Fraskriver seg alt ansvar dersom du skulle føle deg truffet... det er bare å la være å stå i veien.

søndag 12. september 2010

Rundtur i Stawanker!

Lørdag, 11.09.2010 - litt senere på dagen.

FORTSATT IKKE INTERNETT, ARGH! Jeg skriver enda i skriveprogram, fordi jeg glemmer hva jeg har gjort fra dag til dag hvis ikke. Selveste syvsoveren happyface må finne seg i å spise frokost klokken 9 på casa Solborg. Det går så som så, og i dag skulle vi se Stavanger. Å herliga Stavanger så kjedelig. Det hadde sikkert vært veldig kjekt om været hadde vært bra, men siden jeg har valgt å beholde bostatusen min på vestlandet er ikke det sånt man kan regne med. Oljemuseet var ganske kjekt, men ellers satt jeg i bussen og bare ville hjem til mat. Noen var heldige og gikk seg vill, så de kunne dra hjem til dusjen. Det lønner seg altså å være dum noen ganger. Men det var jo okey å få se seg litt rundt. Deretter spiste vi lørdagsgrøt og sov litt. Så var det boller og kaffe, før vi smisket oss til å få låne kinosalen og så Taken. I kveld er det forresten trafikklysfest, WEEOH! For de av dere som ikke helt tar den, så er det dress by status. Så grønn er singel, gul er usikker og rød er kjedelig. Så da bruker jeg anledningen til å reklamere for meg selv, som er grønnere enn gresset på den andre siden av gjerdet! Ok, lite vits i å reklamere uten nett, men det kan jo hende det dukker opp en vakker dag. Så dersom det skjer, og Johnny Depp er en av mine faste tilhengere, så skal jeg svare på det spørsmålet se & hør har stått utenfor huset mitt i snøstorm for å finne ut: Ja, Johnny, jeg er singel fortsatt. Og nei, jeg kan heller ikke fatte og begripe hvorfor. Kom og ta meg. 


Søteste søtesene fargelegger på Oljemuseet.



Solborgbarn leker best.

L8r

en fredag

Lørdag 11.09.2010


Enda en dag uten tegn til internett i sikte, og jeg begynner sakte, men sikkert å gi opp. Likevel skriver jeg, med et aldri så lite håp om internett i enden av tunellen. Nå er klokken 08:33 og det er lørdag. Jeg er våken fordi vi trodde kanskje det var frokost kvart på, men det er ikke før 9. Så har litt tid å slå i hjel. For her på Solborg er ikke lørdag noe hviledag, og den skal slettes ikke holdes hellig. I går var en bra dag, som vanlig. Vi hadde mye fag til ettertanke i begynnelsen av dagen, med tro og liv, blikk mot verden og klassens time. Etter dette var det tid for gym, der jeg hadde satt meg opp på treningsstudio. Da jeg fant ut at det ville koste 2400,- for 10 måneder tenkte jeg, “Nei, det passer ikke inn i skolebudsjettet mitt, så det skal jeg takke pent nei til. Men en prøvetime skader da ikke.” Siden jeg er et svakt menneske og lar meg lett facsinere, var jeg selvsakt frelst av dette moderne og stilige studioet med Zumba og bodybuildere som gikk rundt og smilte og hjalp til. Dessuten er det ikke vanskelig å overbevise seg selv om hvorfor det er vel verdt pengene å melde seg inn, spesielt siden vi fikk tilbud. Så det blir fitness på meg fremover, woot woot! 

Etter å ha sovet en velfortjent 3 timers middagslur var det kvelds og Elevkveld. Lærerne sto for underholdningen, for å gi oss litt inspirasjon til det er våres tur. Eh, inspirasjon? Ingen vil vel følge opp etter det der. Jeg, og de fleste andre gapskrattet, sang for full hals og klappet så det svei i hendene. Skulle tro de var entertainere som tok seg til takke med lærerjobben, det var skambra! Etter at dette spektakulære showet var overstått reket vi rundt på oppholdsrommene, rånet og reket litt med før vi tok natten. 


