I Påskeferien var det godt å komme hjem. Våren hadde nådd hele veien til Bergen, hele dyrehagen hadde dratt på hytten, og jeg hadde noen dager hjemme for meg selv før jeg skulle opp og besøke de. Det betyr bare èn ting for meg - nakentid. Da kan jeg gå naken rundt i huset uten å bekymre meg for at noen ser rart på meg, eller føler seg utilpass. Jeg kan sove, spise frokost, støvsuge, gå tur med hunden og danse naken. Til nød i trusa. Trodde jeg. Det var en nydelig morgen, så jeg sto opp - like naken som den dagen jeg ble født - og dro opp gardinene på rommet for å møte en polakk i et klatrestativ rett utenfor vinduet mitt. LITT forvarsel kunne jo vært greit. Jeg bare falt ned på gulvet som en ninja som snek seg rundt på fiendens terretorie, og krøp vekk fra vinduets synsvinkel og kikket diskrè ut for å se om han så meg. Dersom han gjorde det var han veldig flink til å late som ingenting, og jeg regnet med han hadde falt bakover, ned to etasjer og dødd av synet av meg dersom han kikket inn, så jeg håpet på det beste. Vel plassert utenfor synet hans dro jeg ned igjen gardinene og tok på meg burka. I mitt eget hjem.
Der sto han, sniktitteren. De hadde til og med gitt fullstendig blaffen i at vinduet mitt var åpent mens de jobbet der, sånn at all driten kom på innsiden av vindiuet mitt. Makan til frekkhet.
Så jeg måtte gå med burka i mitt eget nakenhus, fordi det var innvandrere utenfor. Jeg håpet bare på at de ikke skulle vandre inn i huset. Typisk innvandrere.
Deretter var det bare å lukke alle gardiner og søke dekning. Heldigvis er jeg Norgesmester i gjemsel.
Har du polakker utenfor vinduet ditt?
(Alle bloggere, dvs den ene jeg har kikket på, skriver relevante spørsmål til innlegget på slutten for å få flere kommentarer. Jeg tenker å prøve det samme.)
