Første innlegg i bloggen, og kameraet er vekke. Ikke at jeg hadde tenkt å legge ut bilder, men det første innlegget endte opp med å handle om at det har forsvunnet. Kameraet bryr jeg meg særs lite om, det er mer innholdet jeg skulle likt å finne. Der er bilder helt fra skarverennet med min kjære mor og gjennom hele sommerferien. Mange bilder, mange gode minner. Jeg støvsuger den hybelkaninen som har stjelt det kameraet, I kid u not!
For det har seg nemlig slik, at jeg mister aldri noe. Det forsvinner. Og jeg ødelegger aldri telefoner. De møter asfalten. iPhonen min møtte asfalten, og da jeg lånte pappa sin nye iPhone siden han ikke bruker den, så drakk den seg sanseløs og møtte asfalten den og. For en oppførsel. Nå har den fått et cover på seg, som ødelegger halve vitsen med iPhone, nemlig designet. Litt sent nå kanskje, men hey. Bedre å være føre var... nei, feil! Bedre sent enn aldri! Sånn var det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar