totusenogti

Nå er 2011 nærmere enn på samme tid i går, men fjernere enn på samme tid i morgen. For om nøyaktig 35 timer smeller det, og vi som overlever kan gå inn i det siste året menneskeheten skal oppleve før 2012. For å putte en "closure" på dette drittåret, sånn at jeg kan bevege meg inn i det som skal bli livets beste år, har jeg tenkt å legge 2010's kåringer her.

Årets klasse. Den var jo ikke så veldig tricky, men for å gjøre litt større nummer av det er det også tidenes klasse, og er også den gjengen som gjør idiotskalaen her i verden tolererbar, da de senker snittet betraktelig. 

Årets gledesspredere. På en skole som Solborg burde det vært 150 stykker på denne plassen, men de håpløse rævadilterne av noen loonatics her makes my day, every day. 

Årets ferie. Frankrike vinterferie, Geilo blir liksom ikke det samme etter det. 

( . ) ( . )

Årets crappy ferie fortjener ikke noe bilde en gang, så jeg tegnet pupper i stedet for. 

Ios sommerferie. Fet plass, crappy idiotreisefølge som hadde solgt vennene sine for en lollipop. Trodde sånt ble avskaffet på 40-tallet. Djeeez.

Årets turistattraksjon. Prekestolen med søster

Årets siste skitur. I trekket i Myrkdalen med Bjarthe. 

Årets kjendisløft. Fint lite utenom solborgbladet, derfor velger jeg et fra i fjor. Hottentottene med mikrofon og kamera er fra BBC Vietnam, og jeg er oppmerksomhetshoren de intevjuer fordi jeg er er awesome. 

Årets helvete. Kjerragturen. 3 dager med crap, men verdt det for bildet så klart. 

Årets fest. Russedåpen på båten. Jeg ser streng ut, men det kom snart mer alkohol på bordet, så gikk over. Årets beste tid er forøvrig de 2-3 påfølgende ukene. Russ 2011; it's on like donkey kong!

Årets sport. Surfing. No further comment.

Årets vits:

Blonde lady is pulled over by a blonde police officer
Officer: Mam. Could I please see your licence
Lady: What does it look like?
Officer: It's rectangle and has a picture of you on it
The lady searches through bag and pulls out her mirror. Police officer looks in the mirror.
Officer: Oh sorry. If I knew that you were a police officer, I wouldn't have pulled you over.

Ja, jeg har ikke vært så hyppig med kameraet i år kan du si, så derfor blir kåringene valgt ut i fra hva jeg har giddet å dokumentere. Nå gleder jeg meg til 2010 kan se til helvete å bli overstått, så jeg kan begynne et nytt og bedre liv i 2011. Kanskje det blir en blomsterfylt blogg med hyggelige ting å skrive om, kanskje til og med en liten rosablogg? Eller jeg anlegger bart, blir muslim, slutter å barbere meg under armene og kjøper meg hest for å flytte inn i stall sammen med edderkoppen min Frode. 

susa i trusa for en morgen

Det var noe jeg skulle huske å ta med i kveld. Vet det var noe.

ÅJAA badass attitude. Check.

Leah Isadora, anno gårsdagen 03:30 midt i køen på deli. Badass attitude glemt igjen på vors.

