kræsjebil.no

I dag har jeg ikke bare bannet, eller funnet opp nye banneord. I dag har jeg funnet opp en helt ny dimensjon av fy-ord, som aldri bør sies høyt. Ja, det var bilen. Igjen. Men denne gangen var det ikke bare min uoppmerksomhet og dumskap som forårsaket en større skade på det kjære fremkomstmiddelet mitt, det var horete skilting og ekstremt homofilt veisystem. Jeg har gjort et forsøk på å tegne det hele for hånd, sånn at jeg får demonstrert min frustrasjon over Skilt-Norge. I tillegg Googlet jeg "skilt sluse", og gjett hva, det FINS IKKE en gang. Jeg har aldri hørt om det horeskiltet hvertfall. Historien kommer her.

Henriette skal hente Caroline for å brom-brom'e mot Bergen, Henriette husker ikke helt veien, og ringer Caroline. Henriette er ikke så opptatt av detaljer, siden hun først og fremst konsentrerer seg om kjøringen. Derfor får hun kun med seg "Kjør inn og så langt du kommer". Ok. Henriette aner fred og ingen fare mens hun kjører oppover og plutselig ser to hjulspor med et hull i midten. "Oi, her må jeg sikte!" Tenker Henriette. Eneste skiltingen der er tross alt et litt uforståelig trekant-skilt det står "sluse" på. Desverre er ikke hjulsporene beregnet på biler, men for å holde biler unna. Hadde det ikke vært for at Henriette er en jævel på å sikte hadde hele bilen ligget sidelengs og ventet på kranbil, men istedet gikk forhjulet nedi, og da hun kjørte videre kom det en lyd fra bilen som gjorde vondt langt inn i endetarmen å høre på. Rett på verkstedet, som naturligvis forteller Henriette det Henriette allerede vet; at den bilen skal hvertfall ikke til Bergen DEN helgen. 

Jeg har lært at sluse og hull i veien betyr "Hold deg til helvete langt unna herfra", og at selv de verste banneord ikke reparerer bilen gratis. Så at jeg ikke kan kjøpe mat, drikke eller klær de neste 4 månedene er jo en billig pris for slik lærdom. 

Alle i hele verden hadde tenkt tidlig en morgen mens en var i sin egen verden med å lete etter bakketoppen at her gjaldt det å sikte. 

Her kan du se en buss bomme på slusen som er beregnet for å holde meg unna, slik at den kan kjøre i fred. Selv jeg med min smale bil greide hvertfall å ikke falle nedi. VERSTE. TRAFIKKLØSNING. EVER.

slowfood.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg gadd å skrive noe her nå. Tror det er litt sånn vane at enten skriver man daglig, eller så går det århundrer mellom hver gang. Jeg tenkte kanskje jeg skulle greie å holde meg til et lite innlegg om dagen istedetfor, så kanskje også jeg kan tjene millioner på å underholde Norge med min hverdagslige hverdag. Sist jeg fortalte verden om mine sysler var jeg i Frankrike. No mas, her er det kaldt, rått, vått og man merker at vinteren nærmer seg med stormskritt. Ikke at vinteren kan gå, men du skjønner. Det merkes godt når vi skal surfe, og "kritthvite strender" får en HELT ny betydning. Brrrr. Nå greier jeg jo faktisk å stå på brettet også, så tenkte kanskje å melde meg på VM, i og med at det sikkert holdes i et kjempevarmt land som Brisbane eller noe (haha). 

Anyways, nå er det natta, så skal jeg skrive daglig fra nå av. Snart kommer det forresten et profilinnlegg av Martha "I Farta" Risnes, som kan være verdt å få med seg. (Ikke at Martha er verdt å få med seg, men innlegget kan jo bli kjekt selv om ikke hun er det. Hun er nemlig den største HORA og NØRDEN på hele Smestad. Jeg mener Solborg!!)

So long!

Battle of the lines - gutta ofrer seg for linjen. I det lange løpet lønnet det seg nok kun for Jens, men jaja.

Crazy Banana

Battle of the Lines, klar for kamp.

Hvis du ser nøye helt til venstre, ca midt i bildehøyden, så ser du fergen. Kø. På vei til Stawanker.

10.10.10, 10dobbel moro

10.10.10, ikke hvilken som helst dato, nemlig El Grande Papi’s bursdag. I dag ble pappa 25. Sier han selv. Edru er jeg ikke, for på denne datoen ble 10 gjester servert 10 retter i rett anledning. Vin til hver rett er en selvfølge når den store høvding fyller år. Det har vært en deilig dag i Frankrike, og det håper jeg pappa og synes. Så jeg tror nesten på at han ble 25. Hvis han begynte å telle bakover for et par år siden, ikke vet jeg hvor lenge det er, men for hans skyld skal jeg ikke regne på det. Og det har ingenting med mine manglende mattekunskaper eller min promille å gjøre, kun for hans skyld. Jeg skriver dikt til pappa på bursdagen. 

Pappa er fin

Pappa er pappaen min

Håper pappa får en fin dag på bursdagen sin.

kos og klem fra datteren din.

Så langt kom jeg før jeg sovnet. Like greit? I think so.

Det var hvertfall en utrolig koselig dag, som begynte med at Onkel Eli og Tante Hans Petter kom på besøk, felles frokost, tur til landsbyen Gourdon med deilig lunch på en koselig restaurant og kikking i de små butikkene. Det er ganske sykt når man er så langt oppe i fjellet i en liten fransk landsby og kjentfolk bare dukker opp. Verden er liten. Som sagt over hadde Joan og Lars som driver stedet vi bor på laget en liten suprise i anledningen, og det var 10 fantastiske retter. Ja, nå husker jeg ikke de 4 siste av naturlige årsaker, men jeg er ganske sikker på at de var gode. Jeg vet at pappa ikke leser bloggen min, så jeg skal skrive den sykt gode ideen jeg kom på - selvsagt etter at jeg hadde kjøpt og gitt gave - som da blir julegave kanskje. Jeg skal finne en stilig bildebok, og lime inn kronologiske bilder av meg og gamlefar fra mitt år 0 til i dag og skrive masse fine ting. Det er et hett gavetips til mannen som har alt og ikke ønsker seg noe. Da blir han glad. 

Nå har vi vært i Cannes og shoppet. Jeg fant en BH. En hel BH på 4 timer. Hurra for meg. Men jeg har kartlagt hva jeg skal kjøpe, og jeg og bror skal smiske oss tilbake i morgen. Og så til Nice etterpå. Ikke at han trenger det:

Tømte bare Zara for klær.

Lekker kaffe etter koselig italiensk lunch

Hei, jeg heter Henriette og jeg er for kul til å smile på bilder.

Søskenkjærleik NÅ igjen. Kliss klass.

på europaturné uten pass

Bon Soir Mon Blog.

PS.: dette innlegget inneholder svært dårlig språkbruk, og egner seg dårlig for svakhjertede, gravide og barn under 8 år. 

04:18

El Papi: "Eh, det er 12 minutter til taxien er her, skal du stå opp?"

Henriette: "Hva i §!"#$%&&&$&//##/(/&%$&/()=(/&%$#%&/)(/%)/&& skjedde med vekkerklokken jeg hadde på for en halvtime siden??"

04:29

El Papi: "Har du kontroll på penger og pass nå?"

Henriette: "!"#$%&(/%#&%$&(&$%(&/$(&$&#%$#&%#/(&%$/%$#%$&%$&%$, passet ligger i en hvit horeeske på kukpulten min, på fitterommet mitt, i helvetesblokken min, i Rævstavanger.

Fin start på dagen. Horepolitiavdelingen på Flesland åpner naturligvis ikke før 07:00, så å få tak i nødpass er jo out of question. Så Not So Happyface tar utfordringen og reiser til Frankrike uten pass. Og uten tilstrekkelig sminke og pakket koffert grunnet forsovelsen. (Som er et ord skremmende likt Forlovelsen, med skremmende forskjellig betydning). Det gikk jo natuligvis helt strålende, mht til at jeg sitter i sofaen i den awesome Penthousen i Viva La France for øyeblikket. Om jeg kommer meg hjem er et annet spørsmål, men her er jeg langt mindre bekymret. Supertrist å måtte bli igjen, I think not. Så den tid, den sorg. 

