Blærekontroll ønskes

      Ja, du leste riktig. Blærekontroll ønskes. Det hadde vært fantastisk beyond oppfinnelsen med kollektiv transport å kunne kontrollere når man måtte på do. Jeg hadde begynt med de mest desperate stundene, som når du akkurat har gått fra et sted og er på vei hjem. Det er vinterkaldt ute, du setter deg på busstoppet og vet at nå er det 50 minutter til du ser en doskål igjen, og så kjenner du det. Du må så alvorlig tisse at du snur deg og leter litt smådesperat etter en busk og sjekker lommene for tørkepapir. (True story). Hvor enormt godt hadde det ikke vært da å kunne tenke: "Søren, jeg skulle gått før jeg gikk derfra. Jaja, hoooold it, tar det senere."? Istedetfor må vi presse de få ledige hjernecellene som ikke er i full sving med å konsentrere seg om å holde igjen, til å tenke på noe annet så vi kanskje glemmer at nå er det ikke lenge igjen før det går galt. Det er greit, det fungerer som regel, men akk så slitsomt.

     Dernest i køen er selskapsblæren. Den finnes ikke hos meg. Blæren min ter seg like bra i et selskap som Shrek på extacy, om ikke verre. Det problemet hadde forsvunnet.

     Etter å ha vendt meg til denne goden hadde den nok blitt misbrukt på det sterkeste. "Oi, jeg må visst på en liten toalettvisitt. Nei, nå lå jeg godt her. Kanskje jeg sovner. Tar det i morgen. Gooood bye tissepress."

     Nå lever jeg ikke i forventning at dette skal bli mulig i nærmeste fremtid. Eller noensinne. Men jeg lever i håp om at en vakker dag skal man kunne tisse når det selv passer seg.