Ikke et veldig skummelt halloweenkostyme, men noe pinlig. Pinlig nok til å få det på trykk på nettet. Akkurat hva jeg var er jeg ikke helt sikker på, fant redningsvesten og tok det derfra. Å gå kledd sånn når en går sammen med andre er helt greit. Folk snur seg og ler litt og kommer med kommentarer, men da har du noen å le av det med. Det stykket hjemmefra og ned til byn alene derimot, det var en heller pinlig affere. Jeg kunne jo ikke ta av meg vesten og bære den heller. Skal det være, så skal det være.
Det begynte med at jeg gikk mot busstoppet. Det måtte så klart være folk der, og disse så ut til å synes vesten var heller fasinerende. Verre ble det da bussen kom og var rimelig full med folk. Ikke klarer du å la være å le heller vet du, når folk ser rart på deg og lurer på hva i alle dager du tenkte på da du kledde på deg før du gikk hjemmefra.
Da vi endelig ankom stedet var det greit, da føler man seg ikke så alene om å se noe anderledes ut. Men en ting er sikkert, en mister all identitet når en går kledd sånn. Det er ikke så nøye hva du heter, for du blir kalt "Redningsvesten" resten av kvelden likevel. Eller "Sailorboy". Den siste syns jeg var heller unødvendig. Jeg hadde sløyfe i håret og alt. Jeg talte 9 ganger jeg ble kalt sistnevnte i løpet av kvelden, men sånn er nå det. All oppmerksomhet er oppmerksomhet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar