I've got nothing against God. It's his damn fanclub I can't stand.

Nå har jeg ikke blogget på evigheter, og jeg føler meg helt tom inni meg. Det er som om livet mitt har mistet en vesentlig ingrediens, og jeg ikke har visst hvordan jeg skal fungere uten. Eller så har jeg bare glemt det fordi jeg har hatt bedre ting å gjøre på.....som å se snart tre rake sesonger med Grey's Anatomy! Jeg ante ikke hva folk snakket om da de var hektet på dette for snart 80 år siden. Jeg tenkte for det meste "DØØØØHHH GIBBL GIBBL GURGLE SIKLE MEEEEHHHUUUUEEELLL". En døll sykehusserie der alle roter seg bort i alle og mennesker overlever på mirakuløst vis fordi legene utvikler overnaturlige krefter mellom all sexen de får. Hvem visste at et sånt konsept kunne være SÅ fetchy? Jeg er så evig takknemlig for at jeg er singel, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ha lyst til å sitte å se episode etter episode, for så å bli skuffet fordi de på sykehuset har enormt mye mer spennende forhold enn vi har. Ja, altså, hvis en frøken er midt i en episode når en herre prøver seg, og får avslag, og årsaken er hva som helst, så er det ikke den virkelige årsaken. Den virkelige årsaken er at hun virkelig vil se ferdig den episoden. Og hvis du blir nedvalgt for en episode hun kan trykke på pause i og se ferdig dagen etter, ja, så er det ikke all that great. Sorry to break the news for alle dere som tror på at kvinner kan ha mensen annenhver uke, og at migrene kan komme og gå som pickaboo i en eske.

I dag har det vært "Impuls" på skolens område og omegn. Jeg skal ikke late som jeg kan forklare hva det egentlig er, men jeg kan fortelle hva det innebærer gjennom mine øyne. Det første som møtte meg var gladkristne mennesker. Mange av de, og tidlig på morgenen. De ville (med høy, skjærende, overhyggelig og nærmest syngende stemme) vite hvor gymsalen var. Så jeg ga de direksjonene til svømmehallen, og håpet på de tok det som et tegn på at de skulle prøve å gå på vannet, og druknet i vannet og bæsjen til de som har bæsjet i bassenget (true story). Jeg er nå ubeskrivelig glad for at jeg har vært for slapp til å dra meg opp i det vannet enda. Så hang det megastore plakater på inngangsdøren til bygget mitt. BØNNEMØTE I AMFIET. Wohooo. Innenfor sto det en liten gjeng med forvirrede små mennesker med regulering og alt for mye entusiasme til å lete etter bønnemøte og til at klokken var sovetid. Det jeg derimot var takknemlig for, var at til min store overraskelse var det ingen av de som hoppet på meg, overfalte meg og ville vite om, og deretter endre mitt forhold til Gud. Det har skjedd mer enn én gang i mine 6 år på kristen privatskole for å si det sånn. På kiwi var jeg vitne til det største krakket kristendommen noensinne har hatt. Dagens nøtt: Hva får man hvis man kombinerer verdens to største katastrofer?

Svar: En religionsonepiece.

Jeg har spurt før, og jeg spør igjen; Hva gjør denne vrangforestillingen så mye mer attraktiv enn alle de andre? Det er en tanke og en tro om at noe overnaturlig som ikke på noen måte kan bevises eksisterer, og får en til å endre oppførsel og tankegang rundt denne troen. En dag på Sandviken sykehus, og en finner fler enn dette tilfellet av vrangforestillinger. Men hva er det som gjør at Geir Ronny blir innlagt fordi han tror at usynlige alver prater til han og forteller han hva han skal gjøre, og det innebærer å rane en butikk i ny og ne, og må sitte der resten av livet, mens Tulla Amdulla som tror at usynlige Allah prater til han og forteller han hva han skal gjøre, og det innebærer å sprenge seg selv og femti mennesker i ny og ne, blir hyllet av millioner?

"When one person suffer from a delusion, it's called insanity. When many people suffer from delusion, it's called religion."