Hode og kropp; få noe samarbeid på det takk!?

    Klokken er 5 over way passert leggetid, og jeg er våken. Lys-frickins-våken. Det vil si, øynene mine siger, og skriker etter skjønnhetssøvn. Jeg mener å ha hørt de si noe som "Hvis ikke du sovner nå plasserer vi poser på størrelse med BIR's julegavepapirposer under her i morgen! Vi mener det, skjerp deg!!" Kroppen derimot, er totalt uenig. "Du er litt sulten, hvorfor ikke gå ned og finne deg noe mat? Det er gjemt bort litt julesjokolade bakerst i kjøleskapet. Vaniljesaus er det og! Deretter kunne jeg egentlig tenke meg å klatre i et tre eller noe." Jeg prøvde å overtale kroppen til å la vær å mase, og fortalte den dessuten at sjokolade - det har jeg ikke lov å spise en gang. Den må ha hørt på argumentene mine, for jeg ligger i sengen enda, heldigvis.
    Men jeg er rett og slett forpult lei av å diskutere med meg selv. Hodet mitt må være plassert på en fremmed kropp (eller omvendt alt ettersom), for de er svært sjeldent enig om hva jeg skal foreta meg. Når jeg åpner kjøleskapet, kan jeg stå i opp til 15 minutter og bare stirre tomt inn i det. Da er det full nabokrangel mellom organene. Hodet prøver å fortelle meg at jeg skal gripe ekstra-lett melken, finne meg en banan, og blande det oppi en skål med fitness frokostblanding. Er kroppen enig? Slettes ikke. "PEANUTBUTTERJELLYTIME OG SJOKOMELK, WOHOOO" skriker den så høyt at jeg snart utvikler migrene. I mellomtiden står jeg på sidelinjen, og har visst ingenting jeg skulle uttalt meg om i denne bisarre diskusjonen om hva som er best for meg.
    Det er ikke bare søvn- og matvaner det går ut over når hode og kropp går helt i stå, og ikke blir enige. Morgenstund har gull i munn. Vel, det må være for de som slipper å ta hensyn til to vidt forskjellige ønsker om morgenen. Her er det kroppen som tar over for fornuften, og når vekkerklokken ringer hører jeg et forsøk på et ramaskrik uten like under dynen. "Hurra!! dusjen, dusjen, dusjen!" Hodet svarer med å be kroppen holde godt kjeft så det kan sove "bare 5 minutter til".
    Dette skillet mellom hodet og kroppen utvikler seg også i takt med promille. Hodet prøver etter å ha passert sånn ca 3 i promille å fortelle kroppen at nå er det egentlig nok, men kroppen overser naturligvis hodet, og fortsetter gjerne til vi er godt oppe i 7. Ved dette punktet er det ikke lengre noe poeng, for her har hodet blitt skjøvet helt vekk, og kroppen er sjef i Residens Happyface. Kroppen ser en bardisk, og kroppen danser på den. I mellomtiden prøver hodet med all sin makt å dra deg ned, men som regel ganske mislykket. Kroppen treffer Johnny Depp ved baren, mens hodet prøver å fortelle deg at det er Borat du står og snakker med. Og flørter med? Jaha.. Og gir nummeret ditt til ja.. Strålende.
    Da våkner som regel hode, kropp og Henriette samtidig ettermiddagen etter, og med litt hes stemme kommer det fra hodet: "Hva sa jeg..? jeg bare spør, HVA SA J..." "Hold kjeft, jeg har vondt over alt".

nei til b(h)åndtvang

Noe som fasinerer meg veldig, er de forskjellige måtene par velger å vise sin kjærlighet til hverandre på. Da tenker jeg ikke på kinky s&m aktiviteter med lær og pisk under laknene, men mer det som foregår ute i det offentlige rom.  Noen ganger virker det til at det ikke holder å sende en melding bare for å minne din kjære på at du er glad i han/henne, men at en føler en sterk trang til for eksempel å kjøpe matchende grilldresser eller andre klær de kan avtale å gå med.
        Men det er også de mer fysiske metodene som blir tatt i bruk midt ute i offentligheten. For en stund tilbake sto jeg på Lærøy mat på Galleriet for å handle, og ante fred og ingen fare idet jeg oppdaget at damen foran meg i kassen sto og smålig gnikket seg oppover kjæresten (forhåpentligvis) som sto og betalte. Litt satt ut over at jeg nettopp hadde vitnet noe som minnet om en pardans utført av sjimpanser midt i tjukkeste jungelen, gikk jeg over til neste kasse og lot neste publikum slippe til for denne absurde forestillingen. Senere oppdaget jeg de på vei ut av Galleriet, denne gangen med hans hånd godt gravert inn - ja inn - i stussen på dette kvinnemennesket. Det får da være måte på oppførsel? Jeg ser for meg at de har gått i pule-dvale i en leilighet, og hamstrer store mengder proviant av gangen, slik at de slipper å beherske seg sånn noenlunde så ofte.
        Nå er det ikke fullt slik overdreven nærhet jeg fasineres mest av da dette kun forekommer til sjeldenhet, men de litt mildere utgavene av trang til nærhet, som til en hver forbaskade tid å skulle holde henner og/eller sitte på fanget til hverandre. Jeg sier ikke at jeg har noe i mot å skulle holde hender en gang i blandt, eller at gulvet er å foretrekke dersom det er tomt for sitteplasser, men det konstante behovet til å være borti hverandre. Da jeg i dag dessverre var tvunget til å gå gjennom bystasjonen - hovedstaden for ulumskheter - så jeg minst 15 par leiende på hverandre i løpet av de få minuttene jeg brukte på å gå kappgang med meg selv gjennom bussterminalene for å komme til Vestre Strømkai. Jeg er veldig for båndtvang på hunder, men på kjæresten? Tror de at han eller hun kommer til å stikke av og løpe til nærmeste ligg? Og det som fasinerte (jeg repiterer fasinerer, men mener egentlig irriterer - fasinerer høres mindre bittert ut) meg aller mest, var de to som løp etter bussen - leiende. Jeg mener, helt alvorlig? Hvor fantastisk irriterende må det ikke være å skulle rekke noe, og så måtte bruke den ene armen på å overholde den uskrevne håndtvangen som visstnok er innført? Èn ting er når en er ute på søndagstur i babytempo og snakker om alt og ingenting og stemningen er heller romantisk i solnedgangen, under tvil godkjenner jeg dette som tidspunkt for å leie, men så slår jeg en strek der. Og ja - det å sitte under et måltid å skulle holde hender faller i samme kategori, bare enda høyere på fasineringsgraden.
        Og så dette med å skulle sitte på fanget. Hjemme i sofakroken må man sitte på ryggen til hverandre for min del, men har du noen gang prøvd å holde en noenlunde jevn samtale i et selskap der to nyforelskede ikke greier å fjerne kontakten mellom hverandres lår? Gjerne òg setter et jordbær på kransekaken med å holde rundt hverandre, og jevnlig stryke hverandre på gudene vet hvilke kroppsdeler? Det eneste jeg greier å fokusere tankene mine på er hva i all verden de gjør når den ene må på toalettet.
      Misforstå meg rett, jeg er for romantikk og våryr i luften, og har overhodet ingen problemer med verken intimsoner eller kontakt med andre mennesker - men når det krysser grensen til ekstremt upraktisk og distraherende for mennesker rundt, mener jeg det går an å slippe den fysiske kontakten hvertfall en stund.
     Fasinerende.

redusert uten alkohol. apropos; ios 2010 mhm

 Petros Place, mhm!!