Nå husker jeg hvorfor jeg liker å bo hjemmefra. Det slo meg i trynet som en volleyball når jeg skal tøffe meg i gymmen. Dagen begynte med at jeg våknet og lurte på hvor i helvete jeg var. Så oppdaget jeg at jeg bare hadde sovnet opp-ned i sengen. Steike så anderledes rommet ser ut fra den siden. Etter å ha ligget og badet i min egen alkoholodur i to timer karret jeg meg opp for å tisse og hente vann. Nå synes jeg virkelig synd på afrikabarna som må gå milevis for å få fatt i vann, å du hending så lite det hadde skjedd at jeg hadde giddet dagen derpå, fatter ikke hvordan de orker. Etter en lengre dusj der jeg satte meg ned på rumpa og lot vannet skylle gårsdagen av meg, var planen å hente mat og plassere meg tilbake i sengen. For det er sånn søndagene mine ser ut. MEN NEI. "Henriette, nå må du få noe ut av dagen før vi skal i besøk, jeg har skrevet liste med ting du kan gjøre". Ja, en liste. Vet du hvorfor? Fordi det hadde vært alt for mye å huske på hvis det ikke ble skrevet ned. Det eneste jeg vil ha ut av denne dagen er edruelighet, takk. Ingen hensyn å få er det. Høye stemmer, synging til Aretha Fucking Franklin på radioen, sende meg ut i kulden for å hente ved, u name it. Det eneste positive med å gjøre noe er at minnene fra kvelden før synker så langt bak i hjernecellekøen at de nesten blir glemt. Men det var en veldig kjekk kveld med ganske så ålreite mennesker til idioter å være. Gleder meg til alle jeg hilste på skal legge meg til på Facebook, siden jeg introduserte meg selv som Leah Isadora til alle ukjente. Meg selv, Sarah Cornelia, Ingrid Alexandra, Koriander og Inga Bente fikk masse nye venner. Glemte jeg å nevne at det var kjendisfest? Ja, for Torsdag Kveld parodierte nemlig Fridays Torgallmenningen, og man er steike kjent når man blir parodiert! Alle de største blir det. Jan Thomas, eh..hmm...Ja, Jan Thomas.

Ingrid Alexandra og Leah Isadora med snö brilliantene sine. Prinsesseløv.

Sarah Cornelia blir litt deppis når hun drikker, så vi lot henne grine for seg selv i en krok resten av kvelden.

 Leah Isadora labbet til Koriander som nå sitter i kroken med Sarah Cornelia og griner. Jeg synes det var dritmorsomt liksom.

Var ganske kleint mellom oss resten av kvelden, tomt for samtaleemner.

love actually (sucks)

Tradisjonen tro styrtet jeg ned trappene med shampoen fortsatt i håret og håndkle stikkende ut av ræven for å rekke Grevinnen og hovmesteren. 19. året på rad, og fortsatt like morosamt. Jeg dør spesielt av "sugar in the mornin'!" og "I'll kill that cat!". Noe jeg dør innvendig av, noe som er den teite måten å dø på hvis dette skulle være forvirrende for dere som ikke forstår talemåten min, eller andre ting som for eksempel kvadratroten av 4. som er 2. Eller 3, jeg husker ikke, lenge siden. Anyway tilbake til innvendig død, Love actually. Helt seriøst, hvilke hjernedøde idioter setter seg frivillig inn i halvannen times selvpining? Min unnskyldning er at jeg satt i sofaen og gadd ikke reise meg, selv i de 70 møkkareklamepausene på tv 3, men det er et HELT eget blogginnlegg, så skal ikke banne over det nå. Jeg kunne like greit tatt frem samekniven og raspet opp håndleddene mine. Eller plukket ut mitt eget øye, bare på gøy. Etter 15 grinescener, og et innslag av Titanic midt i filmen der, bare på show, og alle får hverandre til slutt, er jeg 14 selvbeherskelsesteknikker i fra å hente geværet til mamma og skyte meg selv, midt i mellom det ene inntakte øyet og hullet fra der øyet jeg plukket ut pleide å være. Neste år håper jeg de sender Pokémon 3. Og Hugh Grant, der finnes andre karakterer i verden enn en klønete, lett forvirret, rimelig håpløs, pløsete sjarmerende og mildt tilbakestående rolle som ALLTID får den drittkjerringen han vil ha på slutten av filmen, JUST SAYIN'.

skjønner ikke hvorfor ikke det blir noen happy ending på meg liksom. blir gæl.

Juleunderholdning as it should be.

Cherio miss Sophie!

har strikket sin egen lue måddafåkkas.

Siden Solbog er rene gamlehjemmet med middag kvart på tre og kaffe og kaker klokken fire i helgene, så dukker strikking og hekling automatisk opp på timeplanen. Jeg holdt meg lenge unna, men ga til slutt opp for presset og fikk stående applaus fra hele skolen da jeg tok frem hekletøyet. Ok, ingen ga faen, men jeg gjorde det. Fin unnskyldning til å slippe å ha meningsløse samtaler med idioter, må jo tross alt konse som pokker. Men jeg kan ikke nevne det for mamma, for da ødelegger jeg overraskelsen med det stygge pannebåndet hun får, så hun lærte meg å strikke da. Og etter mye blod, svette og tårer er luen ferdig. Jeg hadde aldri regnet med å fullføre, så jeg tok det styggeste garnet hun hadde og satte i vei. 

Eneste jeg sliter med er å finne rette stilen, så jeg har lagt ut et lite utvalg, så kan vi ha nasjonal folkeavstemning over hva som funker best.

#1. No makeup style

#2. Doggystyle

#3. Japanese /insert downsstyle

#4. facecover nosepluckingstyle

#5. kreftbarn hasjstyle

Jeg vurderer å strikke en til og kombinere første og siste. Da kan jeg unngå å vaske håret og sminke meg, noensinne. Hva synes resten av Norge? 

For å stemme, sett inn kr. 1000,- på konto ved forespørsel. Vinner kåres og får en tilsvarende lue. For kjøp er veil. pris 4,50. 

reiligion og penisforlenger og kjendiser og sånn

SERIØST nå er jeg så møkkalei av at folk skal gjøre de dummeste tingene på bakgrunn av hva de tror på. Det eneste man hører på radioen utenom Alexander Rybak er jo ditt bombet datt fordi han er muslim, pompel styrtet et fly inn i pilt og halve kongeriket fordi han lærte i kirken sin som også selger hjernevaskemaskiner at det er bra, helvetes møkkareligioner. Jeg tror på Pokémon, men går jeg og kaster baller i hodet på folk og skriker GO PIKACHU fordet? ALDRI når promillen er nærmere null enn fem. Kan noen finne det forbanna missing link så alle kan skjønne at verden oppsto i en random eksplosjon og helt tilfeldig utviklet menneskene seg til å bli ekstremt smarte med visse unntak (bare unntak egentlig) og så ble alt fargerikt sånn som i dag? Hvis ingen hadde trodd på sånne sære ting, så hadde vi kriget om mer fornuftige ting. Som billigere skoleboller på Meny for eksempel. Muslimene tror at de kristne tror på rubbish, de kristne tror at jødene er loonatics, og jødene vet ikke hva som er opp eller ned uansett, men alle vet at de har rett. De eneste jeg støtter er Buddhistene, fredfylte, chubby, stille munker uten hår i en motekrise av en skjortel. Jeg tror rett og slett dagsrevyen og avisene har slått seg sammen, og i all hemmelighet fant opp disse religionene, for det hadde ikke vært en dritt å se på eller lese om uten. Ingen gidder å se på at Sharaska og Putin spiller ludo i all vennskapelighet, derfor fant de opp noe crap som alle kunne krige om. Terror i Norge? FOR REAL? Det gidder jeg faktisk ikke. 

blir så sint og sur og grinete og flau at jeg gjemmer meg her jeg.

hvis bare jeg kunne flytte mennesker rundt og få de til å gjøre ting på min måte. Verden ass, å fint sted det ville vært.

Av alle i hele verden trodde jeg mamma var den siste som trengte penisforlenger, men jammen meg måtte hun markere seg over alle naboene med denne gigantiske julestjernen. Den er jo større enn meg!

Også siden sist har jeg tatt skrittet videre som kjendis, takket være manageren min Audhild har jeg kommet i det verdensomspendte magasinet "Le magazine de château de soleil ". Eller Solborgbladet på godt, uinterressant norsk. Hun har en helt ok blogg hun også, du kan sjekke den ut her hvis du også har fritidsproblemer.

La det inn på høykant fordi det er best sånn. Jeg vet hvordan jeg roterer bilder uten iPhoto altså.

Kjære kontordame på skolen jeg ikke har tatt meg bryet å registrere navnet på

Kan du være så snill å kutte ut å printe ut sider fra bloggen min og markere favorittdelene dine med markeringstusjen din, eller se til pokker å forklare meg hvorfor i mummidalen du gjør det? Ikke minst åpenlyst foran andre elever som kommer innom kontoret? På forhånd takk.

