroline og Jannicke ønsker alle et strålende nytt år!

Mange velger å bruke overgangen fra desember til januar som en startstrek for bedre vaner. Om det så er røykeslutt, slankestart eller å vinne i lotto, er det forsåvidt et greit sted å begynne på. Men å tro at dette nye året bringer noen flere muligheter enn en helt vanlig mandag er jo egentlig rett og slett bare tøv. Vi finner opp det vi kaller nyttårsforsetter, og lurer oss selv til å tro at vi på et magisk vis får en indre selvdisiplin ved årsskiftet som vi aldri ellers ville hatt. Uansett ender det som regel opp i et helvetes sisyfosarbeid, og innen utgangen av februar må vi starte på nytt med alt vi skulle skjerpe oss med i januar likevel.
Julen er kort, og nyttårsskiftet er enda kortere. Vi handler god mat og champagne og er superklar for å kose oss under rakettene, like sprudlene som flasken i hånden. Før vi vet ordet av det er det januar 2010, og artige vaner som god mat og uanstendig alkoholinntak tar slutt. Jeg har valgt å ikke sette noen forsetter dette året foreløpig, og heller nyte de siste dagene av ferie og jul før det er tilbake til livets harde hverdag. Det er jo tross alt snart lørdag!

Ønsker alle et godt nytt år, og til de som føler selvdisiplinen vokse i inngangen av et nytt tiår; lykke til!

fun fun fun in the snow

2009-12-31T02:10:00.002+01:00

Enormt mystiske drinker kan medføre behov for støvsuging!

Hvor mye gøy kan lages på 30 timer? Jeg vet ikke om noen har stilt seg dette spørsmålet noen gang, men skulle du nå ha gjort det - så har jeg svaret. Enormt mye! I halv to tiden rullet toget inn på stasjonen, og der står to av verdens desidert tøffeste, tettpakkete jenter og venter. Vi hadde det rimelig gjevt i 35 grader med sand i trusen, men jammen meg trives vi i hverandres selskap i 27 minusgrader og.

Først går turen til Geilo sentrum for handling av nødvendighetsartikler. Uten mat og drikke, duger ikke helten noe særlig. Etter et par, heh, ja, et par cafèbesøk kjører vi til hytten, der Glenn og Poscar sto klar med akebrett for å dra et noe handikappet happyface opp til hytten. (Funfact; på Haugastøl blir man regnet som handikappet dersom man ikke eier et par truger. Man kan da også parkere på handikapparkering.) På hytten gikk det mye i hekling av kvikk lunjs-luer og kos før vi satte i gang med middagen. Deretter ventet en god del timer med Alias, Absolutt Enig og hjemmelaget mimelek. Utover kvelden ble bæsj fra ukraina og strap-on mye brukt. Regner med Jannicke gleder seg til bursdag, for er ikke mye tvil om hva som venter i gave da!! Men fra seriøs til alvor - glem alt du har hørt; disse spillene og de menneskene, DET er oppskriften på suksess! som topp 2 står Jannicke's versjon av misjonærstillingen og Glenn som Pokèmon ganske likt i teten på best miming, jeg er mektig imponert.

Glenn og Per Oscar "poser" i bakken

Jentene gjør det samme!

Etter en natt med spooning i flere varianter kom morgenen ganske brått. Jannicke hadde vært mann og tømt doen (noe jeg gjerne skulle hatt bilde av, hadde jeg vært våken på dette tidspunktet), og etter en skikkelig frokost fikk vi oss et par timer i bakken etterfulgt av Peppes på toppen. Det var med hensikt at vi ventet med å renne ned til alle heiser hadde stoppet, noe disse røde menneskene med refleksvest som renner rundt i bakken og redder liv ikke satte helt pris på. Men det er noe med å renne i bakken etter at alle har dratt!

Nogenlunde ok utsikt å nyte pizzaen til

På vei hjem er toget så klart 25 minutter for seint. 2 minutter mindre enn antall minusgrader det nå er. Hvis du aldri har opplevd at nesehårene fryser til is, så har du igrunn ikke gått glipp av noe særlig. Akebrettet ble denne gangen byttet ut med pulk, dratt av pulkmesteren Jannicke. Og for de som tror man vokser ut av å sitte i pulk - dere vet ikke hva dere går glipp av!
Der eksisterer også bilder fra miming, etter at de har passert sensurkontroll er det mulig noen havner her litt senere!

God jul, og Facebook er pervers.

2009-12-23T22:44:00.001+01:00

Nå kan vi telle på minutter ned til de 24 timene i det døgnet vi kaller julaften. Tradisjonen tro starter dagen med julefrokost med familien, deretter mandel i grøten, og som litt nyere tradisjon; ut i Olsvik kirke for å treffe blandt annet familien Brun Heldal før kveldens rype- og pinnekjøttmåltid. Litt utenom det vanlige på med rype her på vestlandet, men det har seg sånn at morfar var typen til å skyte de og servere de, så ble det bare sånn. I senere tid har jeg satt foten ned og krevd pinnekjøtt.
Jeg vil og bare påpeke et tidligere innlegg ang sesongforvirring, og jeg syns Benetton topper hele driten med å ha "Vårens nyheter" så pent plassert i butikken. Vi er i vinterens første måned, vårklær er ikke øverst på mine prioriteringer her jeg sitter og sjekker snømengden på Voss.

Ellers som en liten artighet helt til slutt; Facebook har skjulte, perverse budskap kun de ytterst intelligente legger merke til (ja, jeg fant - jeg fant)

GOD JUL :) :)

Leave Tiger Woods alone, goddamnit.

2009-12-18T19:55:00.001+01:00

Når Tiger Woods blir nevnt, er ikke lengre en golfkølle i ordets rette forstand det første man tenker på om dagen. Ryktene og utsagnene florerer, og media har løpetid. Den (eller, en av de) påståtte elskerinnene hans har uttalt seg om at "Det var ikke vanlig sex". Nei, selvfølgelig var det ikke vanlig sex, mannen lever jo av å svinge med køllen sin. Såpass bevis kunne jo selv jeg lagt frem om jeg skulle skryte på meg å ha spilt lommegolf med tigeren. Hvorvidt de snakker sant eller ikke er det jo ingen som vet, men det er langt flere enn nødvendig som bryr seg. Nå har Woods dratt den så langt at han har valgt å tilbringe denne sesongen utenfor greenen, og sammen med familien. Dersom samtlige av disse kvinnene lever i en rimelig deluded fantasiverden, syns jeg de kan ta seg litt i nakken og se hva påstandende deres fører til. Så kan de og media finne seg en kjelke og ake rett inn i helvetesskogen sammen med marsipanen i twistposen. Deretter kan vi få fokuset tilbake på Tiger Woods for den golfspilleren han er, istedet for å fundere i om hvorvidt han er utro eller ikke.
Men hey, vi kan ikke akkurat blame disse kvinnene for å fantasere. Bare hold det for dere selv, sånn som vi andre gjør.

"Unnskyld, vil du sitte?"

2009-12-10T00:37:00.001+01:00

Et veldig frustrerende dilemma på buss og andre kollektive transportmidler er hvor grensen går mellom at det bare skulle mangle at en reiste seg, og når det er frekt å tilby den meget innbydene sitteplassen sin. Noen personer er enkle å lese; går de med rullator og har tatoveringer fra krigen, reiser man seg. Og de som gjør alt de kan for å se yngre ut enn det de er ved hjelpemidler som overdreven sminkebruk og et antrekk som ville fått alle smålig motebevisste til å fundere hvor hun har kjøpt det (på 90-tallet vel å merke), vil neppe ta bekreftelsen på aldringen ved å bli tilbudt sitteplass særlig bra.

Så har du de i gråsonen. Det er fullt på bussen, og det kommer en eldre (ikke gammel - eldre) dame inn på bussen og står rett ved siden av deg, der du sitter og slapper av i setet ditt. Hun ser ut til å ha passert pensjonsalderen og de små grå har for lengst tittet frem. Helst vil du bare late som du aldri så henne, ikke fordi det er så grusomt å oppgi plassen sin - men fordi du ikke har lyst å overanstrenge hodet ditt med å analysere henne fra topp til tå for å finne ut om hun er en sittekandidat, eller en som tar det som en fornærmelse. Og litt fordi du sitter ganske behagelig.

Uansett så mener jeg at vi burde finne en løsning på denne forvirringen. Senest i dag satt jeg på bussen og så to tilfeller. Ene damen tok det med et smil og takket nei - uansett så det ut til at tilbyderen så lettere pinlig berørt ut, og endte opp med å måtte henge med i en heller tørr samtale med vedkommende resten av turen. Andre tilfellet ble mannen (faktisk) tilsynelatende ganske fornærmet, og påpekte at det var nok mange år igjen til han trengte veldedighet på bussen.

Anyroad; dette må tas tak i. I tidligere blogginnlegg ang advarselmarkering på alkohol og hårfarger ga jeg norges klistremerkeforbund en liten oppgave, her har de en til. Mitt forslag er at de produserer en god bunke lapper med innskriften; "Ja - jeg vil sitte". Disse kan en klistre på jakken sin for å vise at det er passende å tilby plassen sin for å unngå all forvirring, og kan godt utleveres på samtlige gamlehjem landet over. Når jeg tenker meg om lurer jeg på om ikke jeg skal gå til anskaffelse av en selv. Ja - jeg vil nemlig veldig gjerne sitte jeg også.

retarderte facebookgrupper; topp 10

2009-12-08T00:06:00.001+01:00

Hvor mange facebookgrupper der finnes fant jeg ikke noe svar på utover "probably a billion", noe jeg overhodet ikke betviler. Det begynte ganske forsiktig da meningsløse grupper som "I flip my pillow over so I can sleep on the colder side" og "I like to stare into the refrigerator until I ask myself what I am doing" var kjempeartig, for jøssenavn som vi kjente oss igjen i disse gruppene. Nå trenger du ikke lenger bare å humre litt for deg selv over alle gruppene du kjenner deg igjen i, for nå kan du melde deg inn i gruppen for de som kjenner seg igjen i gruppen "I read the group name, I laugh, I join, and I never look at it again" eller "I join too many groups because their name makes me say OMG, THAT'S TRUE!" Sistnevnte er jo så enormt selvmotsigende at de moderne kristne* fremstår som logikken selv. Nå er det riktignok mulig at skaperen av denne gruppen er vel i viten om dette, men jeg tviler sterkt på at alle groupiesene der ute er det samme. Anyroad; jeg har funnet de 10 gruppene som står på min liste over absolutt retarderte facebookgrupper. Hvis noen skulle tenke som i sistnevnte gruppen, så har jeg lagt ut link til dere så det bare er å joine i vei.

10. If your name starts with A, C, D, F, H, I, J, K, L, M, S, T...join!!! "Vi har hemmelig informasjon dere Benedikter og Erlender bare kan DRITE i å få med dere!!"
9. if 1 million people join this i will get the facebook logo as a tattoo og genrelt andre lignende grupper som innebærer farging av hår og piercing av kjønnslepper.
8. Group against "against ... group" (Tror jeg bare må lage en gruppe mot grupper som er i mot andre grupper.)
7. Since Facebook changed all I seem to do is join groups. (And I'm... proud of it..?)
6. "like OMG I promise we're going to hang out soon!"...yeah. no we won't. Trenger forsåvidt ei noen kommentar.
5. Hafstein i Paradise Hotel Generelt alle slike grupper, men Hafstein tok kaken.
4. Vi vil IKKE på skolen 21. og 22. desember! (Neimen så for guds skyld la vær å gå da!)
3. I Spend Too Much Time On Facebook (So I made a group just to spend a few more minutes)
2. Asians...with Non-Asian First Names (like Sam) Viktig å samle dette særegne folkeslaget i en og samme gruppe.
Toppa heile dridn: Your In England, Now Speak English, Or Fuck Off. (vennligst merk deg det første ordet)

*refererer til tidligere innlegg http://henriettehappyface.blogspot.com/2009/10/moderne-kristne-eller-hyklere.html if you'd care to wonder.

Hei, jeg har kommunefarget hår.

