Fraskriver seg alt ansvar dersom du skulle føle deg truffet... det er bare å la være å stå i veien.

torsdag 30. desember 2010

totusenogti

Nå er 2011 nærmere enn på samme tid i går, men fjernere enn på samme tid i morgen. For om nøyaktig 35 timer smeller det, og vi som overlever kan gå inn i det siste året menneskeheten skal oppleve før 2012. For å putte en "closure" på dette drittåret, sånn at jeg kan bevege meg inn i det som skal bli livets beste år, har jeg tenkt å legge 2010's kåringer her.



Årets klasse. Den var jo ikke så veldig tricky, men for å gjøre litt større nummer av det er det også tidenes klasse, og er også den gjengen som gjør idiotskalaen her i verden tolererbar, da de senker snittet betraktelig. 


Årets gledesspredere. På en skole som Solborg burde det vært 150 stykker på denne plassen, men de håpløse rævadilterne av noen loonatics her makes my day, every day. 


Årets ferie. Frankrike vinterferie, Geilo blir liksom ikke det samme etter det. 

( . ) ( . )

Årets crappy ferie fortjener ikke noe bilde en gang, så jeg tegnet pupper i stedet for. 
Ios sommerferie. Fet plass, crappy idiotreisefølge som hadde solgt vennene sine for en lollipop. Trodde sånt ble avskaffet på 40-tallet. Djeeez.


Årets turistattraksjon. Prekestolen med søster



Årets siste skitur. I trekket i Myrkdalen med Bjarthe. 


Årets kjendisløft. Fint lite utenom solborgbladet, derfor velger jeg et fra i fjor. Hottentottene med mikrofon og kamera er fra BBC Vietnam, og jeg er oppmerksomhetshoren de intevjuer fordi jeg er er awesome. 


Årets helvete. Kjerragturen. 3 dager med crap, men verdt det for bildet så klart. 


Årets fest. Russedåpen på båten. Jeg ser streng ut, men det kom snart mer alkohol på bordet, så gikk over. Årets beste tid er forøvrig de 2-3 påfølgende ukene. Russ 2011; it's on like donkey kong!


Årets sport. Surfing. No further comment.

Årets vits:

Blonde lady is pulled over by a blonde police officer
Officer: Mam. Could I please see your licence
Lady: What does it look like?
Officer: It's rectangle and has a picture of you on it
The lady searches through bag and pulls out her mirror. Police officer looks in the mirror.
Officer: Oh sorry. If I knew that you were a police officer, I wouldn't have pulled you over.


Ja, jeg har ikke vært så hyppig med kameraet i år kan du si, så derfor blir kåringene valgt ut i fra hva jeg har giddet å dokumentere. Nå gleder jeg meg til 2010 kan se til helvete å bli overstått, så jeg kan begynne et nytt og bedre liv i 2011. Kanskje det blir en blomsterfylt blogg med hyggelige ting å skrive om, kanskje til og med en liten rosablogg? Eller jeg anlegger bart, blir muslim, slutter å barbere meg under armene og kjøper meg hest for å flytte inn i stall sammen med edderkoppen min Frode. 





søndag 26. desember 2010

susa i trusa for en morgen


Det var noe jeg skulle huske å ta med i kveld. Vet det var noe.


ÅJAA badass attitude. Check.



Leah Isadora, anno gårsdagen 03:30 midt i køen på deli. Badass attitude glemt igjen på vors.

Nå husker jeg hvorfor jeg liker å bo hjemmefra. Det slo meg i trynet som en volleyball når jeg skal tøffe meg i gymmen. Dagen begynte med at jeg våknet og lurte på hvor i helvete jeg var. Så oppdaget jeg at jeg bare hadde sovnet opp-ned i sengen. Steike så anderledes rommet ser ut fra den siden. Etter å ha ligget og badet i min egen alkoholodur i to timer karret jeg meg opp for å tisse og hente vann. Nå synes jeg virkelig synd på afrikabarna som må gå milevis for å få fatt i vann, å du hending så lite det hadde skjedd at jeg hadde giddet dagen derpå, fatter ikke hvordan de orker. Etter en lengre dusj der jeg satte meg ned på rumpa og lot vannet skylle gårsdagen av meg, var planen å hente mat og plassere meg tilbake i sengen. For det er sånn søndagene mine ser ut. MEN NEI. "Henriette, nå må du få noe ut av dagen før vi skal i besøk, jeg har skrevet liste med ting du kan gjøre". Ja, en liste. Vet du hvorfor? Fordi det hadde vært alt for mye å huske på hvis det ikke ble skrevet ned. Det eneste jeg vil ha ut av denne dagen er edruelighet, takk. Ingen hensyn å få er det. Høye stemmer, synging til Aretha Fucking Franklin på radioen, sende meg ut i kulden for å hente ved, u name it. Det eneste positive med å gjøre noe er at minnene fra kvelden før synker så langt bak i hjernecellekøen at de nesten blir glemt. Men det var en veldig kjekk kveld med ganske så ålreite mennesker til idioter å være. Gleder meg til alle jeg hilste på skal legge meg til på Facebook, siden jeg introduserte meg selv som Leah Isadora til alle ukjente. Meg selv, Sarah Cornelia, Ingrid Alexandra, Koriander og Inga Bente fikk masse nye venner. Glemte jeg å nevne at det var kjendisfest? Ja, for Torsdag Kveld parodierte nemlig Fridays Torgallmenningen, og man er steike kjent når man blir parodiert! Alle de største blir det. Jan Thomas, eh..hmm...Ja, Jan Thomas.