Etter en chill dag med lunch i gamlebyen Vence, film med bror på sengen, middagshvil og kveldsmat og kort med familyen, samt litt påfyll i sminkevesken fra Tax Free'n har humøret bedret seg betraktelig. Noe som hjalp veldig var den psykotiske stalkeren vi fikk under lunchen som gikk frem og tilbake langs bordet vårt og snakket til seg selv. Jeg legger ut et bilde slik at de som kjenner til ham kan fortelle meg hvem det er og gi meg nummeret. Jeg er forelsket.

Hvis du har sett han søte til høyre, så send en mæil. Ellers er de andre bare dekorasjon på bildet.

Søskenkjærleik.

surfecamp og racerbil osv

Halla blågg.

Nå ligger jeg i sengen min. Nei, ikke i lånesengen "hjemme" i Solborg Minisamfunn, men i sengen MIN. Egentlig er det ikke så fett, for noe sier meg at Rikke har brukt den mens jeg var vekke, for den er full i svarte hår. (Rikke er en hund, ikke en søster btw). Så det blir jo ekkelt å sove på. Men jeg gidder ikke skifte, for jeg får ikke sove lengre enn til 03:45 uansett. I morgen bærer det nemlig avgårde til Viva La France. Det blir digg å få litt repetisjonsinnføring i læren om hvordan solen fungerer. Såvidt jeg husker var det sånn at temperaturen steg ved dens nærvær, men jeg er ikke sikker, så gleder meg til å la kunnskapen om dens funksjoner komme strømmende tilbake til hjernecellene mine. Dessuten kan ikke den kommende natten bli noe særlig mer ubehagelig enn nattens erfaring likevel. 

SØRFEKÆMP.

Opp alt for tidlig, alt for klein, alt for hurtig frokost, og alt for sen i gang med pakkingen. God start på dagen, rutiner er nemlig best å holde for ikke å komme ut av system under stress. Jeg glemte et par uvesentlige ting som rødsprit til stormkjøkken osv osv, men det kan skje den beste. Vi gikk jævlig langt, hadde en digg dag i bølgene, og gikk jævlig langt tilbake. Tror jeg må bli litt mer rutinert på å bære det brettet. Eller be om et mindre ett. Finnes det ikke sammenleggbare surfebrett? Uansett så var det herlig å få surfe i sol for en gangs skyld. Hvis man kan kalde det surfing da. Jeg synes det minner mer om kollektiv synkronsvømming utført av multihandikappede landkrabber over vannets overflate, men det er gjerne litt mindre tungvindt å bare si surfe. Ellers gikk vi en fin tur på stranden, romantisk kan det nesten kalles. Der ble det tatt mye bilder som jeg gleder meg til å få slå klørene mine i. Middag laget vi, bål ble tent, det ble spilt gitar, lekt leker og alt som henger med på kollektiv-synkronsvømming-utført-av-multihandikappede-landkrabber-over-vannets-overflate-camp.

RESERBIL.

Det var faktisk tragikomisk å si farvel. Tragisk fordi det var oppriktig trist å dra fra alle, komisk fordi det var trist. Vi har kjent hverandre en måned, og treffes igjen om en uke. Lattis, men dødstrist. Mange av oss treffes faktisk igjen allerede torsdag, når Adventure skal lære Oslo å feste, men trist var det lell. Jeg greide å lokke med meg Magnus og Daniel inn i bilen min med litt sjokolade, så jeg hadde selskap på vei til Bergen. Det var digg, med Bompibjørnene på full guff, bassen på og vinduene ned. Akkurat litt over fartsgrensen. Søren og at jeg har mistet Wunderbaumen ass. Herlig å se familie og hund igjen, men var aller mest glad for å se strykejernet. God bless the dude that invented the strykejern. Det har vært dypt savnet, og jeg har hatt en heller orgasmisk seanse med bluser og skjorter og topper og bukser og det digge jernet. 

Hei, jeg heter Martha. Velkommen til nabolaget mitt. Jeg bor i 3. vogn til venstre.

Sunshineface.

En dejlig gjeng.

Waschera?

et edru blogginnlegg

HEI bloggen min.

Jeg er edru, man kan ha det gøy uten å drikke. Hvis man mener noe annet er man dum. Jeg har det gøy.