Sånt som det vekker dyret i meg.

randomness og pysjamasparty

I dag er det fredag, woo, helligdag, helg, slappe av, drikke seg kanakkas på billige mojitos på homsebar i en alt for liten rosa kjole og danse med en søt lesbe på 80-tallsfest i hovedstaden (that one actually happend), slappe av, være klein, mobbe Martha...alt som er digg ved helgen nyter jeg nå. NEI. Det gjør jeg ikke. For det er pysjamasfest hele helgen. Igjen. Og med pysjamasfest mener jeg at kremen av norsk barnehage hiver på seg hvite drakter og fargerike belter og bruker helgen til å trene. Frivillig. Vi betaler for å gjøre det. Det samme som en fuktig kveld på byen ville kostet. Jeg har èn helgedag i uken på Solborg. ÉN! Den skal jeg tilbringe ved å stå opp tidlig, hive på meg pysjamasen og løpe rundt i en idrettshall som en eller annen idiot, og angre på at jeg ikke ligger halvveis ute av sengen og spyr i en bøtte jeg innbiller meg at står der, mens Harald på 65 ligger ved siden av meg og ikke ligner noe som helst på Captain Jack Sparrow lengre (This one did not). Idiot.


Anyroad(kill), derfor ligger jeg som et slakt i sengen min og syter og klager på denne bloggportalen min for utløp av innebrent frustrasjon, og slukker snart lyset for å entre drømmeverden, som stort sett er enormt mye fetere enn den virkelige av de. Ikke at det ikke skjer spennende ting i mitt virkelige liv da:

Nå må jeg legge meg så jeg ikke sovner på pysjamasfest i morgen. OH HAPPY DAY LORD PRAISE THE PAJAMASPARTAY. 

crazy banana.

I dag skjedde det noe helt crazy banana. Det skjer selvfølgelig crazy banana ting hver dag i mitt ville kjendisliv, men i dag tok det av! Vi hadde juleverksted, og hadde blitt meldt på (merk: Blitt meldt på, ikke meldt meg på) søtt og godt på skolekjøkkenet og julestrømpe. Foreløpig høres det ikke så spennende ut. Ok, foreløpig høres det j-æ-v-el-i-g kjedelig ut, men det kom seg etterhvert. Jeg hadde festet et et crazy banana fett englemotiv på julestrømpen min. Senere etter middagen ble ENDELIG navnet mitt ropt opp under postutdeling, og jeg fikk et skikkelig digg julekort av Katarina med - wait for it - det SAMME MOTIVET!

what-the-super-fuck!? Eneste forskjellen er at mitt er speilvendt fordi det er strøket på. WHAT THE FUCK!! På samme dag? 

Jeg ble jælla skremt og prøvde å gjemme meg. Ikke så flink da, men. Tenk om det var Anne, og hun var sint. Hun vil du ha enda mindre å gjøre med enn meg når hun er sint. 

Dette kan bety så ufattelig mange ting. Det er hvertfall noen som prøver å messe med meg. Jeg tror faktisk kanskje det er Anne. Hun kan bli litt sint når noen irriterer henne, bare se her. Crazy banana. Hun må være den eneste som har en fetere blogg enn meg. Ha en fin kveld. 

Som et lite tillegg kommer siste (seriøse) kommentaren fra crazy banana Pia (da hun leste en kommentar på internett om at man fint kunne leve uten sex): "Unnskyld meg, men jeg er en kåt gris og jeg trenger sex." Ha en fortsatt fin kveld.

get a life.

Helt alvorlig, så lurer jeg på hva som farer gjennom hodet på random kurdere og jøder idèt de setter seg foran pc'en og sitter i timesvis og skriver random meldinger til random mennesker på Facebook, og hva i alle dager de håper på å oppnå med det. Jeg har fått en del sånne, oppi masse friendrequests fra disse loonaticsene. Innbilsk? Nei. Kjendis? Kanskje litt. Irriterende? GANSKE. Jeg har masse fornuftige ting som må gjøres i løpet av en dag, det driter jeg i, men jeg har faktisk masse unødvendig crap jeg har lyst til å bruke tiden i dagene mine på. For eksempel å ta stygge bartebilder av meg selv i Photobooth.

Hvis disse dophodene ikke kan respektere det blir jeg nødt til å ta frem sintestemmen. Og du vil ikke høre sintestemmen. Spesielt ikke over internett i skreven form. Innebærer særdeles mange utropstegn, og Caps Lock er på konsekvent. Men på den andre siden er jeg ferdig med den siste produserte sesongen av Lipstick Jungle, så jeg har jo litt fritid å ta knekken på. 

Denne er et eksempel jeg fikk for en stund siden. Siden jeg har lurt så fælt så lenge på hva man vil oppnå med det, annet enn å slå Paris Hilton i antall venner på Facebook, måtte jeg bare spørre. Men fikk jeg noe svar? Nei. Makan til frekk oppførsel. 