2009-11-30T23:15:00.002+01:00

På samtlige røykpakker står det ting som "Smoking kills", "Smoking damage you and the people around you" eller "Smoking is bad for your health". På snusboksene er de litt mer moderate, da sannheten rundt hvorvidt det er noe særlig skadelig ikke er helt klar, der står det gjerne at "Denne tobakksvaren kan være helseskadelig" osv, osv. Welcome to last century. Finnes det noen som ikke vet at røyking er skadelig? Er det egentlig noen som har nytte av disse små notisene som står på hver eneste pakke i butikken? Tvilsomt.
Det er derimot en rekke andre ting jeg kan nevne som burde hatt slike beskjeder på seg. Alkohol for eksempel. På en hver enhet med alkoholinnhold burde det stått en liten lapp med en beskjed som; "Konsumering av dette kan føre til dansing på bordet", eller "Alkohol fører til særdeles usjarmerende oppførsel og snøvling". På Freia sine 200 grams sjokoladeplater kunne det gjerne stått at "Denne sukkerholdige fettklumpen fører til uønskede utvidelser av fasong, og er særdeles avhengighetsdannende". Ja, det er mange ting som det burde vært klistret en avskrekkende notis på, og hårfarger i butikken er absolutt en av de. Jeg syns at norges klistremerkeforbund straks bør starte produksjonen av merker med innskriftene; "Bruk av denne hårfargen fører til ujevn og grålig farge", "Hjemmefarging av hår er ikke anbefalt, og fargen på pakken er laget i photoshop" og "Do not, I repeat - do not try this at home".
Etter å ha fått et lite innfall om at det er på tide å gjøre noe med håret nå som det nærmer seg jul og alt, gikk Ingvild og jeg til innkjøp av noe som skulle bli en fin blanding av gyllen, mørk blond med noe lysere striper i. Etter timer på badet ser jeg meg i speilet og tenker "Herrejesus, drep meg nå." Gyllen, mørk blond med noe lysere striper i lignet svært mye mer på grålig, kommunefarget med noe grønnskjær. Etter flere dårlige erfaringer, noen få gode, så burde jeg jo forstå at slikt skal etterlates til eksperter. Så med 269,- svært bortkastede kroner, mye strev og tid vil jeg si at jeg har lært til slutt. Frisører farger hår, punktum. Det blir nok en tur til en sånn en av de nærmeste dagene.

Langhelg, regn, Trump og Obama

2009-11-20T00:43:00.002+01:00

Det er fredag - da klokken med 13 små minutter har passert midnatt - det pisseregner ute, og jeg har fri i morgen. Jeg hadde en deilig fridag i dag og, som ble feiret i godt selskap i går. Vi samlet oss en liten jentegjeng og tok turen til Fridays for full pakke, da vi ble enige om at dette var vår julegave til hverandre. Julegaver er nemlig noe jeg gruer meg til hvert år. Selvsagt er det noen ideer som popper opp i hodet med gaver å kjøpe, andre trengs det mer tenking og planlegging for å finne ut av. Hva er vel da bedre å gi sitt eget selskap i gave, og få selskapet til andre fantastiske mennesker igjen? Jeg hadde den kjekkeste tirsdagskvelden på lenge, og ser frem til flere slike kvelder nå som dette deprimerende været ser ut til å ha kommet for å bli.
Marthine og jeg har hvertfall brukt denne kvelden fornuftig og. Vi tenker å gå inn for alle penga, og se hva som må til for å erobre hjertene til Donald Trump og Barack Obama. Dette for å sikre oss det gode liv med hvite hus og hentesveiser. Vi er selvsagt fullt klar over at vi ikke er de første til å ha dette ønsket om disse kjekke mennene, men med en så uslåelig sjarm som vi har, regner vi med at det er verdt forsøket. Jeg kan begynne med å legge inn Marthine sitt brev til sin fremtidige ektemann; Trumpyboy.

Hey. My name i Marthine. I'm a very huge fan of you, and I just LOVE your hair. Where did you get that? Can you introduce me to your hairdresser? Im not just a huge fan of you, I love you. More than anything. Can you please come to Norway and meet me? Its just 15 hours from the US. I would like to be you next wife. I'm only 45 years younger than you. Please answer my mail. Me and my friend Henriette would really like to go on a doubbledate with you and Obama! Kisses from your future wife!

Spør du meg, så ser dette meget lovende ut. Jeg har valgt å skrive et lignende til min Obama:

Dear mr. President. I would appreciate if you'd read this letter, and answer me as soon as you can; I'm not very patient of nature. I'll avoid talking around the porridge, and cut to the chase - I love you, always have, and always will. I think we would be a good match, considering the fact that I love white houses, you live in one, I love money and attention, you have a lot of money, and you and the people around you get more than enough attention to include another person. Besides I think you're kinda cute. Looking forwards to hear from you
XOXO, your future wife.

Vi er ikke helt sikre på hvilken mail det skal sendes til for å få det direkte sendt, men det finner vi nok ut av en dag. Sånn fra spøk til revolver hadde det vært ganske stilig om brevene ble tatt seriøst nok til å få et høflig avslag i det minste. Vi får vente i spenning.
Ellers har jeg gjort et lite forsøk på ny header som du kanskje legger merke til. Jeg har ikke søkt tillatelse fra de søte jentene Charlotte og Ingrid som deler plassen min i bildet, så please don't sue me.
I morgen bærer det mot storbyen Sandnes for konkurranse i pysjamasparty, så i mellomtiden ønsker jeg alle en strålende helg :-)

Zorro, Lotte og Happy's superinnlegg!

2009-11-11T13:37:00.001+01:00

Ikke brystinnlegg, men blogginnlegg.

Historietimen 11.11.09 - Hva skjer?

Vi har sikret oss mot svineinfluensan fo sho. Glem jeans med høye liv, glem sjal og grå støvletter, denne sesonger er det munnbind som er the shit!

Hvis svineinfluensaen kommer for å ta oss, så gjelder det å ta de rette forhåndsreglene. Ingen av oss har tenkt å gå rundt å se helt teit ut heller, så derfor er det bare å få noe mote på det. Nå skulle jeg likt å vite hvem som sitter på et kontor i Milano eller Paris og bestemmer hva som er mote og hva som er SO last year hver gang kalenderen viser en ny sesong. Jeg skulle nemlig kontaktet vedkommende og fått noen designermunnbind på catwalken. Libresse greide å gjøre det med bind og tamponger, Up and Go greide det med bleiene, nå vil jeg greie det med munnbind. Leopardmønster, sebrastriper, velur og couture.

Ellers skjer det svært lite i Koldens historietime. Charlotte og Ingvild er midt i en engasjert diskusjon om Hotel Cæsar, samt å putte korkene på Voss-vann flaskene inn i kjeften. Charlotte har minst munn.
Ellers vil jeg bare gi en liten beskjed til forfedrene våre; gidd å krige. Hvorfor kunne dere ikke vært fredlige mennesker som levde i ro og mak uten de helt store konfliktene, slik at det ikke var noe for oss å lese og kunne om i dag? Historieboken hadde nok vært betydelig mer overkommelig dersom den var på èn illustrert side over Reidulf Olavsson og Haakon Brynjarssons nabokrangel om hvem som hadde størst hage. Opphavet kunne med nød og neppe vært at Brynjarsson voldtok Reidulfs kone Heidrun, men mer drama enn det syns jeg ikke de hadde hatt behov for å lage.

5 uker og 6 dager til ferie, hurra.

Jewtube?

2009-11-02T18:16:00.000+01:00

Jeg misforsto ikke Youtube og logget inn feil da jeg klikket meg inn på Jewtube. Jeg visste heller ikke at det fantes, men det gjør det altså! Det var en heller langtekkelig engelsktime da Vegard, Ingvild og jeg lekte litt med ordet Youtube, og da Jewtube kom opp måtte vi selvsagt sjekke om noe slikt eksisterte. For researchen sin del har jeg laget min egen konto på Jewtube, men jeg ble heller skuffet. Ikke må du signere noe kontrakt på at du er jøde, bare at du er over 14 og har lest vilkårene. Nå har jeg riktignok ikke lest disse vilkårene, og når jeg tenker meg om er det kanskje noe å bekymre seg litt over? Men what the heck, jeg spiser svin og melkeprodukter om hverandre likevel og håper på det beste.
Jeg tror ikke jeg kommer til å bytte ut Youtube med det første, men det er jo litt festlig at det eksisterer.