Hilsen Henriette.

Happyface. 

Dessuten så skal vi på surfecamp i morgen,  det blir fett. 

trioblondinedøgn

Halla bloggen

Nå har jeg ankommet sengen min etter et døgn i villmarken med Silje og Kristin. Det første jeg tenkte da jeg hørte at vi skulle på "duo"døgn og at det var om å gjøre å være best, var at ingen andre hadde en sjans. Jeg skulle spise bark om det så var det det sto på, og alle kan jo lage gapahuk. Seriøst, det står jo oppskrift i Hakkespettboken. Da jeg fornuftig nok hadde skjøvet denne tanken langt bak i hodet, nesten bak og ned i nakken var det idé nr to som slo meg. 24 timer skal jeg klare å godta det meste. Hvis jeg ikke greier å bygge skikkelig gapahuk, så skal jeg alltids greie å være våt og kald i 24 timer. Kjerrag var 3 dager, og jeg døde ikke der. 

ut på tur aldri sur

Vi mente selv at vi hadde funnet skogens desidert beste plass å campe på, selv Lars Monsen ville gitt oss en klapp på skulderen der. Vi fant et mykt og fint område, med trær i passe avstand til hverandre, og fikk bygget gapahuk med ryggen mot vinden. Da det var tørt og fint så var det superchill, vi hadde underlag, vegger, fin takhøyde, vi spilte kort, lagde god middag, jeg hadde smuglet med meg en Japp jeg skulle kose meg med, alt var dødsbra. Ting kan bare gå én vei med andre ord.

rett til helvete

Rett før vi la oss kom det en overflod med edderkopper. Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg lider dessverre av araknofobi, som er sykelig frykt for edderkopper, og klikket naturligvis vinkel. Silje fikk tatt de fleste, men det er ikke til å legge under en stein at jeg gråt meg i søvn. Ingen av oss visste naturligvis hva klokken var, men jeg hadde hvertfall sovnet, og sov digg. Da måtte naturligvis Camp Retard og Camp Dickheads komme på besøk for å vise fangsten i krabbeteinen. Jeg er ganske sikker på at du ikke har blitt vekket av noen som roper, for så å stirre rett inn i understellet på en krabbe, så jeg velger å gi deg en anbefaling; DON'T. Heldigvis fikk vi jaget de vekk med en kjepp og kunne sove videre.

dagen derpå

Gapahuken vår kom med en ekstra fasilitet i løpet av natten, nemlig innlagt vann og svømmebasseng. Jeg hadde ligget på siden, så jeg våknet opp og så ut som jeg hadde på meg twopiece. Mørkegrå på ene siden og lysegrå på andre. Sykt stygt, og max upraktisk. Så da var det opp og hoppe, få på tørre klær, komme seg ut av Sugehuken, og søke ly i amfigreiene vi fant. Der mekket vi frokost fra proviantpakken og spilte kort. Så måtte vi stå i timesvis og leke kjedelige leker i regnet mens vi ventet på Kjetil og Carl-Erik som skulle hente oss. FML

anyroad

digg å være hjemme.

Four Seasons

I'm on a boat!

50 % av camp bjørnefitte

MUPPET <3

MUPPET <3

IKEA FAMILY

Hej Hej, nu skall ni få höra om vår jätte fine tur till IKEA.

Jeg hadde MAX lyst på IKEA-tøfler. ALLE de kule kidsa på skolen har de, og jeg var helt enormt outsider. Jeg mener det, grupper på facebook, møter, egne bord i matsalen, egne ganger, spesial-mat OSV. Perks herfra til evigheten. Så jeg dro med meg de 4 vennene jeg har her i verden (som jeg bare har kjøpt ved å la de sitte på til forskjellige steder),  og satte kursen mot verdens feteste sted. Det går selvsagt ikke an å gå inn på IKEA, kjøpe et par tøfler til 19 kroner og dra igjen, så jeg handlet litt til. Blandt annet to fine rødvinsglass, en ny, dødsfet matboks, kasser til å ha under sengen med ting i, og helt sikkert et par ting til, men det kommer jeg ikke på. Så meldte jeg meg inn i IKEA Family for å få rabatt på tøfler og gratis eplekake. For vi spiste naturligvis på IKEA siden det er halve vitsen med å dra dit. Vi hadde en flott familiemiddag, med hjernemasse-foster-eplekake til dessert, MMMM. Anyroad, jeg ville ha tøflene i svart, men da måtte man være 4 år i føttene, og det er ikke jeg. Med de pailabbene mine måtte jeg ha M, og da ble det blå tøfler. Så jeg er ikke helt på linje med A-list tøflusene, men jeg puster dem i nakken med mine blå racere.

