surfecamp og racerbil osv

Halla blågg.

Nå ligger jeg i sengen min. Nei, ikke i lånesengen "hjemme" i Solborg Minisamfunn, men i sengen MIN. Egentlig er det ikke så fett, for noe sier meg at Rikke har brukt den mens jeg var vekke, for den er full i svarte hår. (Rikke er en hund, ikke en søster btw). Så det blir jo ekkelt å sove på. Men jeg gidder ikke skifte, for jeg får ikke sove lengre enn til 03:45 uansett. I morgen bærer det nemlig avgårde til Viva La France. Det blir digg å få litt repetisjonsinnføring i læren om hvordan solen fungerer. Såvidt jeg husker var det sånn at temperaturen steg ved dens nærvær, men jeg er ikke sikker, så gleder meg til å la kunnskapen om dens funksjoner komme strømmende tilbake til hjernecellene mine. Dessuten kan ikke den kommende natten bli noe særlig mer ubehagelig enn nattens erfaring likevel. 

SØRFEKÆMP.

Opp alt for tidlig, alt for klein, alt for hurtig frokost, og alt for sen i gang med pakkingen. God start på dagen, rutiner er nemlig best å holde for ikke å komme ut av system under stress. Jeg glemte et par uvesentlige ting som rødsprit til stormkjøkken osv osv, men det kan skje den beste. Vi gikk jævlig langt, hadde en digg dag i bølgene, og gikk jævlig langt tilbake. Tror jeg må bli litt mer rutinert på å bære det brettet. Eller be om et mindre ett. Finnes det ikke sammenleggbare surfebrett? Uansett så var det herlig å få surfe i sol for en gangs skyld. Hvis man kan kalde det surfing da. Jeg synes det minner mer om kollektiv synkronsvømming utført av multihandikappede landkrabber over vannets overflate, men det er gjerne litt mindre tungvindt å bare si surfe. Ellers gikk vi en fin tur på stranden, romantisk kan det nesten kalles. Der ble det tatt mye bilder som jeg gleder meg til å få slå klørene mine i. Middag laget vi, bål ble tent, det ble spilt gitar, lekt leker og alt som henger med på kollektiv-synkronsvømming-utført-av-multihandikappede-landkrabber-over-vannets-overflate-camp.

RESERBIL.

Det var faktisk tragikomisk å si farvel. Tragisk fordi det var oppriktig trist å dra fra alle, komisk fordi det var trist. Vi har kjent hverandre en måned, og treffes igjen om en uke. Lattis, men dødstrist. Mange av oss treffes faktisk igjen allerede torsdag, når Adventure skal lære Oslo å feste, men trist var det lell. Jeg greide å lokke med meg Magnus og Daniel inn i bilen min med litt sjokolade, så jeg hadde selskap på vei til Bergen. Det var digg, med Bompibjørnene på full guff, bassen på og vinduene ned. Akkurat litt over fartsgrensen. Søren og at jeg har mistet Wunderbaumen ass. Herlig å se familie og hund igjen, men var aller mest glad for å se strykejernet. God bless the dude that invented the strykejern. Det har vært dypt savnet, og jeg har hatt en heller orgasmisk seanse med bluser og skjorter og topper og bukser og det digge jernet. 

Hei, jeg heter Martha. Velkommen til nabolaget mitt. Jeg bor i 3. vogn til venstre.

Sunshineface.

En dejlig gjeng.

Waschera?