Good things first; ferien er booket og vi (Charlotte, Ingrid, Ingvild, Jannicke og jeg) er enormt klare for sommer og fjas på Ios sammen med alle dere andre som skal til dette lille ferieparadiset. Same procedure as last year, med sydentur for dummies. Hvis du har vært på charterferie før vet du hva jeg snakker om. Du går av flyet (som selvsagt aldri vil finne på å mellomlande noe sted, slik at faren for å gå på feil fly videre under ingen omstendigheter kan forekomme) på San Torini flyplass, der du går inn i en buss for å kjøre 150 meter, bare sånn at ingen går seg vill. Etter å ha hentet bagasjen på det eneste rullebåndet, og gått ut den eneste utgangen står det en søt, svensk dame med et skilt det står "IOS" på. Bare i tilfelle du ikke har sett dette skiltet står hun og roper "Alla som skall til Ios måsta komma her och följa mig". Hun følger deg de neste 50 meterene til bussen som kjører deg til havnen. På havnen har disse søte, svenske damene sin egen klubb der de er i mannlige versjoner og (disse er minst like søte). Disse følger deg ombord i båten som frakter deg til øyen. Etter ankomst på øyen har fader meg disse damene greid å finne veien helt hit og. Der står de med hver sine skilt, alt ettersom hvilket hotell du skal på. Så med kofferten trillende bak deg følger du og 90 andre etter som sauer på beite. Så hvis noen noengang har greid å rote seg vekk på en sånn reise vil jeg gjerne gratulere dem. Det er nemlig forsket på og vitenskapelig bevist at det kreves en IQ på under 7,8 for å få det til.

Vi er hvertfall tilbake på 4-årsstadiet når det kommer til planlegging, så tross i at det er ca et halvt år til avreise er pakkelisten skrevet til minste detalj, og planer om T-skjorter er allerede lagt. Er det harrytur, så er det harrytur. Chartersvein ville vært stolt.

Så til det litt mer kjedelige; jeg er i tvil på om jeg kommer til å overleve lenge nok til å oppleve ferien. Med feber på 134,7, kyssesyken i hårtuppene og kreft i lilletåen tror jeg nemlig ikke det. Jeg skal aldri, aldri, aldri mer skryte av supermann-immunforsvaret mitt som har holdt meg frisk de aller største delene av livet mitt. Det er dårlig karma. Da slår alt til på en gang. Da jeg skulle skylle ansiktet i vasken var jeg så tett i nesen at jeg holdt på å drukne. Tanken som fòr gjennom hodet mitt var; jaja, why not? da forsvinner hvertfall hodepinen! Heldigvis tok jeg til fornuft, og jeg lever. Såvidt. Så redusert som jeg er nå uten å ha rørt noe annet enn hostesaft kan jeg ikke huske å ha opplevd. Jeg sier som Homer Simpson; "I'm normally not a praying (wo)man, but if you're up there; please save me Superman!!"

2010; et år for sparing.......

....................hvorfor frister alt annet så mye mer etter 10 minutter på hm.com?

nytt år, samme mulighetene

F.v: Ingvild, Charlotte, Ingrid, Karoline, Henriette, Caroline og Jannicke ønsker alle et strålende nytt år!

Mange velger å bruke overgangen fra desember til januar som en startstrek for bedre vaner. Om det så er røykeslutt, slankestart eller å vinne i lotto, er det forsåvidt et greit sted å begynne på. Men å tro at dette nye året bringer noen flere muligheter enn en helt vanlig mandag er jo egentlig rett og slett bare tøv. Vi finner opp det vi kaller nyttårsforsetter, og lurer oss selv til å tro at vi på et magisk vis får en indre selvdisiplin ved årsskiftet som vi aldri ellers ville hatt. Uansett ender det som regel opp i et helvetes sisyfosarbeid, og innen utgangen av februar må vi starte på nytt med alt vi skulle skjerpe oss med i januar likevel.
Julen er kort, og nyttårsskiftet er enda kortere. Vi handler god mat og champagne og er superklar for å kose oss under rakettene, like sprudlene som flasken i hånden. Før vi vet ordet av det er det januar 2010, og artige vaner som god mat og uanstendig alkoholinntak tar slutt. Jeg har valgt å ikke sette noen forsetter dette året foreløpig, og heller nyte de siste dagene av ferie og jul før det er tilbake til livets harde hverdag. Det er jo tross alt snart lørdag!

Ønsker alle et godt nytt år, og til de som føler selvdisiplinen vokse i inngangen av et nytt tiår; lykke til!

fun fun fun in the snow

                                       Enormt mystiske drinker kan medføre behov for støvsuging!