Outsider no more!!

Happy family 

Prøveligg Hanna i 90 dager, hvis hun tørker ut får du pengene tilbake.

Som en bonus til deg som har vært så heldig å rote deg inn på dette truseinnlegget, så legger jeg ut et bilde av Hanna da vi lekte i et klasserom, og et av Hannah Montana som leker med bestevenninnen sin, Lily.

"Va vill do potte i min henger, du potte noe ved siden av min bibel ja?"

Hannah og Lily ftw

kjøkkentjenste-butter-jelly-time!

EEEEH JA.

Jeg har hatt kjøkkentjeneste en stund nå, never thought you'd see the day, eh? VEL, så feil kan man ta. Jeg har til og med tatt bilde av skolens Aller Helligste, bare så jeg kan bevise det. Hvertfall at jeg har vært der. Så ja folkens, jeg har vasket bord, tatt oppvask, hengt opp stoler, dekket bord, satt ting på plass, you fucking name it, I did it. Kjøkkentjeneste er overhodet ikke for pyser og langballer, det er hardt og livsfarlig arbeid.

Her er en liste over vanlige dødsårsaker i Solborgs Aller Helligste.

1. Gli på gulvet, slå hodet i en hylle og blø i hjel
2. Miste 90 tallerkener ned på tærene og dø av smerte
3. Forville seg inn i den MONGO svære ovnen man kan stå i og bli ovnet i hjel
4. Bli skoldet av vannet fra oppvaskemaskinen og etse i hjel
5. Snuble over bordet mens du vasker og knekke nakken
6. Bli sett i det stygge forkleet og bli mobbet i hjel

Som du kanskje skjønner så er det et mirakel at jeg er oppegående nok til fysisk krevende oppgaver som å ligge på magen i sengen og blogge. Men jeg går jo ikke Adventure for ingenting.

Hanna lagde forresten fint eple til meg, H <3 H. Nei, vi går ikke i 4 klasse. Jeg fikk ikke spise eplet da, det var nedsig.no. Emil deiger seg i bakgrunnen. OOOOOH ikke ta bilde av meg, jeg er så digg at kamera sprekker og bloggen EKSPLODERER. not.

Snakkes om 4 minutter, når jeg legger inn et nytt innlegg om IKEA FAMILY.

syk som en mann

Ja nå har jeg blitt syk gitt. Syk på Solborg. Enda en ny og spennende opplevelse jeg har hatt til nå å prøve. Hvordan kan Henriette ha blitt syk tenker du kanskje nå. Hun som er så rå må jo ha bedre immunforsvar enn Lars Monsen, og jovisst har jeg det. Problemet mitt er ikke immunforsvaret, det er karma. Jeg og karma gikk i samme barnehage, og jeg tror jeg brukte det som jevnlig mobbeoffer. Nå får jeg igjen. HVER gang jeg skal skryte opp om at jeg aldri blir syk og at Paracett er for pingler, så kommer det som et blitzregn og slår meg ned. Og da blir jeg ikke litt syk, jeg blir ikke bare syk som et vanlig menneske. Jeg tenkte lenge over hvordan jeg skulle sammenligne nivået på syken min med noe, men det eneste fornuftige jeg kom på var som en mann. Jeg har tett nese, vannkopper på øyeballene, piggtråd i halsen, fjortisfest i ørene, kreft i øyenbrynene, downs i barten, AIDS i håret og HIV i tannkjøttet. Og er like hjelpesløs som en mann når han blir syk.  OMG karma, det er 17 år siden, get over it already.