Lærerne, med våre tøffere enn toget linjelærere Carl - Erik og Kjetil i spissen, lagde åpningsshow med Glow, awezum.


Bratt kort, LAN og hår

Dagen i dag har vært helt konge den og, for i dag fikk vi bratt kort! YAY. Jeg vet at det ser teit ut at det står i to ord, men det står sånn på kortet, så sånn er det. Før dette lærte vi å pakke sekk, noe som høres ganske banalt ut. Og det er det og. For snart skal vi på tredagerstur. Da vil jeg ikke ha dekning, og langt mindre nett på en stund, så det blir ikke noe blogging da, men hang in there - I’ll be back! woot woot. Etter middag måtte det soves litt før vi dro en sprek gjeng ut på joggetur rundt vannet - noen sprekere enn andre. Ikke meg, men det føltes godt. Så gikk turen til Amfi for å kjøpe hårfarge, så nå sitter jeg med en FET hette på hodet mens Ingvild trøster meg med at man må lide for skjønnheten, og Audhild lager kake mens rester har LAN. For vi skal ha kosekveld på det digge oppholdsrommet vårt, og da må det brownies til. 


henger litt etter

Jeg har da ikke hatt nett på noen dager, nå er det på en kort visitt, så jeg poster for noen dager bakover:

09.11.2010

I går skjedde det så mye fett at jeg rett og slett ikke hadde tid til å blogge. Og så hadde jeg ikke internett da, det er jo kjekt. I skrivende stund har jeg faktisk ikke nett heller, men jeg håper det dukker opp så jeg kan poste dette på nettet til alle mine millioner av fans der ute, så dere slipper å bli desperate og ta selvmord og sånn. 
Men fra spøk til revolver, så skjedde det mye fett i går. Vi kjørte rett til langt utpå Sandnes og fant oss en 30 meter høy fjellvegg vi skulle klatre på. Med de sexy selene toppet vi heile driden med noen vanvittig moteriktige hjelmer. Jeg fullførte dette med å gå i skogen i småsko og med veske. Flott. Jeg må få skryte litt, og si at jeg var på toppen hele 3 ganger, men det var Thea som tok kaken og fløy opp veggen som et ekorn på duracell og red bull. Creds. Senere på kvelden dro jeg til Lura for å trene, det var fint og flott, veldig godt å sloss litt igjen, pow pow. Det sier seg selv at batteriene mine var utgått etter dette, og jeg måtte stå over et teparty jeg hørte gikk i taket, og legge meg tidlig.

duracell lader opp







tirsdag 7. september 2010

brattkortkurs og mer

I dag har vært sykt bra. Jeg sang i kor, det søg litt, for jeg er tonedøv og liker bare å synge i dusjen med radioen på når ingen andre hører. Evt i bilen, men ikke i forsamlinger. Deretter valgte vi gym- og modulaktivitet. I gym ble det treningsstudio på meg, så det kan jo bli spennende. Eller dritkjedelig, men whatever. Modul derimot, det er tingen sin det. På førsteplass havnet surfing, og takket være Silje Vaniljes gode hode sikret vi oss litt plass der tenker jeg. Elevene spilte fotballkamp mot lærerne, og det var jo fett nok selv om lærerne vant og jeg ikke spilte, men fint vær og god stemning, så kjekt å se på. 
Gjør ikke noe at vi ikke kan synge når Thea har fet bukse på.

Hovedaktiviteten i dag var klatring og første del av brattkortkurs, det var dødsfett! Alle var enormt sexy med klatreseler på, så det var vanskelig å konsentrere seg om å sikre sin partner med så bra utsikt. Men ingen døde, så det gikk bra. 
Deler av en deilig gjeng med norsk ungdom.


Guro er dum nok til å la Happy sikre, men overlever. Gullhår i ræven.


Thea og Henriette poserer mer enn velvillig.


Henriette trenger litt oppmerksomhet og flasher fiskepuddinger.


Tar rett og slett froskehopp opp hele veggen.


Thea freser oppover veggen som en duracell-kanin med ad/hd.