Hvor mye gøy kan lages på 30 timer? Jeg vet ikke om noen har stilt seg dette spørsmålet noen gang, men skulle du nå ha gjort det - så har jeg svaret. Enormt mye! I halv to tiden rullet toget inn på stasjonen, og der står to av verdens desidert tøffeste, tettpakkete jenter og venter. Vi hadde det rimelig gjevt i 35 grader med sand i trusen, men jammen meg trives vi i hverandres selskap i 27 minusgrader og.

Først går turen til Geilo sentrum for handling av nødvendighetsartikler. Uten mat og drikke, duger ikke helten noe særlig. Etter et par, heh, ja, et par cafèbesøk kjører vi til hytten, der Glenn og Poscar sto klar med akebrett for å dra et noe handikappet happyface opp til hytten. (Funfact; på Haugastøl blir man regnet som handikappet dersom man ikke eier et par truger. Man kan da også parkere på handikapparkering.) På hytten gikk det mye i hekling av kvikk lunjs-luer og kos før vi satte i gang med middagen. Deretter ventet en god del timer med Alias, Absolutt Enig og hjemmelaget mimelek. Utover kvelden ble bæsj fra ukraina og strap-on mye brukt. Regner med Jannicke gleder seg til bursdag, for er ikke mye tvil om hva som venter i gave da!! Men fra seriøs til alvor - glem alt du har hørt; disse spillene og de menneskene, DET er oppskriften på suksess! som topp 2 står Jannicke's versjon av misjonærstillingen og Glenn som Pokèmon ganske likt i teten på best miming, jeg er mektig imponert.

                                                      Glenn og Per Oscar "poser" i bakken

                                                               Jentene gjør det samme!

Etter en natt med spooning i flere varianter kom morgenen ganske brått. Jannicke hadde vært mann og tømt doen (noe jeg gjerne skulle hatt bilde av, hadde jeg vært våken på dette tidspunktet), og etter en skikkelig frokost fikk vi oss et par timer i bakken etterfulgt av Peppes på toppen. Det var med hensikt at vi ventet med å renne ned til alle heiser hadde stoppet, noe disse røde menneskene med refleksvest som renner rundt i bakken og redder liv ikke satte helt pris på. Men det er noe med å renne i bakken etter at alle har dratt!

                                                      Nogenlunde ok utsikt å nyte pizzaen til

På vei hjem er toget så klart 25 minutter for seint. 2 minutter mindre enn antall minusgrader det nå er. Hvis du aldri har opplevd at nesehårene fryser til is, så har du igrunn ikke gått glipp av noe særlig. Akebrettet ble denne gangen byttet ut med pulk, dratt av pulkmesteren Jannicke. Og for de som tror man vokser ut av å sitte i pulk - dere vet ikke hva dere går glipp av!
Der eksisterer også bilder fra miming, etter at de har passert sensurkontroll er det mulig noen havner her litt senere!

God jul, og Facebook er pervers.

Nå kan vi telle på minutter ned til de 24 timene i det døgnet vi kaller julaften. Tradisjonen tro starter dagen med julefrokost med familien, deretter mandel i grøten, og som litt nyere tradisjon; ut i Olsvik kirke for å treffe blandt annet familien Brun Heldal før kveldens rype- og pinnekjøttmåltid. Litt utenom det vanlige på med rype her på vestlandet, men det har seg sånn at morfar var typen til å skyte de og servere de, så ble det bare sånn. I senere tid har jeg satt foten ned og krevd pinnekjøtt.
Jeg vil og bare påpeke et tidligere innlegg ang sesongforvirring, og jeg syns Benetton topper hele driten med å ha "Vårens nyheter" så pent plassert i butikken. Vi er i vinterens første måned, vårklær er ikke øverst på mine prioriteringer her jeg sitter og sjekker snømengden på Voss.

Ellers som en liten artighet helt til slutt; Facebook har skjulte, perverse budskap kun de ytterst intelligente legger merke til (ja, jeg fant - jeg fant)

GOD JUL :) :)