Også her. Det er jo tegn til at de som sender sånne meldinger ikke bare er jøder, men også har Downs Syndrome. For hvem ellers introduserer seg selv to ganger på 5 minutter? Jeg tror dessuten ikke han var svensk. Ellers ville han kanskje forstått norsken min og svart, for helt seriøst, SÅ dårlig er den ikke. Tror han løy. Og hvis han tror jeg bygger et forhold med han som begynner på løgner, så tar han feil. Get a life, sånn som meg.

bare for å understreke hvor a-sosial det går an å bli

Bare for å understreke akkurat hvor lite innhold jeg velger å slippe inn i livet mitt, dro jeg på folkehøgskole. Bare da kan man se kontrasten fra mitt liv til sånne som faktisk har et liv. Jeg har sett hele sesong 1 av Lipstick Jungle. På èn dag. Det var riktignok søndag, og det er helligdagen min her. Da har jeg en meg-dag, utenom den lille turen til aktiv for å riste på flesket, og for å bli sett utenfor rommet mitt så ikke folk tror jeg har råtnet og blir spist opp av hybelkaniner. Anyways, nå er jeg godt i gang med sesong 2, og det er dritgøy. For jeg har faktisk lest boken det hele går ut i fra, så det er morsomt å se hvordan det hele har blitt filmatisert. Ok, jeg driter i hvordan det er fimatisert, det er billig og bra underholdning med masse sex og pene mennesker.

Masse sex og pene mennesker.

Og så hadde jeg god til til å se på det i dag morges, fordi lærerne (som vi har snakket om før - ja det er de samme) fortsatt er gretne for bloggen, så i dag gadd de ikke sjekke romvasken, sånn at jeg ikke fikk vite når og hvor vi skulle møte. Så jeg trodde de hadde løpt fra meg da jeg kom til resepsjonen og ingen var der. Derfor gikk jeg på rommet og furtet. Og så Lipstick Jungle.

Nå skal jeg bare se en episode med Lipstick Jungle før jeg legger meg og står opp til en ny og meningsløs dag i livet som antisosial.

har funnet uggstyven.

For et par dager siden forsvant Uggsene mine, de hadde seriøst sunket i jorden! Og jeg gjorde det jeg gjør best, jeg skyldte på noen andre. Så i dager har jeg lurt på hvem som har pranket uggsene, gjemt de, kidnappet de eller drept de. Jeg utlyste det på Facebook og fikk det ropt ut i mikrofonen i håp om at noen skulle tilstå. Ingen gjorde det. Ok, jeg vet at Uggs ikke er spesielt pent, men jeg er ikke rosablogger, så jeg har lov til å gå med sånt. Og joggebukse. Og hettegenser. Hver dag. Og i mitt behov for å gå i styggest mulig klær hver dag er det sårende når noen tar det styggeste jeg eier.

I dag har jeg en flau gladnyhet til meg selv. Jeg hadde glemt de på aktiv. Jeg kom opp dit i dag for å trene, og det er jo en million menesker som har Uggs, men jeg kjente de igjen med èn gang. Og jeg BLE så glad. Men først veldig flau. Men jeg er egentlig ganske sikker på at noen har tenkt at det var lurt å henge de der, for så glemsk som jeg er kom det som skjedde til å skje. At jeg bare gikk ut i fra at jeg hadde lagt de igjen der. For jeg pleier alltid å dusje der, og selv jeg husker å ta av meg joggeskoene før jeg går i dusjen. Som regel hvertfall. Kanskje jeg glemte det en gang og bare gikk hjem i de? Uansett, nå er de tilbake, og jeg kan gå tilbake til mitt vanlige, stygge meg igjen. Happy times in Happyland.

De hadde jo bare gjemt seg, dumme skoene. 

IDIOOOOOOT!

Det var sikkert en barnslig protest av den skallede babyen som søkte hevn. Bli litt mer voksen'a.

It's people like you that needs to get sued, no one wants your opinion.

Bloggen står opp fra de døde.