Ingrid Alexandra og Leah Isadora med snö brilliantene sine. Prinsesseløv.


Sarah Cornelia blir litt deppis når hun drikker, så vi lot henne grine for seg selv i en krok resten av kvelden.


 Leah Isadora labbet til Koriander som nå sitter i kroken med Sarah Cornelia og griner. Jeg synes det var dritmorsomt liksom.


Var ganske kleint mellom oss resten av kvelden, tomt for samtaleemner.

fredag 24. desember 2010

love actually (sucks)

Tradisjonen tro styrtet jeg ned trappene med shampoen fortsatt i håret og håndkle stikkende ut av ræven for å rekke Grevinnen og hovmesteren. 19. året på rad, og fortsatt like morosamt. Jeg dør spesielt av "sugar in the mornin'!" og "I'll kill that cat!". Noe jeg dør innvendig av, noe som er den teite måten å dø på hvis dette skulle være forvirrende for dere som ikke forstår talemåten min, eller andre ting som for eksempel kvadratroten av 4. som er 2. Eller 3, jeg husker ikke, lenge siden. Anyway tilbake til innvendig død, Love actually. Helt seriøst, hvilke hjernedøde idioter setter seg frivillig inn i halvannen times selvpining? Min unnskyldning er at jeg satt i sofaen og gadd ikke reise meg, selv i de 70 møkkareklamepausene på tv 3, men det er et HELT eget blogginnlegg, så skal ikke banne over det nå. Jeg kunne like greit tatt frem samekniven og raspet opp håndleddene mine. Eller plukket ut mitt eget øye, bare på gøy. Etter 15 grinescener, og et innslag av Titanic midt i filmen der, bare på show, og alle får hverandre til slutt, er jeg 14 selvbeherskelsesteknikker i fra å hente geværet til mamma og skyte meg selv, midt i mellom det ene inntakte øyet og hullet fra der øyet jeg plukket ut pleide å være. Neste år håper jeg de sender Pokémon 3. Og Hugh Grant, der finnes andre karakterer i verden enn en klønete, lett forvirret, rimelig håpløs, pløsete sjarmerende og mildt tilbakestående rolle som ALLTID får den drittkjerringen han vil ha på slutten av filmen, JUST SAYIN'.


skjønner ikke hvorfor ikke det blir noen happy ending på meg liksom. blir gæl.


Juleunderholdning as it should be.
Cherio miss Sophie!

onsdag 22. desember 2010

har strikket sin egen lue måddafåkkas.

Siden Solbog er rene gamlehjemmet med middag kvart på tre og kaffe og kaker klokken fire i helgene, så dukker strikking og hekling automatisk opp på timeplanen. Jeg holdt meg lenge unna, men ga til slutt opp for presset og fikk stående applaus fra hele skolen da jeg tok frem hekletøyet. Ok, ingen ga faen, men jeg gjorde det. Fin unnskyldning til å slippe å ha meningsløse samtaler med idioter, må jo tross alt konse som pokker. Men jeg kan ikke nevne det for mamma, for da ødelegger jeg overraskelsen med det stygge pannebåndet hun får, så hun lærte meg å strikke da. Og etter mye blod, svette og tårer er luen ferdig. Jeg hadde aldri regnet med å fullføre, så jeg tok det styggeste garnet hun hadde og satte i vei. 
Eneste jeg sliter med er å finne rette stilen, så jeg har lagt ut et lite utvalg, så kan vi ha nasjonal folkeavstemning over hva som funker best.


#1. No makeup style


#2. Doggystyle


#3. Japanese /insert downsstyle


#4. facecover nosepluckingstyle


#5. kreftbarn hasjstyle

Jeg vurderer å strikke en til og kombinere første og siste. Da kan jeg unngå å vaske håret og sminke meg, noensinne. Hva synes resten av Norge? 

For å stemme, sett inn kr. 1000,- på konto ved forespørsel. Vinner kåres og får en tilsvarende lue. For kjøp er veil. pris 4,50. 

tirsdag 21. desember 2010

reiligion og penisforlenger og kjendiser og sånn

SERIØST nå er jeg så møkkalei av at folk skal gjøre de dummeste tingene på bakgrunn av hva de tror på. Det eneste man hører på radioen utenom Alexander Rybak er jo ditt bombet datt fordi han er muslim, pompel styrtet et fly inn i pilt og halve kongeriket fordi han lærte i kirken sin som også selger hjernevaskemaskiner at det er bra, helvetes møkkareligioner. Jeg tror på Pokémon, men går jeg og kaster baller i hodet på folk og skriker GO PIKACHU fordet? ALDRI når promillen er nærmere null enn fem. Kan noen finne det forbanna missing link så alle kan skjønne at verden oppsto i en random eksplosjon og helt tilfeldig utviklet menneskene seg til å bli ekstremt smarte med visse unntak (bare unntak egentlig) og så ble alt fargerikt sånn som i dag? Hvis ingen hadde trodd på sånne sære ting, så hadde vi kriget om mer fornuftige ting. Som billigere skoleboller på Meny for eksempel. Muslimene tror at de kristne tror på rubbish, de kristne tror at jødene er loonatics, og jødene vet ikke hva som er opp eller ned uansett, men alle vet at de har rett. De eneste jeg støtter er Buddhistene, fredfylte, chubby, stille munker uten hår i en motekrise av en skjortel. Jeg tror rett og slett dagsrevyen og avisene har slått seg sammen, og i all hemmelighet fant opp disse religionene, for det hadde ikke vært en dritt å se på eller lese om uten. Ingen gidder å se på at Sharaska og Putin spiller ludo i all vennskapelighet, derfor fant de opp noe crap som alle kunne krige om. Terror i Norge? FOR REAL? Det gidder jeg faktisk ikke. 


blir så sint og sur og grinete og flau at jeg gjemmer meg her jeg.


hvis bare jeg kunne flytte mennesker rundt og få de til å gjøre ting på min måte. Verden ass, å fint sted det ville vært.


Av alle i hele verden trodde jeg mamma var den siste som trengte penisforlenger, men jammen meg måtte hun markere seg over alle naboene med denne gigantiske julestjernen. Den er jo større enn meg!
Også siden sist har jeg tatt skrittet videre som kjendis, takket være manageren min Audhild har jeg kommet i det verdensomspendte magasinet "Le magazine de château de soleil ". Eller Solborgbladet på godt, uinterressant norsk. Hun har en helt ok blogg hun også, du kan sjekke den ut her hvis du også har fritidsproblemer.


La det inn på høykant fordi det er best sånn. Jeg vet hvordan jeg roterer bilder uten iPhoto altså.

tirsdag 14. desember 2010

Kjære kontordame på skolen jeg ikke har tatt meg bryet å registrere navnet på

Kan du være så snill å kutte ut å printe ut sider fra bloggen min og markere favorittdelene dine med markeringstusjen din, eller se til pokker å forklare meg hvorfor i mummidalen du gjør det? Ikke minst åpenlyst foran andre elever som kommer innom kontoret? På forhånd takk.


Sånt som det vekker dyret i meg.

fredag 10. desember 2010

randomness og pysjamasparty

I dag er det fredag, woo, helligdag, helg, slappe av, drikke seg kanakkas på billige mojitos på homsebar i en alt for liten rosa kjole og danse med en søt lesbe på 80-tallsfest i hovedstaden (that one actually happend), slappe av, være klein, mobbe Martha...alt som er digg ved helgen nyter jeg nå. NEI. Det gjør jeg ikke. For det er pysjamasfest hele helgen. Igjen. Og med pysjamasfest mener jeg at kremen av norsk barnehage hiver på seg hvite drakter og fargerike belter og bruker helgen til å trene. Frivillig. Vi betaler for å gjøre det. Det samme som en fuktig kveld på byen ville kostet. Jeg har èn helgedag i uken på Solborg. ÉN! Den skal jeg tilbringe ved å stå opp tidlig, hive på meg pysjamasen og løpe rundt i en idrettshall som en eller annen idiot, og angre på at jeg ikke ligger halvveis ute av sengen og spyr i en bøtte jeg innbiller meg at står der, mens Harald på 65 ligger ved siden av meg og ikke ligner noe som helst på Captain Jack Sparrow lengre (This one did not). Idiot.


Anyroad(kill), derfor ligger jeg som et slakt i sengen min og syter og klager på denne bloggportalen min for utløp av innebrent frustrasjon, og slukker snart lyset for å entre drømmeverden, som stort sett er enormt mye fetere enn den virkelige av de. Ikke at det ikke skjer spennende ting i mitt virkelige liv da:


Nå må jeg legge meg så jeg ikke sovner på pysjamasfest i morgen. OH HAPPY DAY LORD PRAISE THE PAJAMASPARTAY.