Her er en liten smakebit, der de leker seg med iPhone-reklamen. Enjoy Jewtube!

http://www.jewtube.com/video/803/The-J-Phone

Aye Aye!

2009-10-31T16:00:00.003+01:00

Aye Aye!
Ikke et veldig skummelt halloweenkostyme, men noe pinlig. Pinlig nok til å få det på trykk på nettet. Akkurat hva jeg var er jeg ikke helt sikker på, fant redningsvesten og tok det derfra. Å gå kledd sånn når en går sammen med andre er helt greit. Folk snur seg og ler litt og kommer med kommentarer, men da har du noen å le av det med. Det stykket hjemmefra og ned til byn alene derimot, det var en heller pinlig affere. Jeg kunne jo ikke ta av meg vesten og bære den heller. Skal det være, så skal det være.
Det begynte med at jeg gikk mot busstoppet. Det måtte så klart være folk der, og disse så ut til å synes vesten var heller fasinerende. Verre ble det da bussen kom og var rimelig full med folk. Ikke klarer du å la være å le heller vet du, når folk ser rart på deg og lurer på hva i alle dager du tenkte på da du kledde på deg før du gikk hjemmefra.
Da vi endelig ankom stedet var det greit, da føler man seg ikke så alene om å se noe anderledes ut. Men en ting er sikkert, en mister all identitet når en går kledd sånn. Det er ikke så nøye hva du heter, for du blir kalt "Redningsvesten" resten av kvelden likevel. Eller "Sailorboy". Den siste syns jeg var heller unødvendig. Jeg hadde sløyfe i håret og alt. Jeg talte 9 ganger jeg ble kalt sistnevnte i løpet av kvelden, men sånn er nå det. All oppmerksomhet er oppmerksomhet!

Hvor ble det av den varmen?

2009-10-28T23:50:00.003+01:00

Nå begynner gradestokken å nærme seg minus, strikkesokkene er funnet frem og lette sommerklær er dyttet bakerst i skapet. Da føles det godt å mimre tilbake til sommer og sommerferie! For det føles egentlig ikke så lenge siden. Men det begynner å nærme seg det punktet at det er like lenge siden det var sommerferie til neste allerede begynner å nærme seg. Jeg liker å tro at tiden kommer til å gå like fort fra Hellas-ferien med Ingvild og Janicke til nå, og fra nå til neste tur. Klesser innpå noen bilder fra Ios her, savnet er stort!

Er et noe sensurert utlegg av bilder for alles beste. Hadde det vært mulig å hoppe i en tidsmaskin og velge kun ett øyeblikk man kunne dra tilbake til, må det ha vært da vi gikk ut av flyet i Hellas og de følgende to uker.

Du må vakna, terroristane kjem!

2009-10-27T17:28:00.004+01:00

At sex selger er det lite diskusjon rundt. Det vet alle. Harald Haave, ansvarlig redaktør for Se & Hør vet det veldig godt. Er det agurktid og lite å skrive om, og den mest spennende artikkelen handler om at de fleste nordmenn foretrekker ingen sylteagurk på burgeren, så er det bare å fyre på med en enorm overskrift som sier "SEX av ti nordmenn misliker sylteagurk". Med liten skrift måtte de gjerne påført at "Nei, vi bare lurer deg, det er egentlig ni av ti, vi bare fikk ikke ordet sex til å passe inn i den setningen."
Kåte nordmenn er en sekk med penger det bare er å lokke sedlene ut av, men de er ikke de eneste. Redde nordmenn er en vel så god pengepumpe. Frykt selger.

Bruker du søkeordet "farlig" på Google, får du 2,9 millioner treff. Bruker du søkeordet "ufarlig", får du 119 000. Skulle du ønske å lese om noe "harmløst" får du skarve 18 000 treff på søket.
Ikke mange ville reagert med "Den avisen MÅ jeg bare kjøpe" med overskriften "Melk er ufarlig" eller "Å spise snø er helt harmløst". Det er ingen som løper til butikken for å hamstre dopapir og litervis med rent vann av overskriften "Nok en Lotto-millionær i Haugesund". Med sånne ufarlige overskrifter vil folk flest trekke på skuldrene og verden går sin gang.
Uredde mennesker er det lite å tjene på. Redde mennesker derimot, er rene melkekyra.
"Muslimene planlegger å ta over landet", "Melk kan drepe barna dine", "Politikerne planlegger å ta fra deg fredagsdrinken", "Alle du kjenner kommer til å dø av svineinfluensa" Kjøp VG, les Dagbladet, lytt på radio. Ulv, ulv, ulv, ulv.

Terroristenes største mål er å skape frykt, og media ser ut til å ha slått seg sammen med dem.
Dagbladet skrev for et par år tilbake at Norge foreløpig sto på en 8. plass på en liste som viste hvor terroristene sannsynligvis ville slå til neste gang. "Det kan være smart å skaffe seg et privat matlager, gjerne litt knekkebrød for eksempel." Og så knekkebrød da. Det hadde nok ikke stått øverst på "Ditt sannsynligvis siste måltid" menyen min. Dersom dommedag skulle inntreffe må jeg innrømme at jeg ville foretrukket å velte meg rundt i kjelleren, sanseløst dritings på årgangsvin og champagne, med hummer, kamskjell og russisk kaviar til å stille sulten med.

Media må slutte å fortelle folket at det ikke finnes beredskapsplaner. Folket blir nervøse, og terroristene vinner. Bytt ut middelaldrende, nervøse typer med tupè som forteller oss at "Skulle terroristene faktisk bestemme seg for å ta oss, har vi nok ikke noe å stille opp med, nei." Få inn en Rambo-lignende fyr som ler høyt og svarer med at "Terroristene hadde bæsjet på leggen om de hadde prøvd seg."

Dersom man ikke har penger til bedre sikkerhetstiltak er det noen triks man kan nytte seg av. Er gjennomlysningsutstyr for dyrt, så lag i stedet kulisser. Inne i boksen kan det sitte en liten mann som sier pip-pip-pip hver gang man sender gjennom baggasje. If you can´t make it, fake it.
Illusjonen er viktigst, ærlighet varer på ingen måte lengst.
Vær så vennlig å slutte med å skremme folket. Folket takler frykt svært dårlig. Jeg blir oppgitt av å se bilder på nyhetene av folk som kjøper paller med dopapir. For himmelens skyld, vi er i Norge. En streik vil aldri gå så langt at vi må flå nabokatten for å få klær på skrotten, drikke urin og tørke oss i ræven med Det Store Norske Leksikon. "Det kan bli tomt for ferdige marsipanlokk til bløtekaker." Media står utenfor butikken og spør om folk er redde. Det de heller burde spurt om var om hvorvidt en egentlig hadde bruk for 15 ferdige marsipanlokk akkurat den dagen.

Dersom en kunne vist en anelse normalitet i innkjøpene sine, hadde det vært nok til alle, selv med streiken på topp. Nå er det svineinfluensa som regjerer. Vi må kjøpe vaksine, og det fort. Kjøpe, kjøpe, kjøpe. Fugleinfluensa er ut, vanlig influensa er ut, vi må beskytte oss mot det nye, livsfarlige viruset.
9 av 10 av dem som sjekker seg for svineinfluensa kan gå lettet hjem med diagnosen forkjølet. Men det er uvesentlig. Vi må vaksinere oss, alle sammen. Legene først, deretter resten.

Nei, den dagen du ser meg løpe hysterisk mot nærmeste Rema 1000 for å hamstre rugbrød og Jarlsberg skal jeg ha sett terroristen inn i svartøyet mens han sier med hes stemme "Du har tyve minutter å kjøpe deg noe mat og gjemme deg i kjelleren på før vi sender selvmordsbomberne løpende rundt i hagen din de neste fjorten dagene"

Moderne kristne, eller hyklere?