Ja, nå døde bloggen en stund og alle fikk panikk. Grunnen til dette var at jeg ble tatt opp på lærerkontoret og fikk kjeft så ørene flagret for å ha hengt ut Martha på bloggen. Helt seriøst, hvilken hjernedød person tar det seriøst? I følge han var det ikke sikkert at "voksene skjønte humoren". Vel, jeg er den mest voksene personen jeg kjenner, og jeg skjønner det utmerket godt. Dessuten er han ikke voksen selv en gang. Bare en liten skallet baby. Jeg skal ikke nevne navn, for da får jeg kjeft igjen. Så nå har jeg skjønt at jeg ikke kan henge ut enkeltpersonen på den måten, så fra nå av skal jeg bare henge ut større grupper mennesker eller minoriteter som jøder og negre.

Jeg ble seriøst SÅ sur da jeg tenkte over hvor urettferdig det var at jeg fikk kjeft for noe Torsdag Kveld Fra Nydalen får fans for.

Så ble jeg glad igjen da jeg kom på at jeg kunne henge ut det EGENTLIGE freakshowet!!

Så nå bryr jeg meg SÅ mye om hva du mener. Ingen vil ha meningen din, du skulle vært saksøkt. 

Uansett, jeg var så svak at jeg slettet bloggen i nederlag. Men så undersøkte jeg litt, og jo mer kjent man er, jo flere hatere har man. Så det var egentlig et kjendisløft for min del, og da jeg greide å snu det til noe positivt bestemte jeg meg for å hente liv i bloggen igjen. Og nå er det mye innestengt aggresjon over udugelige mennesker som ikke har fått komme ut på en stund, så stay tuned. Dessuten så fikk jeg jo bare noe å blogge om. Men for Martha sin del sletter jeg det innlegget. Hvis du er spesielt interresert i det, så kan det sendes på mail, så bare ta kontakt.

funderer; er alle bilmekanikere lobotomerte downspasienter med en dinosaurhjerne operert inn under forhuden?

Bergen var fint, flott og veldig veldig vått. Det var veldig kjekt å være hjemme litt igjen, så kjekt at jeg nesten glemte at jeg hadde en bil med hjerneskade ventende på meg i Sandnes. Hver gang jeg gjør noe kjekt greier jeg å skyve dette problemet lengre bak i hodet, men når jeg må gjøre noe med det dukker det opp igjen med et smell (eller POFF som Martha ville sagt). 

For uhellet mitt skulle ikke stoppe riktig helt enda. I går var Audhild en nydelig engel og kjørte meg til Sandnes så vi fikk flyttet bilen til verkstedet. I stedet for å sjekke når det stengte, tok vi sjansen på at det stengte 16:15, og ikke 16:00. Vi tok feil. Så Audhild måtte være engel i dag og, og lånte meg bilen så jeg fikk levert nøkkelen der og pratet med de. Og det å prate med en som jobber med bil, det er en undervurdert sak. Først gikk jeg inn til Mazda bilhandleren og hørte hvor verkstedet var. "Rett rundt hjørnet". Og rett rundt hjørnet bar det, der jeg parkerte og gikk inn. "Hei, jeg har ødelagt bilen min litt og lurte på om noen her kunne hjulpet meg". Da så han på meg som om jeg hadde spurt om hvordan man utførte en beinmargstransplantasjon på et 500 år gammelt hamster. Etter mye om og men og frem og tilbake spurte han om det var karosseri det var snakk om, og da måtte jeg rundt hjørnet så klart. Der parkerte jeg, gikk inn og ble oversett av 4 mekanikere før jeg ropte høyt "OY! kan noen av dere hjelpe meg med bilen min?" Etter å ha fortalt den heller flaue historien om slusen enda en gang, fikk jeg spørsmålet "Hvilken bil er det?" Siden det var Mazda, og ikke Hyundai, måtte jeg *trommevirvel* RUNDT HJØRNET. Nå er det snart slutt på hvor mange hjørner en bygning kan ha, og endelig kom jeg til rett sted. Der fikk jeg levert nøkkelen. Jeg har ikke akkurat gode erfaringer med denne yrkesgruppen fra tidligere skader, så hvis det er noen som føler seg truffet, så ja, det gjelder HELT sikkert deg også.

Nå venter jeg i spenning med kryssede fingre på at de skal ringe og komme med prisoverslaget. Hvis der er noen der ute som er interresert i å gjøre det samme, eventuelt be for meg, snakke med høyere makter, se inn i fremtiden og eventuelt gjøre den billigere for meg, så er jeg åpen for det meste. På forhånd takk.

Vi gjør litt tjenester for hverandre, så klart. 

kræsjebil.no

I dag har jeg ikke bare bannet, eller funnet opp nye banneord. I dag har jeg funnet opp en helt ny dimensjon av fy-ord, som aldri bør sies høyt. Ja, det var bilen. Igjen. Men denne gangen var det ikke bare min uoppmerksomhet og dumskap som forårsaket en større skade på det kjære fremkomstmiddelet mitt, det var horete skilting og ekstremt homofilt veisystem. Jeg har gjort et forsøk på å tegne det hele for hånd, sånn at jeg får demonstrert min frustrasjon over Skilt-Norge. I tillegg Googlet jeg "skilt sluse", og gjett hva, det FINS IKKE en gang. Jeg har aldri hørt om det horeskiltet hvertfall. Historien kommer her.

Henriette skal hente Caroline for å brom-brom'e mot Bergen, Henriette husker ikke helt veien, og ringer Caroline. Henriette er ikke så opptatt av detaljer, siden hun først og fremst konsentrerer seg om kjøringen. Derfor får hun kun med seg "Kjør inn og så langt du kommer". Ok. Henriette aner fred og ingen fare mens hun kjører oppover og plutselig ser to hjulspor med et hull i midten. "Oi, her må jeg sikte!" Tenker Henriette. Eneste skiltingen der er tross alt et litt uforståelig trekant-skilt det står "sluse" på. Desverre er ikke hjulsporene beregnet på biler, men for å holde biler unna. Hadde det ikke vært for at Henriette er en jævel på å sikte hadde hele bilen ligget sidelengs og ventet på kranbil, men istedet gikk forhjulet nedi, og da hun kjørte videre kom det en lyd fra bilen som gjorde vondt langt inn i endetarmen å høre på. Rett på verkstedet, som naturligvis forteller Henriette det Henriette allerede vet; at den bilen skal hvertfall ikke til Bergen DEN helgen. 

Jeg har lært at sluse og hull i veien betyr "Hold deg til helvete langt unna herfra", og at selv de verste banneord ikke reparerer bilen gratis. Så at jeg ikke kan kjøpe mat, drikke eller klær de neste 4 månedene er jo en billig pris for slik lærdom. 

Alle i hele verden hadde tenkt tidlig en morgen mens en var i sin egen verden med å lete etter bakketoppen at her gjaldt det å sikte. 

Her kan du se en buss bomme på slusen som er beregnet for å holde meg unna, slik at den kan kjøre i fred. Selv jeg med min smale bil greide hvertfall å ikke falle nedi. VERSTE. TRAFIKKLØSNING. EVER.

slowfood.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg gadd å skrive noe her nå. Tror det er litt sånn vane at enten skriver man daglig, eller så går det århundrer mellom hver gang. Jeg tenkte kanskje jeg skulle greie å holde meg til et lite innlegg om dagen istedetfor, så kanskje også jeg kan tjene millioner på å underholde Norge med min hverdagslige hverdag. Sist jeg fortalte verden om mine sysler var jeg i Frankrike. No mas, her er det kaldt, rått, vått og man merker at vinteren nærmer seg med stormskritt. Ikke at vinteren kan gå, men du skjønner. Det merkes godt når vi skal surfe, og "kritthvite strender" får en HELT ny betydning. Brrrr. Nå greier jeg jo faktisk å stå på brettet også, så tenkte kanskje å melde meg på VM, i og med at det sikkert holdes i et kjempevarmt land som Brisbane eller noe (haha). 

Anyways, nå er det natta, så skal jeg skrive daglig fra nå av. Snart kommer det forresten et profilinnlegg av Martha "I Farta" Risnes, som kan være verdt å få med seg. (Ikke at Martha er verdt å få med seg, men innlegget kan jo bli kjekt selv om ikke hun er det. Hun er nemlig den største HORA og NØRDEN på hele Smestad. Jeg mener Solborg!!)

So long!

Battle of the lines - gutta ofrer seg for linjen. I det lange løpet lønnet det seg nok kun for Jens, men jaja.

Crazy Banana

Battle of the Lines, klar for kamp.

Hvis du ser nøye helt til venstre, ca midt i bildehøyden, så ser du fergen. Kø. På vei til Stawanker.