Etter min oppfatning er det flere stadier innen det å være kristen. Jeg mener ikke at det er poengdømming, så hvis du drikker og lyver, men har en bibel i nattbordskuffen er du på en vag treer, mens avholdsmennesker som går i kirken hver søndag og begynner svaret med et hvert spørsmål med "I følge Guds ord..." scorer full pott på en tier, men noen har Bibelen med i sin hverdag litt mer enn andre som sier seg kristne. Men selv de som er nesten ett hundre prosent bibeltro tar ikke alt bibelen sier bokstavelig.
Noe som alltid har forundret meg er hvem som egentlig bestemmer hva som fortsatt gjelder, og hva som er utgått på dato når det gjelder Guds brukerveiledning til livet. Gud? han har jo ikke latt seg høre fra på mangfoldige tusen år. Før stakk han gjerne hodet ned fra skyene "Ok, Noa, her er saken: Du skal samle sammen to av hvert dyr og lage en utrolig stor båt." Senere må han ha tenkt at nok er nok, og trekt seg tilbake.
Men er det i Guds fravær greit å bare stryke en del av de lovene og reglene han har lagd? Blir ikke det litt respektløst? Hvordan kan menneskene bestemme hva som skal og hva som ikke skal gjelde i Bibelen? Blir ikke denne "dette gjelder, dette gjelder ikke-holdningen" en innrømmelse av at Bibelen aldeles ikke er Guds ord eller en über hellig skrift, men derimot noe noen ikke så lite maktsyke menn lot seg skrible ned for å herje litt med menneskene som ikke hadde gjort seg skyldig i annet enn å være litt vel naive?
Til dere som mener det er syndig å være homofil fordi det står i Bibelen, vil jeg gjerne bruke anledningen til å minne om en rekke andre ting som står skrevet der, og som jeg har en følelse av at man rett og slett ignorerer. Gud har ikke gitt beskjed om at det er er lov å ignorere disse reglene, så til han lar høre fra seg syns jeg vi bare skal sette i gang. Får da være måte på slacking.
Andre Mosebok, kapittel 22, vers 16:
Når en mann forfører en ung pike som ikke er forlovet, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone.
Vel, for å si det sånn. Jeg har ikke sett mye til verken gifterier eller betalinger, så der skurrer det noe for meg hvertfall. Når det kommer til drap, sier jo de ti bud ganske klart at man ikke skal slå i hjel, men ingen regel uten unntak!
Andre Mosebok, kapittel 31, vers 14:
Den som vanhelliger sabbaten, må dø. Hver den som gjør noe arbeide på den, han skal utryddes av sitt folk.
Dette er jo et helt fabelaktig grunnlag for å forsvare seg mot blind vold. "Joda, ærede dommer, det er riktig at jeg overfalt offeret og stakk ham til døde med en 17 cm lang samekniv, men han sto faktisk i kassen på 7/11, og det på en søndag. Kan jeg gå nå?"
Ellers er her en liten advarsel til alle dere prestedøtre der ute.
Tredje Mosebok, kapittel 21, vers 9:
Når en prestedatter vanhelliger seg ved å drive utukt, vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes."
Prestesønner derimot, kan fly rundt på alt på to bein. Det sier den ingenting om.
Ellers informeres det også om at Trollkvinner skal brennes, og de som har hatt sex med okser er det også helt greit å fyre opp under grillpølsene (2. Mos., kap 11, v. 18-19).. Det er strengt forbudt å sette ut falske rykter (2. Mos., kap. 23, v. 1). Dverger kan ikke bli prester (3. Mos., kap. 21, vers 20), og dersom du på noe som helst tidspunkt er blitt skadet i pungen kan du bare legge fra deg tanken om å bli prest (3. Mos., kap. 21, vers 20). Dersom en kvinne føder en datter er hun uren i to uker, og må ofre en dueunge for at alt skal bli som før (3. Mos., kap. 12, vers 5-6).
Så alvorlig talt, skal altså dette med mann vs. mann være gyldig, mens alt det andre skal avfeies som dumt og gammeldags? Alt eller ingenting, for Gods sake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar