på europaturné uten pass

Bon Soir Mon Blog.

PS.: dette innlegget inneholder svært dårlig språkbruk, og egner seg dårlig for svakhjertede, gravide og barn under 8 år. 

04:18

El Papi: "Eh, det er 12 minutter til taxien er her, skal du stå opp?"

Henriette: "Hva i §!"#$%&&&$&//##/(/&%$&/()=(/&%$#%&/)(/%)/&& skjedde med vekkerklokken jeg hadde på for en halvtime siden??"

04:29

El Papi: "Har du kontroll på penger og pass nå?"

Henriette: "!"#$%&(/%#&%$&(&$%(&/$(&$&#%$#&%#/(&%$/%$#%$&%$&%$, passet ligger i en hvit horeeske på kukpulten min, på fitterommet mitt, i helvetesblokken min, i Rævstavanger.

Fin start på dagen. Horepolitiavdelingen på Flesland åpner naturligvis ikke før 07:00, så å få tak i nødpass er jo out of question. Så Not So Happyface tar utfordringen og reiser til Frankrike uten pass. Og uten tilstrekkelig sminke og pakket koffert grunnet forsovelsen. (Som er et ord skremmende likt Forlovelsen, med skremmende forskjellig betydning). Det gikk jo natuligvis helt strålende, mht til at jeg sitter i sofaen i den awesome Penthousen i Viva La France for øyeblikket. Om jeg kommer meg hjem er et annet spørsmål, men her er jeg langt mindre bekymret. Supertrist å måtte bli igjen, I think not. Så den tid, den sorg. 

Etter en chill dag med lunch i gamlebyen Vence, film med bror på sengen, middagshvil og kveldsmat og kort med familyen, samt litt påfyll i sminkevesken fra Tax Free'n har humøret bedret seg betraktelig. Noe som hjalp veldig var den psykotiske stalkeren vi fikk under lunchen som gikk frem og tilbake langs bordet vårt og snakket til seg selv. Jeg legger ut et bilde slik at de som kjenner til ham kan fortelle meg hvem det er og gi meg nummeret. Jeg er forelsket.

Hvis du har sett han søte til høyre, så send en mæil. Ellers er de andre bare dekorasjon på bildet.

Søskenkjærleik.