Hellane mann, han hoppet ned mens jeg sikret han med sånn led opplegg, første gangen NOENSINNE jeg skulle ønske jeg var 10 kg tyngre.

Det var en sykt vellykket tur i hallen, lærte masse, fikk prøve nye ting og alt var gudd. Det var noen godt fornøyde folkehøgskolebarn som minibusset tilbake til palasset vårt da vi var ferdig. Jeg tror og kanskje jeg skal få moten med klatreseler til å catch on rundtom, for det var serr sykt nice. I tillegg hadde de strikk-stropper bak, så man kunne dra i og slippe, så man har liksom med seg et sjekketriks uansett hvor man går, dritnice. 

Senere på kvelden fant jeg og Silje Vanilje opp en ny lek, og den var mat. Vi spilte nesten vanlig bordtennis, bortsett fra at vi plasserte 5 lekesoldater på hver side av bordet, og så var det om å gjøre å drepe motstanderen sine mens vi spilte. Silje valgte å være Voldemort med spillere som hører derhen til, mens jeg tok Pokémon varianten. Jeg tok selvmord på én, og drepte to av hennes, men den idioten fant ut at Harry Potter kunne trylle tilbake spillere. Uansett, hadde det ikke vært for hennes dusteregler hadde det vært enormt mye bedre enn vanlig bordtennis, så det anbefales å teste ut. Jeg har hørt rykter om at kineserene er småivrige med små baller i høy hastighet, så jeg satser på at det er sånn det foregår i China Open 2011. 

Siljus taper, men har positiv innstilling fordet. Juksemaker kalles det. 



Så nå har både armer, ben og lattermuskler jobbet nok i dag, og jeg tar kvelden og ser frem til morgendagens utfordringer, for som Adventure-elev tar jeg den! WOOT WOOT!

mandag 6. september 2010

begynnelsen av livet på Solborg

Jeg har lagt bloggingen på is den siste stunden. Kanskje fordi jeg ikke har hatt noe vetigt å skrive om, kanskje fordi jeg ble litt lei, kanskje fordi det føles rimelig meningsløst å skrive om det egentlig ganske forvirrede tankene mine om ting, hvem vet? Uansett tenkte jeg nok som godeste Schwarzenegger, og ja, I'm back.

Nå er det nok i hovedsak livet på Solborg Folkehøgskole her i Stavanger jeg kommer til å skrive om. Hvordan jeg klarer meg, om jeg får noen venner eller blir sittende med boken min alene på rommet, om jeg klarer å henge med de andre i aktivitetene eller om jeg blir et mobbet folkehøgskolebarn. Uansett så blir det nok et spennende år, og nå tenkte jeg å skrive om hva som har skjedd så langt.

Rommet vi bor på er egentlig ganske fantastisk. Vi var noen av få heldige som fikk bo i den nyopppussede delen, og vi har det egentlig ganske smood her det fancy rommet vårt. Det frister til og med å holde det ryddig så det ser så bra ut som det kan.
utsikt fra sengen min.


Folkehøgskole og gamlehjem går mye for det samme. Man står essetidlig opp og spiser felles frokost, og middagene blir servert 14:45. Men maten er det bare gode ord om, den er awezum. Forskjellen er at det er action jackson hele tiden, og litt barne- / dyrehage av og til. Linjen jeg går på heter Adventure, og hva vi skal gjøre ligger i navnet. Noe av det første vi gjorde, var at vi i går sammen med hele skolen gikk turen opp til Prekestolen, og FOR en fin tur! Bra vær, artige mennesker og masse innestående energi i kroppen blir bra. Utsikten var upåklagelig, og det samme var følelsen av å sitte på kanten og dingle med beina. Nå kan jeg ikke fatte og begripe at det er lov, for det skal liksom fint lite til å dette ned der og rett i havet. Da dør man liksom.
Søster fikk være med.

Se ut som en mann mens du hopper.


Tærene utfor!


I dag har vi hatt første "ordentlige" dag med linjen. Dødskjekt. Halve gjengen var å klatret, så det er klart at vi andre gleder oss veldig til det er vår tur. Vi ble delt opp i grupper, fikk hver vår konvolutt med 150,- kr og beskjed om å kjøpe et kart for det og hva det kartet måtte inneholde, dette på tid. Så da hev vi oss på syklene og avgårde kåre og inn på Stavanger Turistforening, og tilbake på en 45 minutter. Deretter mye teori om kartlesing og planlegge turen vi skal på om en stund, før vi gikk ut i finværet og spilte beachvolley en timestid, artig! Nå har vi spist middag og dusjet, og skal ta en liten tur på Kvadrat og se om vi kommer på noe vi "trenger".

tirsdag 2. mars 2010

Walk faster, or walk the hell out of my way.

       Det er nok ikke mange som har sett meg irritert.. kremt.. ehm, ja.. uansett - men de som har sett det, har kanskje lagt merke til at det da i stor grad dreier seg om irritasjon over generell udugelighet blandt de menneskene vi er velsignet med å dele planet med. Enten det dreier seg om en bussjåfør, en kassadame (eller kassepersonell siden vi skal være så enorme på dette med likestilling) eller den gjevnt irriterende mann (person da - djises) i gata, så florerer udugeligheten overalt, og det er lite vi dugelige kan gjøre med det.
       Har du noen gang hatt litt dårlig tid, og gått langs et smalt fortau e.l., så går det en foran deg med en gjennomsnittsfart på 9,4 cm/t? Da kjenner jeg at det vibrerer i høyreneven, og at den er klar for å gjøre veien klar for meg med en fistpoke i bakhodet på vedkommende. Dette gjelder også de som overhodet ikke fatter og begriper at høyre side på rullebåndet (da SPESIELT på flyplassen) er til for å somle seg bortover mens en klør seg i ræven, mens venstre side er forbeholdt oss som ikke syns det er så mye interressant å grave etter der bak, og helst vil rekke Tax Free'en før flyet drar fra oss.
    Men nå har jeg ferie, jeg kan ta det med ro, jeg ser svært sjeldent på klokken bortsett fra om morgenen når det er fortest mulig ut for å komme seg til fjellet. Folk kan gå sakte hvis de vil, jeg lar de være for nå. Men det er en annen gruppe udugelige mennesker som irriterer meg selv på ferie. Jeg var sikker på at YES, nå har alle de udugelige menneskene i trekket fulgt etter meg hele året på turnè rundt i Norge, så nå er jeg skikkelig lur og drar til Frankrike's alper, og lar de være igjen og plage noen andre. Men nei. De er udugelige på mange områder, men stalking - DET kan de. For hele gjengen har jo fulgt etter meg hele veien hit og! I-d-i-oter.
      Dette bildet er ikke tatt av meg, det er funnet på Google. Det er heldigvis langt fra så ille her, i og med at dette minner mer om Geilo rundt 12:00, rett før alle bestemmer seg samtidig for å spise lunch - når Oslo og Bergen ved en idiotisk misforståelse har fått vinterferie samme uke. Men uansett, for å forsterke poenget mitt har jeg funnet enda et bilde fra Google (Jeg er fullt klar over hvor dårlig det henger sammen med det jeg skal frem til, men det var forferdelig dårlig utvalg av "sikksakk kjøring"bilder) 

      SÅNN kjører disse udugelighetene (nederste del av bildet altså). Fra den ene siden av løypen, og så heeeeelt over i andre enden. I en hastighet på SYKT irriterende km/t. Jeg stemmer for at i tillegg til de nåværende løypene som er sortert i forholdsvis grønn, blå, rød og svart, så hiver vi på en "udugelig" løype. Den kan være en 3,4 km bred, slik at de ikke dreper hverandre. Her kan de få kjøre sikksakk i den hastigheten de måtte ønske, uten å plage samtlige andre i trekket. Det er nemlig ikke råkjørerne på snowboard som er hovedproblemgruppen i skitrekk, det er de udugelige (høres forressten ut som en knall oppfølger til "De Utrolige"). 
    Så Obama, dersom du er en av mine millioner lesere - vær så snill å ta til deg dette forslaget, og gjør noe med det. På forhånd, takk.