Jeg har nå ramset opp en del sykdommer jeg tror det kan være, men jeg er ingen lege. Jeg har ikke doktorgrad i snørr, jeg bare vet at siden ikke er grønt så er det ikke betent. Enda. Men jeg har tatt et bilde, så hvis en av dere som leser bloggen slavisk er lege, sykepleier, doktor, kirurg eller ortoped (jeg vet ikke forskjellen, men uansett), så setter jeg pris på om dere kan stille en diagnose ut i fra det dere ser. På forhånd takk.

Det har seg nemlig sånn at mange tror de automatisk blir mye friskere hvis de vet hva som feiler dem. Eh, nei? Hvis du har vondt i tåen og går til legen, så ender du som regel opp med å bruke 500 kroner på å bekrefte at du har vondt i tåen. En ape med et stetoskop og downs skulle greid å komme frem til samme konklusjon. Jeg tror ikke at om noen forteller meg at jeg har betennelse i hårrøttene, så blir jeg fortere frisk enn om jeg ikke vet det. Forskjellen er at da tror alle andre deg. Det er derfor man egentlig går og undersøker seg. For at man skal kunne svare riktig når andre spør hva som er galt. For hvis du ikke har fått bekreftet av en fagorientert at du har feber, så kan du heller ikke skryte på deg å ha det.

ha en SYKT fin dag. k9z. Feberfantasier ftw.

S to the K to the A to the T to the E

Hallooooo bloggen!

Neida.

Nå har jeg ikke oppdatert på 40 år, så nå tenker jeg at resten av verden tror at det ikke skjer en dritt her i det lille minisamfunnet jeg har bosatt meg i. Da kan jeg fortelle at dere tar FEIL. Her skjer det så mye kult at jeg ikke har hatt tid til å skrive det ned. Nå har jeg vasket fellesvask liksom, Ole-Jakob og meg selv har vår egen lille fest hver gang vi får vaske i svømmehallen. Og siden vi er kretsmestre i hurtigvasking har jeg litt tid å slå ihjel før gangsamling, der nazi-ganglederen vår Audhild skal sjefe litt rundt på oss. 

Jeg har ikke tenkt til å bruke 150 sider på å fortelle om alt som har skjedd siden sist, men i stedet skal jeg bli MYE flinkere til å oppdatere jævlig. Jeg mener jevnlig. 

Dette innlegget skal i hovedsak inneholde bilder fra spontan-photoshooten ved bioparken, og siden jeg elsker meg selv over alt på jord er det hovedsaklig bilder med meg på. Nå når jeg ser bildene forstår jeg hvorfor jeg har blitt dødssyk og fått AIDS og sånn. På bilde nr 3 der driver Hanna og puster meg rett i ansiktet, så det er ikke så fryktelig rart at jeg har blitt smittet. 

Ellers så har jeg litt lyst til å si hva vi har gjort på i kjappe trekk likevel. Bare lurte dere nemlig. Vi har fått surfet et par ganger, noe som var veldig kjekt. Har ikke fått bilder derfra enda, men etter høstferien skal jeg nok greie å slå klørne mine i noen. Jeg bare er litt usikker på om bilder av meg i våtdrakt egner seg på internett, blir så fryktelig slitsomt når randoms begynner å sende fanpost og frierbrev og sånn. For jeg er virkelig et syn for guder i den drakten. Har så smått begynt å gå med den på byn, men ble faktisk for mye oppmerksomhet selv for meg. Ellers går det mye i lek her i Solborg Barnehage. Fotball, slåball, rød & blå, treningsstudio osv osv. Så nå er det gjerne lett å tenke at WOW så sprek og slank jeg kommer til å bli nå, men nei. Jeg er sikker på at jeg kommer til å være rund som en fitnessball når jeg er ferdig her. Makan til spisepress har jeg aldri opplevd. Is til dessert, bolle til kaffen, sjokolade til filmen og smågodt på sengen. Drittsted. 

Anyroad, her er et litt smågodt fra photoshooten (klarer jo ikke snakke om annet enn snop heller), enjoy!

Put your ass in the air

All them pretty colors

Welcome to the good life

Get out the way fo'me'nd my crew crew crew crew

Safety first

Alice in shadowland

Waka waka

Random just entered the building

Sunshine

Surf's up

Off the wall

Just hangin' here

Why so serious?

Stupid who?

Ha en fin dag sa Bjørn-Marit.