2009-10-22T22:19:00.000+02:00

Etter min oppfatning er det flere stadier innen det å være kristen. Jeg mener ikke at det er poengdømming, så hvis du drikker og lyver, men har en bibel i nattbordskuffen er du på en vag treer, mens avholdsmennesker som går i kirken hver søndag og begynner svaret med et hvert spørsmål med "I følge Guds ord..." scorer full pott på en tier, men noen har Bibelen med i sin hverdag litt mer enn andre som sier seg kristne. Men selv de som er nesten ett hundre prosent bibeltro tar ikke alt bibelen sier bokstavelig.

Noe som alltid har forundret meg er hvem som egentlig bestemmer hva som fortsatt gjelder, og hva som er utgått på dato når det gjelder Guds brukerveiledning til livet. Gud? han har jo ikke latt seg høre fra på mangfoldige tusen år. Før stakk han gjerne hodet ned fra skyene "Ok, Noa, her er saken: Du skal samle sammen to av hvert dyr og lage en utrolig stor båt." Senere må han ha tenkt at nok er nok, og trekt seg tilbake.

Men er det i Guds fravær greit å bare stryke en del av de lovene og reglene han har lagd? Blir ikke det litt respektløst? Hvordan kan menneskene bestemme hva som skal og hva som ikke skal gjelde i Bibelen? Blir ikke denne "dette gjelder, dette gjelder ikke-holdningen" en innrømmelse av at Bibelen aldeles ikke er Guds ord eller en über hellig skrift, men derimot noe noen ikke så lite maktsyke menn lot seg skrible ned for å herje litt med menneskene som ikke hadde gjort seg skyldig i annet enn å være litt vel naive?

Til dere som mener det er syndig å være homofil fordi det står i Bibelen, vil jeg gjerne bruke anledningen til å minne om en rekke andre ting som står skrevet der, og som jeg har en følelse av at man rett og slett ignorerer. Gud har ikke gitt beskjed om at det er er lov å ignorere disse reglene, så til han lar høre fra seg syns jeg vi bare skal sette i gang. Får da være måte på slacking.

Andre Mosebok, kapittel 22, vers 16:
Når en mann forfører en ung pike som ikke er forlovet, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone.

Vel, for å si det sånn. Jeg har ikke sett mye til verken gifterier eller betalinger, så der skurrer det noe for meg hvertfall. Når det kommer til drap, sier jo de ti bud ganske klart at man ikke skal slå i hjel, men ingen regel uten unntak!

Andre Mosebok, kapittel 31, vers 14:
Den som vanhelliger sabbaten, må dø. Hver den som gjør noe arbeide på den, han skal utryddes av sitt folk.

Dette er jo et helt fabelaktig grunnlag for å forsvare seg mot blind vold. "Joda, ærede dommer, det er riktig at jeg overfalt offeret og stakk ham til døde med en 17 cm lang samekniv, men han sto faktisk i kassen på 7/11, og det på en søndag. Kan jeg gå nå?"
Ellers er her en liten advarsel til alle dere prestedøtre der ute.

Tredje Mosebok, kapittel 21, vers 9:
Når en prestedatter vanhelliger seg ved å drive utukt, vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes."

Prestesønner derimot, kan fly rundt på alt på to bein. Det sier den ingenting om.
Ellers informeres det også om at Trollkvinner skal brennes, og de som har hatt sex med okser er det også helt greit å fyre opp under grillpølsene (2. Mos., kap 11, v. 18-19).. Det er strengt forbudt å sette ut falske rykter (2. Mos., kap. 23, v. 1). Dverger kan ikke bli prester (3. Mos., kap. 21, vers 20), og dersom du på noe som helst tidspunkt er blitt skadet i pungen kan du bare legge fra deg tanken om å bli prest (3. Mos., kap. 21, vers 20). Dersom en kvinne føder en datter er hun uren i to uker, og må ofre en dueunge for at alt skal bli som før (3. Mos., kap. 12, vers 5-6).

Så alvorlig talt, skal altså dette med mann vs. mann være gyldig, mens alt det andre skal avfeies som dumt og gammeldags? Alt eller ingenting, for Gods sake.